Hopp til innhold

Statens pensjonsfond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Statens pensjonsfond
Etablert1. januar 2006[1]
Forgjenger(e)Statens pensjonsfond Utland[2]
Eier(e)Finansdepartementet
LandNorge
Forvaltningskapital10 000 000 000 000 NOK (oktober 2019)
Nettsted Offisielt nettsted (en) · Offisielt nettsted (no)

Statens pensjonsfond er et norsk statlig investeringsfond. I mai 1996 foretok Finansdepartementet det første innskuddet på kontoen til det som da het Statens petroleumsfond. Fondet skiftet navn til Statens pensjonsfond – Utland ved inngangen til 2006, men den overordnede funksjon og investeringsstrategi er videreført. Aksjeinvesteringene foretas i henhold til mandat som et indeksnært fond, altså tett opp mot hvordan et indeksfond ville investert.

Dette var en overbygning over Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. De to delene av Statens pensjonsfond kalles Statens pensjonsfond utland (SPU), allment kjent som oljefondet, og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Formålet med Statens pensjonsfond er statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å sikre langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Finansdepartementet har ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er delegert til Norges Bank, som plasserer midlene i samsvar med retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Avdelingen Norges Bank Investment Management (NBIM) står for den operative forvaltningen av fondet, mens hovedstyret i Norges Bank har rollen som styre. Statens pensjonsfond Norge forvaltes av Folketrygdfondet.

Statens pensjonsfond Norge

[rediger | rediger kilde]

Statens pensjonsfond Norge (SPN) forvaltes av Folketrygdfondet med det til hensikt å gi best mulig avkastning over tid. Kapitalen investeres i verdipapirer som aksjer og obligasjoner i Norge, Danmark, Finland og Sverige innenfor de rammene Finansdepartementet har gitt gjennom mandat. Folketrygdfondet tar sine investeringsbeslutninger på selvstendig grunnlag.

Statens pensjonsfond Norge inngår sammen med Statens pensjonsfond utland (SPU) i Statens pensjonsfond. Formålet er statlig sparing. Statens pensjonsfond Norge er et «lukket fond». Det vil si at det ikke tilføres nye midler, men at avkastningen legges til fondet.

Statens pensjonsfond utland

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Statens pensjonsfond utland (SPU), tidligere Statens petroleumsfond, ble opprettet 22. juni 1990 og har som formål å forvalte den norske finansielle formuen som stammer direkte fra petroleumsvirksomheten. Knut Kjær ledet Statens pensjonsfond utland frem til nyttår 2008, da Yngve Slyngstad tok over.

Fondet tilføres hvert år inntekter som tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, samt avkastningen av fondets formue. Fra fondet blir det trukket et beløp som går med til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Dette beløpet skal i henhold til handlingsregelen tilsvare forventet realavkastning, som inntil 2017 ble anslått til 4 prosent av fondet ved inngangen til budsjettåret. Økonomiske vurderinger tilsa i 2017 en noe lavere avkastning fra da av, og anslaget for fondsavkastningen ble da satt ned til 3 prosent.[3]

Forslaget om en fondsløsning ble diskutert av regjeringen Willoch i midten av 1980-årene, men møtte motstand fra det såkalte Tempo-utvalget ledet av den daværende visesentralbanksjef Hermod Skånland. I 1985 var Finansdepartementet også motstander av videre utredning av en fondsløsning, men en utredning ble støttet av finansminister Rolf Presthus og statsminister Kåre Willoch.[4]

Tanken om å opprette et petroleumsfond kan spores minst tilbake til utvalget som forfattet NOU 1988:21 «Norsk økonomi i forandring. Perspektiver for nasjonalformue og økonomisk politikk i 1990-årene», også kjent som «Steigum-utvalget». Det norske oljefondet er i internasjonal særstilling når det gjelder forvaltning av fellesskapets formue, og har høstet internasjonal anerkjennelse for sin åpenhet når det gjelder de faktiske investeringer fondet foretar.[5]

Finansdepartementet er den formelle eier av Statens pensjonsfond utland og har det rettslige ansvaret for forvaltningen av fondet, mens Norges Bank har ansvaret for den operative forvaltningen (i samsvar med retningslinjer gitt av Finansdepartementet), og det er Norges Bank Investment Management som har dette arbeidet. Fondets midler anbringes som innskudd på konto i Norges Bank. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av Finansdepartementet.

Det er staten ved Finansdepartementet som formelt tar de overordnede beslutningene om strategi, som hvor store deler av fondet som skal plasseres i ulike eiendeler som aksjer, obligasjoner og eiendom. Dette valget vil over tid bestemme mer enn nitti prosent av fondets avkastning og risiko. Alle fondets midler er investert i utlandet. Sommeren 2007 vedtok Stortinget at 60 prosent av fondet skal investeres i aksjer mens 40 prosent skal settes i rentebærende verdipapirer. I mars 2010 fikk fondets forvaltere et mandat til å investere i eiendom. Målsetningen er å redusere renteinvesteringene med 5 prosent av fondskapitalen, og sette dette i eiendom. Statens pensjonsfond utland har oversikt over hvor stor andel av investeringene som blir foretatt i grønne fond.[trenger referanse]

Det første innskuddet i oljefondet på nesten 2 milliarder kroner ble gjort 30. mai 1996, av daværende finansminister Sigbjørn Johnsen,[6] og i løpet av de første 20 årene ble det overført nær 3 500 milliarder kroner til fondet. Siv Jensen ble i 2016 den første finansminister som foretok et uttak fra fondet. Uttaket på 6,7 milliarder ble offentliggjort i statsregnskapet og ble begrunnet med reduserte inntekter til staten som følge av den lave oljeprisen.[7]

Koronaåret 2020

[rediger | rediger kilde]

I statsbudsjettet for 2020 var det planlagt å bruke ca. 240 milliarder kroner fra fondet. I det nye forslaget til statsbudsjett ble dette økt til drøyt 430 milliarder. Dermed tok man ca. 190 milliarder ekstra fra fondet for å dekke de ekstra utgiftene på grunn av den pågående Koronaviruspandemien og andre endringer fra året før.

Dette bryter hovedprinsippet i handlingsregelen, som sier at man maks skal bruke 3 prosent av fondet årlig.[8]

Kontorer

[rediger | rediger kilde]

Oljefondet har 540 ansatte fra 38 land. De ansatte er fordelt på fem kontorer i Oslo, London, New York, Singapore og Shanghai.[9]

Historiske tall

[rediger | rediger kilde]
Verdi av fondet i milliarder (juni 2017)

Verdien av oljefondet ved utgangen av året.[10]

År Verdi1 Økning Overføring1 Kronekurs Avkastning
1996 47,6 47,6 16,2 % 10,8 %
1997 113,4 138,2 % 60.9
1998 171,8 51,5 % 32.8
1999 222,4 29,5 % 24,2 1,7 % 13,5 %
2000 386,4 73,7 % 149,9 3,7 % 2,6 %
2001 613,7 58,8 % 251,3 -4,0 % -2,2 %
2002 609,0 -0,8 % 125,4 -16,4 % -4,8 %
2003 845,3 38,8 % 103,9 6,7 % 15,0 %
2004 1016,4 20,2 % 138,2 -5,8 % 9,7 %
2005 1399,1 37,7 % 220,3 3,5 % 12,5 %
2006 1783,7 27,5 % 288,3 -2,0 % 8,9 %
2007 2018,6 13,2 % 313,7 -8,6 % 4,2 %
2008 2275 12,7 % 383,8 25,1 % -31,4 %
2009 2640 16,0 % 169,4 -18,4 % 26,9 %
2010 3077 16,6 % 182,0 -0,3 % 10,0 %
2011 3312 7,6 % 271,2 1,6 % -2,8 %
2012 3816 15,2 % 276,3 -6,6 % 13,5 %
2013 5038 32,0 % 239,0 7,6 % 18,1 %
2014 6431 27,6 % 147,1 13,9 % 10,8 %
2015 7475 16,2 % 42,5 10,4 % 5,2 %
2016 7510 0,5 % -105,2 -4,1 % 6,0 %
2017 8488 13,0 % -64,5 0,2 % 13,7 %
2018 8256 -2,7 % 29,1 2,6 % -5,7 %
2019 9742 18,0 % 3,8 3,0 % 14,9 %
  1. i milliarder kroner.

Milepæler

[rediger | rediger kilde]

9. oktober 2023 rundet fondet nitten tusen milliarder kroner i verdi.

Oljefondet 1998 - 2022

Angir første dato da fondets verdi passerte angitt verdi, og tar ikke hensyn til om verdien senere har sunket under denne verdien igjen (for så eventuelt passere den på ny). Norges folketall er angitt for nærmeste kvartal, som angitt av Statistisk sentralbyrå. Kursen på USD er hentet fra Norges Bank.

Dato NOK1 Folketall2 Per capita NOK2 Tid siden forrige NOK/USD Verdi i USD1 Per capita USD3 Ref
30. mai 1996# 2 4,37 0,0 - 6,56 0,3 0,0 [6]
5. desember 2004 1 000 4,60 0,22 8 år 6 mnd 6 dager 6,06 165,0 35,9 [11]
31. oktober 2007 2 000 4,75 0,43 2 år 10 mnd 26 dager 5,39 370,9 78,1 [12]
19. oktober 2010 3 000 4,85 0,62 2 år 11 mnd 19 dager 5,89 509,0 104,9 [13]
25. februar 2013 4 000 5,06 0,79 2 år 4 mnd 6 dager 5,61 712,6 140,8 [14]
2. desember 2013 5 000 5,10 0,98 9 mnd 5 dager 6,14 814,5 159,7 [15]
27. november 2014 6 000 5,16 1,16 11 mnd 25 dager 6,89 871,0 168,8 [16]
18. mars 2015 7 000 5,18 1,35 3 mnd 21 dager 8,40 833,1 160,8 [17]
2. mai 2017 8 000 5,27 1,52 2 år 1 mnd 15 dager 8,59 931,1 176,7 [18]
2. april 2019 9 000 5,34 1,69 1 år 10 mnd 30 dager 8,61 1045,2 195,7 [19]
25. oktober 2019 10 000 5,36 1,87 6 mnd 23 dager 9,17 1090,4 203,4 [20]
17. november 2020 11 000 5,38 2,04 1 år 23 dager 9,06 1213,8 225,6 [21]
13. juli 2021 12 000 5,40 2,22 7 mnd 24 dager 8,70 1378,7 255,3 [22]
5. januar 2023 13 000 5,48 2,37 1 år 5 mnd 23 dager 10,12 1285,0 234,5 [23]
6. februar 2023 14 000 5,48 2,55 1 mnd 1 dag 10,25 1366,2 249,3 [24]
18. mai 2023 15 000 5,50 2,73 3 mnd 9 dager 10,83 1385,5 251,9 [25]
5. desember 2023 16 000 5,53 2,83 6 mnd 18 dager 10,90 1468,4 265,5 [26]
12. mars 2024 17 000 5,55 3,06 3 mnd 6 dager 10,51 1623,7 292,6 [27]
9. juli 2024 18 000 5,56 3,24 3 mnd 27 dager 10,62 1694,2 304,6 [28]
9. oktober 2024 19 000 5,57 3,41 3 mnd 10,76 1765,8 317,0 [29]

#Første innskudd, 1 Milliarder, 2 Millioner, 3 Tusen

Omkring halvparten (45%) av verdiøkningen skyldes at NOK har svekket seg mot USD, fra ca 6 kr i 2004 til 10,60 kr i juli 2024. Målt mot samme kurs (6,06 NOK/USD) ville verdien per 9. juli 2023 vært 10 600 og ikke 18 000 milliarder NOK. Differansen blir av enkelte omtalt som "luftpenger".[30]

Investeringene

[rediger | rediger kilde]

Pensjonsfondet består av internasjonale aksjer, obligasjoner og eiendom. Fondet er spredt ut over de fleste land, markeder og valutaer for å oppnå en bred eksponering mot global vekst og verdiskapning. Ved utgangen av 2018 var 66,3 % av fondet investert i aksjer, 30,7 % i rentepapirer og 3,0 % unoterte eiendomsinvesteringer.[31]

Finansdepartementet har besluttet at aksjeinvesteringene skal gradvis økes til 70 % av fondets verdi, og fondet har mandat til å investere opptil 7 % av fondets verdi i eiendomsmarkedet.[32] Aksjeinvesteringene foretas i henhold til mandat som et indeksnært fond,[33] altså tett opp mot hvordan et indeksfond ville investert.

Av investeringene i obligasjoner var 70 % lån til stater og relaterte institusjoner og 30 % lån til bedrifter. USA er den største lånetakeren, og per 30. september 2017 skyldte den amerikanske staten 570 milliarder kroner.[34]

Verdien på oljefondet var 8 256 milliarder kroner ved utgangen av 2018,[31] mens verdien av Statens pensjonsfond Norge var 239 milliarder kroner.

Oljefondets verdi passerte for første gang 10 000 milliarder 25. oktober 2019. Verdien er målt i norske kroner og når kronekursen går ned går fondets verdi opp. Dagen før, 24. oktober, var det 50 år siden Ekofiskfeltet ble påvist.[35][36][37]

Aksjer

[rediger | rediger kilde]

Aksjer er en eierandel av en bedrifts egenkapital. Sammenlignet med bankinnskudd så gir aksjeinvestering vanligvis høyere avkastning, men også høyere risiko. Siden oppstart av fondet har man økt eksponeringen mot aksjer jevnt og trutt fra å ha null aksjer før 1998 til å ha et mål om å ha 70 % av fondet i aksjer i 2017. Fondet er en betydelig global aktør, og eide per 1. januar 2020 1,5 % av alle børsnoterte aksjer i verden og, 2,6 % av alle børsnoterte aksjer i Europa.

Statsobligasjoner

[rediger | rediger kilde]

Statsobligasjoner er obligasjoner utstedt av land for å få tilgang til kapital. Det å investere i et lands statsobligasjoner er i praksis det samme som å gi landet et lån. Land utsteder statsobligasjoner for å stabilisere finansmarkedene, finansiere investeringer, betale ned gjeld, bygge opp valutareserver eller finansiere regjeringens aktiviteter. For et utviklingsland vil det å utstede statsobligasjoner være et viktig tegn på internasjonal kredittverdighet.[38]

I starten ble nesten hele SPU investert i statsobligasjoner. Aksjeinvesteringer ble introdusert i fondets portefølje i 1998. I 2006 ble det vedtatt at 60 % av fondet skal investeres i aksjer og 40 % i verdipapirer, deriblant statsobligasjoner.[39]

Ved utgangen av 2008 hadde SPU investert ca. 555 milliarder i 45 lands statsobligasjoner. 19 av disse landene var utviklingsland. Dette utgjorde i underkant av 1/4 av SPUs totale investeringer.[40] Investeringer i statsobligasjoner er ikke underlagt de etiske retningslinjer som styrer resten av fondets investeringer. Det har siden 2006 vært mulig for Finansdepartementet å stoppe NBIM fra å kjøpe statsobligasjoner fra et land, men dette må baseres på bred internasjonal konsensus. Et land har blitt ekskludert fra fondets investeringsunivers, og det var Burma i 2007. Frem til 2010 var SPU styrt av et eneste etisk krav: «Fondet kan ikke plasseres i rentebærende instrumenter utstedt av følgende stater: Burma. »[41]

I 2010 kom Finansdepartementet med et forslag om å endre retningslinjene til å kunne gjelde andre land enn Burma. Kravet for utelukkelse er imidlertid så strengt at Myanmar (tidligere Burma)fremdeles er det eneste landet som i praksis blir berørt: «Utelukkelse av statsobligasjoner utstedt av bestemte land bør bare besluttes der det er vedtatt omfattende FN-sanksjoner, eller andre internasjonale tiltak av stort omfang rettet mot et bestemt land og Norge har sluttet opp om tiltakene.»[42]

Investeringsprofil

[rediger | rediger kilde]

Investeringsprofil for oljefondet ved utgangen av året, beløp i milliarder kroner.[10]

År Verdi Aksjer Obligasjoner Annet1/Eiendom
1996 47,6 - - 47,6 100 % - -
1997 113,4 - - 113,4 100 % - -
1998 171,8 69,5 40,5 % 102,3 59,5 % - -
1999 222,4 93,6 42,1 % 128,8 57,9 % - -
2000 386,4 152,8 39,5 % 227,3 58,8 % 6,3 1,6 %
2001 613,7 246,6 40,2 % 362,9 59,1 % 4,2 0,7 %
2002 609,0 229,8 37,7 % 378,0 62,1 % 1,2 0,2 %
2003 845,3 359,6 42,5 % 484,1 57,3 % 1,5 0,5 %
2004 1016,4 416,3 41,0 % 600,1 59,0 % - -
2005 1399,1 582,3 41,6 % 816,7 58,4 % - -
2006 1783,7 725,9 40,7 % 1057,8 59,3 % - -
2007 2018,6 957,9 47,5 % 1060,7 52,5 % - -
2008 2275 1129 49,6 % 1146 50,4 % - -
2009 2640 1644 62,3 % 996 37,7 % - -
2010 3077 1891 61,5 % 1186 38,5 % - -
2011 3312 1945 58,7 % 1356 40,9 % 11 0,3 %
2012 3816 2336 61,2 % 1455 38,1 % 25 0,7 %
2013 5038 3107 61,7 % 1879 37,3 % 52 1,0 %
2014 6431 3940 61,3 % 2350 36,5 % 141 2,2 %
2015 7475 4572 61,2 % 2668 35,7 % 235 3,1 %
2016 7510 4692 62,5 % 2577 34,3 % 242 3,2 %
2017 8488 5653 66,6 % 2616 30,8 % 219 2,6 %
2018 8256 5477 66,3 % 2533 30,7 % 246 3,0 %
  1. 2000-1: Taktisk aktivaallokering; 2002-3: Miljøfondet.

Oljefondet som del av innbyggernes formue

[rediger | rediger kilde]

I et notat fra tenketanken Civita har økonomen Steinar Juel argumentert med at formuen i Statens pensjonsfond (oljefondet) bør sees som en del av norske borgeres formue, følgelig er inntektsfordelingen betydelig mindre skjev enn hva den ellers blir.[43] Juels argumentasjon har blitt imøtegått av forsker Rolf Aaberge og professor Kalle Moene,[44] sistnevnte hevder at de to (borgernes private formue og hver enkelts andel av oljefondet) må sees adskilt, og om de regnes sammen så «legger vi sammen epler og pærer».[45] Videre argumenterer Moene at om en skal se oljefondet slik, så kan en like gjerne se dets bidrag tilbake til samfunnet som en koppskatt, dvs. svært ulikt fordelt.[46]

Etikkrådet

[rediger | rediger kilde]

Etikkrådet i Statens pensjonsfond utland ble opprettet i 2004[47] og har som oppgave å vurdere om selskaper som det blir investert i, er i samsvar med fondets etiske retningslinjer. Rådet sender tilrådninger til finansdepartementet, som fatter beslutninger om selskaper som det ikke skal investeres i. I sin vurdering av hvilke selskaper som skal utestenges, brukes informasjon fra selskapenes hjemmesider eller de er bekreftet av andre kilder. Selskapene blir også anmodet om å offentliggjøre detaljer rundt sin virksomhet.[48] Etikkrådet evaluerer eller uttaler seg ikke om investeringer i statsobligasjoner.

Den 9. september 2008 fortalte HegnarOnline hvordan Statens pensjonsfond utland hadde plassert 270 milliarder kroner i aksjer notert på de amerikanske børsene.[49] Det viste seg blant annet at mye penger var plassert i volatile amerikanske banker og finansinstitusjoner, deriblant både Lehman Brothers (nå konkurs[50]), Fannie Mae og Freddie mac (begge kjøpt opp av den amerikanske staten[51]). Den 25. september 2008 ble det skrevet en artikkel i Dagbladet som hevdet at Statens pensjonsfond – utland per 31. desember 2007 hadde store eller små investeringer i minst 22 internasjonale gamblingselskaper, i alt verdt 1,85 milliarder kroner.[52]

I 2016 utelukket Norges Bank 52 kull-selskaper fra fondet.[53] I mars 2022 startet Regjeringen en prosess for å trekke Oljefondets 25 milliarder ut av Russland etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022.[54]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ verkets språk bokmål, oppført som Norges oljehistorie, www.sutori.com, besøkt 26. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://www.sutori.com/story/norges-oljehistorie--W5cNG2W1rsPYp4PLem3pGL3e; besøksdato: 26. oktober 2019; oppført som: Norges oljehistorie; verkets språk: bokmål.
  3. ^ Finansdepartementet (16. februar 2017). «Økt aksjeandel i pensjonsfondet og justert anslag for fondsavkastningen». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 18. oktober 2017. 
  4. ^ Terje Osmundsen (10. desember 2021). «Innlegg: Uten Kåre Willochs engasjement kunne ideen om et oljefond ha blitt kvalt før den så dagens lys». Dagens Næringsliv. Besøkt 10. desember 2021. «Forslaget om Oljefondet og avviklingen av «statsoljeselskapsmonopolet» vil stå sentralt i Kåre Willochs politiske ettermæle.» 
  5. ^ «IMF advarer mot Frps oljepengebruk» (på norsk). E24. 24. mai 2013. Besøkt 7. desember 2013. 
  6. ^ a b Statens pensjonsfond utland 25 år, nbim.no
  7. ^ «Første uttak fra Oljefondet». Dagens Næringsliv. 3. mars 2016. Besøkt 3. mars 2016. 
  8. ^ https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/1BkgBQ/paa-innsiden-av-oljefondet-tenker-aksjer-under-julemiddagen-forteller
  9. ^ https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/1BkgBQ/paa-innsiden-av-oljefondet-tenker-aksjer-under-julemiddagen-forteller
  10. ^ a b Norges Bank - Årsrapporter, nbim.no
  11. ^ Sigurd Bjørnestad (9. desember 2004). «Oljefondet har rundet 1 billion kroner» (på norsk). Aftenposten. Besøkt 2. april 2019. 
  12. ^ «2000 milliarder i Oljefondet» (på norsk). RA. 14. november 2007. Arkivert fra originalen 2. april 2019. Besøkt 2. april 2019. 
  13. ^ «Oljefondet har passert 3000 milliarder kroner» (på norsk). Nrk. 19. oktober 2010. Besøkt 2. april 2019. 
  14. ^ Ida Hanstad (25. februar 2010). «Oljefondet har passert 4.000 milliarder» (på norsk). E24. Besøkt 11. oktober 2013. 
  15. ^ Marius Lorentzen (2. desember 2013). «Oljefondet har nådd 5.000 mrd.: Nå er nordmenn nesten oljemillionærer» (på norsk). E24. Besøkt 2. desember 2013. 
  16. ^ Jostein Nissen-Meyer (27. november 2014). «Oljefondet har passert 6.000 milliarder kroner» (på norsk). E24. Besøkt 5. desember 2014. 
  17. ^ E24 - Oljefondet over 7.000 milliarder kroner (13.3.2015)
  18. ^ «Oljefondet passerte 8000 milliarder». www.dn.no (på norsk). Besøkt 3. mai 2017. 
  19. ^ «Oljefondet setter ny rekord - passerer 9000 milliarder milliarder». www.dn.no (på norsk). Besøkt 2. april 2019. 
  20. ^ «Milepæl: Oljefondet passerer 10.000 milliarder kroner». www.e24.no (på norsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  21. ^ «Ny rekord for Oljefondet – passerte 11.000 milliarder». www.e24.no (på norsk). 17. november 2020. 
  22. ^ «Oljefondet har passert 12.000 milliarder kroner for første gang». www.e24.no (på norsk). Besøkt 13. juli 2021. 
  23. ^ «Milepæl for Oljefondet: Over 13.000 milliarder». www.e24.no (på norsk). Besøkt 6. januar 2023. 
  24. ^ «Oljefondet passerer ny milepæl». www.e24.no (på norsk). Besøkt 7. februar 2023. 
  25. ^ Oljefondet passerte 15.000 milliarder kroner, e24.no
  26. ^ Oljefondet passerte 16.000 milliarder kroner, e24.no
  27. ^ Oljefondet passerte 17.000 milliarder
  28. ^ Oljefondet passerte 18.000 milliarder kroner, e24.no
  29. ^ Oljefondet passerer 19.000 milliarder, e24.no
  30. ^ Det gjelder å ikke la seg lure: Oljefondet er fullt av luftpenger, e24.no
  31. ^ a b Hovland, Kjetil Malkenes. «Første minus på åtte år for Oljefondet: – Resultatene i 2018 var svake». E24. Besøkt 27. februar 2019. 
  32. ^ «Investeringsstrategien». www.nbim.no (på norsk). Besøkt 1. november 2017. 
  33. ^ Nicolai Tangen, og Christopher Wright (14. desember 2021). «Innlegg fra Oljefondet: Nå forhåndsfiltrerer vi selskaper med bærekraftsrisiko». Dagens Næringsliv. Besøkt 14. desember 2021. «Fondet skal forvaltes indeksnært. Det betyr at Oljefondet i utgangspunktet må investere i de aller fleste selskapene som er i indeksen.» 
  34. ^ «Renteforvaltningen». www.nbim.no (på norsk). Besøkt 1. november 2017. 
  35. ^ «Milepæl: Oljefondet passerer 10.000 milliarder kroner». e24.no. Besøkt 25. oktober 2019. 
  36. ^ Andersen, Ina; Urke, Eirik Helland (24. oktober 2019). «50 år siden Ekofisk-funnet: Starten på det norske oljeeventyret». Tu.no (på norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  37. ^ «50-årsjubileum for Ekofisk – på dagen da oljefondet passerte 10.000 milliarder kroner». finansavisen.no (på norsk). 25. oktober 2019. Besøkt 26. oktober 2019. «I dag er det nøyaktig 50 år siden oljefeltet Ekofisk ble funnet, noe som var starten på oljealderen som endret Norge. Funnet av Ekofisk var det første på norsk sokkel som var stort nok til å kunne bygges ut. En litt morsomkuriositet er at Statens pensjonsfond utland - Oljefondet - passerte over 10.000 milliarder kroner for første gang i dag.» 
  38. ^ Brynildsen, Øygunn S., 2009. Borrow My Pension - The Norwegian government Pension Fund - Global: A responsible lender?:16 [PDF]
  39. ^ Brynildsen, Øygunn S., 2009. Borrow My Pension - The Norwegian government Pension Fund - Global: A responsible lender?:16 [PDF]
  40. ^ NBIM, 2009: Government Pension Fund – Global Fixed income securities at 31 December 2008. http://www.norges-bank.no/upload/73982fi_holdings_spu_sorted.pdf[død lenke]
  41. ^ St.meld. nr. 20 (2008-2009), Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-20-2008-2009-/8.html?id=553299
  42. ^ Meld.St. 10 (2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009. Arkivert 24. mai 2011 hos Wayback Machine.
  43. ^ Steinar Juel (12. april 2019). «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev». Civita. Besøkt 6. mai 2019. 
  44. ^ Kalle Moene, Rolf Aaberge (23. april 2019). «Civitas useriøse beregninger». Aftenposten. Besøkt 6. mai 2019. «Civitas ny-regning endrer imidlertid ikke på realitetene. Statens finansformue eller finansinntekter dukker ikke opp på husholdningenes bankkonti. Ulikheten i husholdningenes formuesfordeling blir selvsagt ikke mindre. De eksisterende forskjellene i norske familiers muligheter til å hjelpe barna sine med å kjøpe egen bolig forsvinner heller ikke. Det eneste Civita oppnår, er å tilsløre formuesforskjellene og å så tvil om offisiell statistikk og ulikhetsforskningen.» 
  45. ^ Kalle Moene (30. april 2019). «Tankeløst om formuesfordeling». Dagens Næringsliv. Besøkt 6. mai 2019. «Juel legger sammen privateide og statseide formuer. Hver husholdning får like eierandeler i statens formue. Ved å legge de to formuene sammen for å finne fordelingen av den samlede Juel-formuen må vi tro at: det er det samme for folk om de har formuen sin på egen eller på statens hånd, folk kan omgjøre de to typene formue til privat forbruk og investering på en måte som kan sammenlignes, avkastningen på fellesformuen er den samme til alle husholdninger. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, legger vi sammen epler og pærer. Vi vet at ingen av de tre vilkårene er oppfylt. Da blir det meningsløst å spørre om ulikheten i den samlede Juel-formuen går opp eller ned så lenge viktige deler av denne formuen disponeres under helt ulike vilkår.» 
  46. ^ Kalle Moene (26. april 2019). «Varsellamper bør lyse rødt når noen sier «som økonom mener jeg»». Dagens Næringsliv. Besøkt 6. mai 2019. «For å illustrere, la oss tenke som om avkastningen på Oljefondet er inntekter til oss alle som i hovedsak går til offentlig forbruk og velferdsstaten. I fjor var avkastningen omtrent 85.000 kroner per innbygger. Dette betyr at en familie med tre personer og en samlet inntekt på cirka 500.000 måtte «bidra» med 255.000 kroner til offentlige budsjetter fra disse midlene i tillegg til vanlige skatter og avgifter. En advokat og to andre medlemmer av en husstand med la oss si fire millioner kroner i inntekt ville også «betale» det samme fra formuesinntekten til staten. Slik sett fungerer fellesbetalte utgifter via avkastningen på Oljefondet som en «koppskatt», en skatt med likt skattebeløp uavhengig av inntekt. Dette betyr at skattesystemet blir betydelig mindre progressivt enn det vi har på papiret. Kanskje vi burde gå inn for et for mer progressiv skatt av de private inntektene for å rette opp denne utilsiktede effekten? Regjeringen og stortingsflertallet har som kjent i stedet brukt deler av avkastningen av oljeformuen til å gi de største skattelettelsene (redusert selskaps- og formuesskatt) til de rikeste.» 
  47. ^ https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/1BkgBQ/paa-innsiden-av-oljefondet-tenker-aksjer-under-julemiddagen-forteller
  48. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mai 2006. Besøkt 6. januar 2006. 
  49. ^ http://www.hegnar.no/bors/article312104.ece
  50. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. juni 2020. Besøkt 25. september 2008. 
  51. ^ http://www.guardian.co.uk/business/2008/sep/07/freddiemacfanniemae
  52. ^ http://www.dagbladet.no/sport/2008/09/25/548050.html
  53. ^ «Første kulleksklusjoner fra Statens pensjonsfond utland». Norges Bank. Arkivert fra originalen 14. desember 2018. Besøkt 15. april 2016. 
  54. ^ «Starter prosessen med å trekke Oljefondet ut av Russland». NRK. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Statens_pensjonsfond&oldid=24726629»