Sluttspill (sjakk)
I sjakk er sluttspill et stadium av spillet hvor det er få offiserer, dvs. brikker som ikke er bønder, igjen. Noe klart skille mellom midtspill og sluttspill finnes imidlertid ikke. Prinsippene som spillere går etter i sluttspill er imidlertid annerledes enn i midtspill og gir denne fasen en annen karakter.
Omtrent alle sluttspill med mindre en fem gjenværende brikker har blitt fullt ut utanalysert av datamaskiner, og databaser er i stand til å spille disse svært reduserte sluttspillene perfekt.
Mål
[rediger | rediger kilde]Som regel er det ikke nok brikker igjen til å sette inn et direkte matt-angrep mot kongen, så målet er gjerne å skaffe seg en materiell overvekt ved å få til en bondeforvandling. Det reduserte materiellet gjør også at kongene kan bli brukt mer aktivt. I midtspillet er kongene utsatte mål som må holdes beskyttet, men i sluttspillet vil begge parter gjerne forsøke å bruke kongens slagkraft, derfor et av rådene i Reuben Fines Basic Chess Endings, «Kongen er en kampbrikke, bruk den!».
Den underlegne part vil ofte prøve å skape en stilling som motstanderen ikke kan bryte gjennom. Til dette er det ofte gunstig å få fjernet alle bøndene på den ene siden av brettet, slik at man kun må forsvare seg på en front. Den overlegne part vil derfor ofte prøve å unngå dette.
Forskjellige typer sluttspill
[rediger | rediger kilde]Karakteren i sluttspillene blir påvirket av gjenværende offiserer.
Bondesluttspill oppstår når det foruten kongene bare er bønder igjen på brettet. Viktige temaer i slike sluttspill er kampen for å få sin egen konge inn bak motstanderens bønder, eller hindre motstanderens konge i å gjøre det samme. Uten offiserer kan det bli mangel på ventetrekk, så trekktvang kan bli et tema.
Tårnsluttspill, med et tårn igjen på hver side er det aller vanligste sluttspillet. Tårn blir gjerne stående i kroken et stykke ut i partiet og blir derfor ikke byttet av like ofte som andre brikker. I tårnsluttspill er det gjerne viktig å holde tårnet aktivt, selv om det skulle bety at en bonde må ofres. Tårnene prøver gjerne å enten dekke sine egne fribønder, eller angripe motstanderens fribønder, bakfra.
Løpersluttspill kommer i to varianter. Løpersluttspill med likefargede løpere betyr at begge spillerne har en løper igjen, og at de går på samme farge. Her er det oftest en fordel at bøndene ikke står på samme farge som løperen går på, fordi den da hemmes av egne bønder og er tvunget til å forsvare dem. Løpersluttspill med ulikefargede løpere betyr at den ene løperen går på hvite felt, mens motstanderens løper går på svarte felt. Disse er beryktede for sin tendens til å ende med remis. Den svakere part har ofte god kontroll på feltene av sin løpers farge, og kan benytte seg av dette faktum til å sette opp et passivt forsvar det er umulig å komme igjennom. Derfor er slike sluttspill med en, to eller til og med tre bønder mindre ofte mulig å holde til remis.
Springersluttspill, med en springer igjen på hver side er preget av at de gjenværende brikkene ikke kan bevege seg spesielt fort, og regneferdigheter i om springerene klarer å angripe motstanderens bønder blir et viktig tema.
Springer-mot-løpersluttspill, der den ene har en løper og den andre en springer, blir påvirket av hvor godt offiserene står. Løpere er gjerne bedre i stillinger der det er bønder igjen på begge fløyene av brettet, siden dens lange rekkevidde kan gi støtte på to kanter. Springerene har en fordel hvis alle bøndene er igjen på den ene siden, på grunn av dens evne til å gå til alle felt mens løperens lange rekkevidde blir av mindre betydning.
Dronningsluttspill, der dronningene er igjen, kan oppstå ved at de opprinnelige dronningen overlever til sluttspillet, eller fra et bondesluttspill ved at begge spillerne får en bonde frem til forvandling. Slike sluttspill kan ofte bli svært lange på grunn av at den svakere part vil prøve å bruke sin dronning til å sjakke motstanderens konge og dermed forstyrre forsøkene på å komme videre. I Chess Curiosities av Tim Krabbé, har forfatteren viet et kapittel til tabber gjort i dronningsluttspill, ofte forårasket av tretthet.
Basissluttspill mot ensom konge
[rediger | rediger kilde]| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
| 8 |     | 8 | |||||||
| 7 | 7 | ||||||||
| 6 | 6 | ||||||||
| 5 | 5 | ||||||||
| 4 | 4 | ||||||||
| 3 | 3 | ||||||||
| 2 | 2 | ||||||||
| 1 | 1 | ||||||||
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
Konge og dronning kan vinne mot en ensom konge ved å jage kongen mot kanten av brettet og sette den matt der, selv om den vinnende part må se opp for patt. Konge og tårn vinner også, selv om dette tar litt lenger tid.
En konge og lett offiser (enten springer eller løper) kan ikke vinne mot en ensom konge, selv om den ensomme kongen skulle være samarbeidsvillig. Disse sluttspillene er derfor remis.
Konge og to løpere (under forutsetning at de går på felt av forskjellig farge) vinner mot en ensom konge ved å jage den inn i et hjørne. Konge, springer og løper vinner også mot ensom konge selv om dette er vanskeligere og flere sterke spillere har ikke klart det på de 50 trekkene de har til rådighet ifølge femtitrekksregelen. Konge og to springere kan ikke sette en ensom konge matt, medmindre den forsvarende part gjør en tabbe og tillater matt i et.
Med konge og bonde mot ensom konge er det avgjørende om bonden kan forvandles. Mot randbønder (bønder i a- eller h-linjen) kan den forsvarende part holde remis hvis han får sin konge foran motstanderens bonde. Også mot andre bønder er det ofte mulig å holde remis i en slik situasjon, selv om det finnes mange unntak.
Svart i trekket i Diagram 1 holder svart remis med 1...Ke8! 2.Kd6 (2.Kf6 Kf8!) Kd8! 3.e7+ Ke8 og hvit må enten gi bonden eller sette patt. Det hjelper ikke hvit stort å være i trekket i diagram 1, både etter 1.Kd5 og 1.Kf5, spiller svart fortsatt 1...Ke8!
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
| 8 | | 8 | |||||||
| 7 | 7 | ||||||||
| 6 | 6 | ||||||||
| 5 | 5 | ||||||||
| 4 | 4 | ||||||||
| 3 | 3 | ||||||||
| 2 | 2 | ||||||||
| 1 | 1 | ||||||||
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
I diagram 2 illustreres trekktvang. Hvis svart må trekke, kommer den hvite kongen etter og får «brøytet» veien for å få bonden i mål. Hvis hvit må trekke må han slippe den svarte kongen rett foran den hvite bonden, noe som leder til en stilling omtrent som diagram 1. Å ikke være i trekket når kongene står mot hverandre slik som i denne stillingen kalles å ha «opposisjonen» og er et viktig tema i bondesluttspill.
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
| 8 | | 8 | |||||||
| 7 | 7 | ||||||||
| 6 | 6 | ||||||||
| 5 | 5 | ||||||||
| 4 | 4 | ||||||||
| 3 | 3 | ||||||||
| 2 | 2 | ||||||||
| 1 | 1 | ||||||||
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
I diagram 3 er det et kappløp mellom den hvite bonden som prøver å komme i mål, og den svarte kongen som skal jage etter og fange den. Svart vinner kappløpet og holder remis hvis han er i trekket (1...Kd6 2.a6 Kc7 3.a7 Kb7 4.a8=D Kxa8). Hvit vinner hvis han er i trekket (1.a6 Kd6 2.a7 Kc7 3.a8=D med dronning over og lett vinst).
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Basic Chess Endings, Reuben Fine
- Lærebok i sjakk, Bent Larsen