Slaget ved Diu (1509)
Slaget ved Diu stod den 3. februar 1509 ved havneinnløpet til byen Diu på den indiske vestkysten mellom en portugisisk marineflåte på den ene siden og en samlet muslimsk flåte bestående av fartøy fra det egyptiske mamelukksultanatet, Gujarat, Calicut og Det osmanske rike, samt med teknisk hjelp fra republikkene Venezia og Ragusa, på den andre.
Etter at portugisiske patruljeskip lenge hadde trakassert tømmertransporter fra Malabar til Rødehavet, seilet den mamelukkiske marineflåten mot India i 1507, forsterket av osmanske galeier med gresk besetning som sultan Beyazid II hadde latt de venetianske skipsingeniørene transportere fra Alexandria til Rødehavet.
Den portugisiske flåten talte 18 fartøy under befal av visekonge Francisco de Almeida, som så slaget som en hevn for hans sønns død i slaget ved Chaul i 1508. Den muslimske flåten talte ikke mindre enn 100 fartøy, men av disse var bare 12 virkelige orlogsskip. Portugiserne hadde tyngre fartøysartilleri og et betydelig mer erfarent mannskap, ikke minst i kanonbesetningene. Videre var de portugisiske marineinfanterisoldatene bedre utrustet, bedre trent og mer erfarne i strid.
Striden ble innledet med et heftig bombardement fra den portugisiske marinen, fulgt av bording av de allierte farkoster som fortsatt fløt. Portugal vant en overbevisende seier og lykkes å senke samtlige fiendtlige orlogsskip uten å ha noen egne tap. Slaget innebar ikke bare Portugals fortsatte dominans i området, men også begynnelsen av den europeiske koloniseringen av Asia.