Sthaviravāda
Sthaviravāda eller sthavira nikāya (sanskrit: «sekten til de eldre»; tradisjonell kinesisk: 上座部 eller 上坐部, pinyin: shàngzuò bù) var en av de tidlige buddhistiske skolene.
På kinesisk var den også kjent som tāpílíyǔ bù (他毘梨與部), sùdé (宿德, «eldre virtuose munker»), lǎosù (老宿, «lenge disiplinerte»), tāpílì (他毘利) og tǐpílü bù (體毘履部) og xītābìluóluǒ níjiāyé (悉他陛攞尼迦耶).
Splittelsen mellom sthavira nikāya og mahāsāṃghika under det andre buddhistiske konsil førte til det første skisme i det buddhistiske munke- og nonnefellesskapet (Sangha).[1]
Den nåværende skolen Theravāda på Sri Lanka og Sørøst-Asia betrakter seg selv som direkte etterfølgere av Sthavira nikāya.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Harvey, Peter (2013). An Introduction to Buddhism: Teachings, History and Practices (2nd ed.). Cambridge, UK: Cambridge University Press. pg. 89-90.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Digital Dictionary of Buddhism (4. august 2015). Digital Dictionary of Buddhism: Indian School Names Index [updated: 8/4/2015]. Digital Dictionary of Buddhism, buddhism-dict.net.