Slaget ved White Plains
Slaget ved White Plains | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
USA | Storbritannia | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
George Washington | William Howe | ||||||
Styrker | |||||||
1600 | 4000 | ||||||
Tap | |||||||
28 døde 126 sårede | 313 døde og sårede |
Den amerikanske uavhengighetskrigen |
---|
Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
Felttogene i New York og New Jersey, 1776–77 |
---|
Long Island – Kips Bay – Harlem Heights – Pells Point – White Plains - Fort Washington – Trenton 1 – Trenton 2 – Princeton – Forsyningskrigen – Bound Brook |
Slaget ved White Plains var en trefning uten en klar seierherre under den amerikanske uavhengighetskrigen den 28. oktober 1776. General William Howes britiske hær, med støtte fra hessere, fullførte sin okkupasjon av New York City og dets nærliggende områder. George Washington trakk seg tilbake til høyereliggende områder nær landsbyen White Plains.
Slaget blir regnet som en britisk seier siden Füsilier-Regiment von Knyphausen, en tysk enhet, utmanøvrerte den amerikanske posisjonen på flanken. Men Howe gikk glipp av muligheten til å fremtvinge en større trefning som kunne knuse Washingtons hær. Etter å ha tatt det høyereliggende området, tok han en pause for å sette opp en leir og artilleribatterier. Etter å ha tilbrakt flere harde netter i sumpområder under britiske kanoner, slapp amerikanerne unna nordover natten til 1. november med sine sårede og forsyninger.
Med tanke på antallet stridende, var tapene på begge sider små. Den kontinentale hær hadde 150 døde og sårede, mens de britiske tapene var på rundt 313.