Storm
Storm (fra norrønt stormr) er et uttrykk for styrken til vind sterkere enn kuling, men «svakere» enn orkan – med fart fra 20,8 m/s (41 knop) til 32,5 m/s (63 knop). Dette gjelder middelvind i en periode på ti minutter. Vindkastene er som regel betydelig sterkere. Under brannen i Flatanger 2014 var f.eks. vinden tidvis så sterk at mannskapene måtte ligge på bakken mens de slokket for ikke å blåse overende.[1]
Gradering av storm
[rediger | rediger kilde]Det er tre graderinger av storm: Liten storm, full storm og sterk storm.
- Liten storm er vind fra 20,8 m/s til 24,4 m/s (41–47 knop), og nivå 9 på Beauforts skala.
- Full storm er vind fra 24,5 m/s til 28,4 m/s (48–55 knop), og nivå 10 på Beauforts skala.
- Sterk storm er vind fra 28,5 m/s til 32,5 m/s (56–63 knop), og nivå 11 på Beauforts skala.
Så sterk vind som storm kan føre til ødeleggelser, spesielt om den oppstår i områder som sjelden har så kraftig vind. På havet blir det dannet store bølger. Med full og sterk storm i en lengre periode over en fri havstrekning (eller på de aller største innsjøene, som Øvresjøen i USA) kan en få signifikant bølgehøyde opp mot 15 m. Bølgehøyder over dette er svært sjelden. Bølgene blir ikke nødvendigvis høyere i vind av orkanstyrke. Årsaken til dette er at vindkraften blir så stor at bølgene blir presset sammen, og dermed blir det mindre bølgehøyde.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Ordet storm var i bruk allerede i norrønt i form av stormr (urgermansk *sturmaz). Det finnes i mange germanske språk og som lånord i fransk og italiensk. Opprinnelsen skal finnes i urindoeuropeisk *stur-mo-, omrøring, ødeleggelse[2] (jf. styr i lignende betydning).
Storm i Norge
[rediger | rediger kilde]Vind av storm styrke er langt fra uvanlig i Norge, men det skjer hovedsakelig langs kysten eller i fjellet. Storm oppstår oftest om vinteren og høsten da lavtrykkene er på sitt kraftigste. 43 av 44 navngitte ekstremvær fra 1995 til 12. januar 2017, med vindstyrke full storm eller mer, inntraff i perioden oktober–mars. Et unntak var «Lena», som 9. august 2014 gav full og til dels sterk storm på kysten av Vestlandet. Flere meteorologer understreket at så sterk vind om sommeren var nettopp et unntak.[3][4] Mest utsatt er områdene nær Stad i vind fra sør og sørvest, og til dels Jæren i vind fra vest og nordvest. Årsaken til dette er Bernoulli-prinsippet, også kalt «hjørneeffekten». Når vinden blåser rundt et hjørne, blir luften presset sammen, og siden mer luft skal igjennom et smalere område enn i omgivelsene, øker vinden. Stad og Jæren er på sett og vis to av «hjørnene» i Sør-Norge. Værstasjonen på Kråkenes fyr i nærheten av Stad er den stasjonen som oftest måler vind av storm styrke.
Som regel får en bare storm ved vindretninger mellom sør, vest og nord, mens vindretninger mellom sørøst og nordøst sjeldnere gir så kraftig vind. Øst-Finnmark er derimot et unntak fra denne tommelfingerregelen. Under ekstremværet Narve i januar 2006 blåste det storm fra sørøst og øst i Nord- og Midt-Norge, noe som er svært sjelden. Dette førte til at steder som vanligvis ligger vernet fra stormene som normalt kan herje kysten fikk den kraftigste vinden, for eksempel Saltdal i Nordland og Verdal i Nord-Trøndelag. Under Brannen i Lærdal 2014 var det imidlertid liten sørøstlig storm i høyfjellet – og slik vind kan slå ned i dalen, ofte med uforminsket styrke, men mer turbulent.[5]
På andre språk
[rediger | rediger kilde]På andre språk brukes ikke nødvendig storm eller tilsvarende som på norsk.
Engelsk
[rediger | rediger kilde]På engelsk brukes storm ikke bare om vind av styrke 9 og mer, men ofte om det som på norsk kan kalles uvær (selv om det kan være forskjeller på britisk-engelsk og USA-engelsk). Eksempler på dette er thunderstorm (tordenvær)[6] og hailstorm (en plutselig og kraftig haglbyge).[7] I USA varsler meteorologene ofte ice storm hvis de forventer at underkjølt regn vil gi et islag på minst 6 mm (1/4"), uavhengig av vind.[8] Også på norsk brukes tropisk storm om en tropisk syklon, som ikke nødvendigvis gir sterkere vind enn stiv kuling. Denne fortolkningsforskjellen gjør at de som ønsker å lese tilsvarende artikkel «På andre språk» her i venstremargen,[hvor?] ofte vil finne artikler med noe annet innhold enn den norske.[klargjør] På engelsk brukes ofte windstorm om det som på norsk kalles storm. Styrke 10 på Beaufort-skalaen omtales også som whole gale på engelsk,[9] selv om National Weather Service i USA bruker storm om denne vindstyrken.[9]
Andre språk
[rediger | rediger kilde]- På dansk brukes stormende kuling om styrke 9, og storm om styrke 10.[10]
- På tysk brukes Sturm om styrke 8 og 9, schwerer Sturm om styrke 10, og orkanartiger Sturm om styrke 11.[11]
- På fransk brukes tempête og violente tempête om henholdsvis styrke 10 og 11.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ DSB-rapporten, s. 30
- ^ http://www.etymonline.com/index.php?term=storm
- ^ http://www.nettavisen.no/nyheter/ekstremvret-har-slatt-totalt-20-vindrekorder/8473269.html
- ^ http://www.tv2.no/a/5886349/
- ^ DSB-rapport, s. 25
- ^ http://www.nssl.noaa.gov/education/svrwx101/thunderstorms/
- ^ http://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/hailstorm
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. desember 2016. Besøkt 22. september 2017.
- ^ a b https://www.collinsdictionary.com/dictionary/english/whole-gale
- ^ http://denstoredanske.dk/Geografi_og_historie/Geografi/Naturgeografi/Vejrf%C3%A6nomener/Beauforts_vindskala
- ^ http://www.wetterkontor.de/de/bft_tabelle.html
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. september 2017. Besøkt 22. september 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Storms – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Storm – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Norske ekstremvær får navn», artikkel fra Meteorologisk institutt
- Brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya vinteren 2014. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Vindstyrke • Anemometer • Beauforts skala • Fujitaskalaen (utvidet) • Saffir–Simpson-skalaen • Tornado • Orkan • Storm • Kuling • Fønvind • Fallvind • Anabatisk • Katabatisk • Sjøbris |  | |