Hopp til innhold

Simon Phillips

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Simon Phillips
Født6. feb. 1957Rediger på Wikidata (67 år)
London
BeskjeftigelseTrommeslager, jazzmusiker, plateprodusent, studiomusiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedBushey Meads School
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avMichael Schenker Group
Musikalsk karriere
PseudonymSi-Phi, Si
SjangerJazz, bebop[1]
InstrumentTrommesett[2]
Aktive år1969–
Nettstedhttp://www.simon-phillips.com/
IMDbIMDb
Tidligere band
Toto, The Who, Judas Priest og Whitesnake
Simon Phillips på Commons

Simon Phillips (født 6. februar 1957 i London) er en engelsk trommeslager og plateprodusent kjent fra det amerikanske bandet Toto. Phillips hører til innen musikksjangrene Rock og jazz-fusion og er videre kjent for sine involveringer både med turnéer og som studiomusiker med et stort antall band og artister som The Who, Pete Townshend, Roger Daltrey, Jeff Beck, Jack Bruce, Brian Eno, Mike Oldfield, Gary Moore, Mick Jagger, Whitesnake, Judas Priest og Asia med flere.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Phillips startet sin musikalske for alvor allerede da han var 12 år gammel som trommeslager for sin fars gruppe Sid Phillips Band, som var et danseband med flere utgivelser og innspillinger blant annet hos BBC. Etter farens død i 1973 ble for øvrig bandet oppløst og Phillips startet sin egen musikalske karriere som arbeidende studiomusiker. Ettersom han allerede hadde vært med på flere turnéer og på den måten skaffet seg erfaring fikk han i 1974 tilbud om å fylle rollen som trommeslager i en musikaloppsetning av Jesus Christ Superstar i London.[3]

Etter et møte med keyboardist Anne Odelle (kjent fra Roxy Music) og gitarist Ray Russell fra (Graham Bond og Georgie Fame) i 1974, ble Phillips med bandet Chopyn i innspillingen av deres album Grand Slam, som først kom ut året etter. I mellomtiden dro han på turné med Dana Gillespie til USA før han kom hjem og turnerte med Chopyn i første halvdel av 1975 før han i senere på året ble forespurt om å bli med i bandprosjektet til Phil Manzanera kalt 801 sammen med blant andre Brian Eno, Bill MacCormick og Francis Monkman.[3]

Gjennombruddet

[rediger | rediger kilde]

I september 1976 kom det endelig gjennombruddet da han ble forespurt av bassist Jack Bruce (fra Cream) om å delta i hans bandprosjekt Jack Bruce Band hvor de så spilte inn albumet How's Tricks og dro på en omfattende verdensturné både i Europa og i USA. Album nummer to, Sitting On Top Of The World ble også spilt inn, men kom ikke ut før senere på grunn av at Bruce ble droppet av plateselskapet.[trenger referanse]

Høsten 1978 møtte Phillips gitaristen Jeff Beck, og sammen med Stanley Clarke og Tony Hymas dro de ut på turné i Japan og tidlig i 1979 dro han sammen med Stanley Clarke til USA hvor de hadde en soloturné som resulterte i en innspilling kalt Rocks, Pebbles and Sand[3]. På samme tid trengte Beck flere sanger til sin neste utgivelse, noe som førte til at Phillips og Tony Hymas begynte å skrive sanger som til slutt endte opp på There and Back sammen med låter skrevet av Jan Hammer. Albumet ble gitt ut i 1980, og førte til dem ut på en verdensturné.[trenger referanse]

I 1981 ble han også medlem av bandet til den britiske punkartisten Toyah Willcox på hennes første Europaturné og to påfølgende utgivelser ble innspilt. Året etter ble han forespurt av jazzgitaristen Al Di Meola om å bli med hans band for en turné både i USA og i Europa. Under turnéen i New York møtte han Mike Oldfield, noe som resulterte i at Phillips ble med i hans neste innspilling Crises både som artist, produsent og lydtekniker[3]. I de neste to albumene til Oldfield i Discovery og Islands fungerte også Simon Phillips i samme roller. I 1982 ble han også forespurt av Andrew Latimer om å delta på trommer på innspillingen av Camels utgivelse The Single Factor.[4]

Artist til produsent og tilbake igjen

[rediger | rediger kilde]
Simon Phillips for Toto
Foto: Mark Regemann

Tidlig i 1985 gikk fokuset over fra artistlivet til å bidra mer innen produsering og rendyrke sin hobby som var motorsport. Likevel takket han ja til jobben som trommeslager i Pete Townshends storband i prosjektet Deep End. Sammen med David Gilmour fra Pink Floyd spilte de blant annet inn video av en forestilling på Brixton Academy kalt Deep End Live. I 1986 returnerte Phillips til produksjon før han senere igjen ble forespurt om å dra på en kort turné i Japan med Jeff Beck og Jan Hammer, hvor han også møtte Carlos Santana og Steve Lukather.

I 1987 fortsatte han med enkelte innspillinger for forskjellige artister som studiomusiker før han i februar 1988 dro til Japan, USA og Europa med bandet til Mick Jagger. I 1989 var Simon Phillips involvert i flere albuminnspillinger som studiomusiker på blant andre After the War av Gary Moore, The Iron Man av Pete Townshend, Flying in a Blue Dream av Joe Satriani samt The Seeds of Love av Tears for Fears. I samme periode var han også på en audition for rollen som trommeslager i AC/DC,[5] men denne ble til slutt gitt til Chris Slade. Som en følge av erfaringene fra Pete Townshends album ble han på sommeren forespurt om å bli med på The Whos verdensturné kalt Join Together.

Etter turnéen med The Who tidlig i 1990 ble Phillips med Ian Gillan i innspillingen av hans album Naked Thunder og senere de to utgivelsene The Extremist og Time Machine av Joe Satriani. I september samme år deltok han i bandprosjektet The Best sammen med blant andre Joe Walsh, John Entwistle, Jeff Baxter, Keith Emerson og Terry Reid. Bandet hadde en turné i Japan. Etter et stille år i 1991 deltok han på en innspilling i januar 1992 med gruppa Asia, som resulterte i utgivelsen Aqua.

Fra The Who til Toto

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Toto

Simon Phillips under turnéen i Tyskland i 2004.
Foto: Bernd Kroeppel

I september 1992 blir Phillips som følge av dødsfallet til Totos trommeslager Jeff Porcaro forespurt om å flytte til USA og ta over hans rolle i bandet på deres forestående turné.[6] I 1993 deltar han både som trommeslager for Toto og som trommeslager for Pete Townshend på deres respektive turnéer i USA før han i første halvdel året etter deltar på forskjellige kulturarrangementer i eget navn, samt deltar i enkelte innspillinger for forskjellige artister som Jeff Beck og The Pretenders. I andre halvdel av 1994 på Steve Lukathers verdensturné, som blant annet fører ham til en konsert på Rockefeller Music Hall i Oslo den 22. juni. I 1995 deltar han på innspillinger med både The Corrs (Forgiven, Not Forgotten) og Toto (Tambu), som for Totos del ender med en turné i Europa, Japan, Asia og Sør-Amerika utover 1996.

I 1997 tok Phillips en pause fra Toto og konsentrerte seg om sin egen musikk, noe som resulterte i at han startet et eget band og dro ut på turné både til Europa, Japan og USA. Denne turnéen kulminerte i en forestilling på North Sea Jazz Festival, men han var også innom Norge under eget navn for to konserter den 13. og 14. februar ved henholdsvis Oslo og Gjøvik.[7] I 1998 var Phillips og Toto igjen i studio for å spille inn Mindfields, etterfulgt av en to års sammenhengende verdensturné hvor også liveutgivelsen Livefields ble unnfanget. Disse turnéene har også ført Phillips og bandet til Norge en rekke ganger de senere årene.[8]

Etter disse kom utgivelser i eget navn før studioutgivelsene med Toto kom i 2003 med Through the Looking Glass (som han også var medprodusent på) og det nyeste albumet Falling In Between fra 2006, noe som har ført til at Simon Phillips i senere tid i stor grad har vært opptatt av bandvirksomhet. Begge disse utgivelsene fikk etterfulgte turnéer og egne liveinnspillinger.[trenger referanse]

Musikkstil

[rediger | rediger kilde]

Simon Phillips kjennemerke er hans presise, kreative og dramatiske spilestil. Hans fill begynner blant annet ofte tidligere enn forventet og samtidig bruker han ofte doble basstrommer i konteksten av en fill. Phillips bruk av metrisk modulasjon er bemerkelsesverdig, og han bruker det ofte for å bygge opp spenning i låter som har gjentatte akkordprogressjoner.[trenger referanse]

Phillips har vært fast bruker av trommesett fra produsenten Tama i mange år. Hans nøyaktige, finstilte og dynamiske trommelyd er markant igjennkjennelig og han bruker store trommer samt inkorporerer octobans og gongtromme i sitt trommesett.[trenger referanse]

Han er også kjent for sin allsidighet ved at han kan spille forskjellige musikksjangre som rock, fusion, metal, prog og jazz samt at han er en åpenhåndet trommeslager, som vil si at han spiller Hi-hat med sin venstrehånd og skarptromme med sin høyrehånd uten å krysse armene. Ridecymbalet blir også spilt med venstrehånd istedenfor med høyre, men når han spiller jazz bytter han til tradisjonell spilleteknikk.[trenger referanse]

Trommesett

[rediger | rediger kilde]
Toto og Phillips under Olavsfestdagene 2007 i Trondheim.

Simon Phillips er ikke kjent for å bytte trommesettet sitt ofte, men i 2006 byttet han det under Totos turné etter «Falling In Between»[9]:

  • ProMark "Simon Phillips" Drum Sticks
  • Tama "Monarch" Signature Snare Drum
  • Tama 12" Signature Wooden Snare Drum
  • 2 Iron Cobra Kick Pedals
  • Iron Cobra Hi-hat Stand
  • Tama Drum Rack System
  • Tama Starclassic Tom 7 x 10"
  • Tama Starclassic Tom 9 x 12"
  • Tama Starclassic Tom 10 x 13"
  • Tama Starclassic Tom 11 x 14"
  • Tama Starclassic Tom 12 x 15"
  • Tama Starclassic Tom 13 x 16"
  • Tama Starclassic Gong Drum 20"
  • 4 Tama Octobans, Low Set
  • Tama Drum Throne
  • Zildjan A 14" Custom Hi-hats
  • Zildjian 10" Special Recording Hi-hats
  • Zildjan A 19" Custom Crash
  • Zildjan A 18" Custom Crash
  • Zildjan A 17" Custom Crash
  • Zildjan A 22" Oriental China "Trash"
  • Zildjan A 20" Oriental Classic China
  • Zildjan A Custom 22" Ride
  • Zildjan A Custom 12" Splash
  • Zildjan Proto Type Sound Lab 19"
  • Zildjan Proto Type Sound Lab 18"
  • Zildjan Proto Type Sound Lab 17"
  • Zildjan Proto Type Sound Lab 14"
  • 2 Tama Starclassic Bass drum 16 x 24" with 2 Beta 52 microphones
  • Plywood Custom Drum Plinth

Diskografi i eget navn

[rediger | rediger kilde]
  • RMS Centennial Park (1982)
  • Protocol (1988)
  • Force Majeure (1992)
  • Symbiosis (1995)
  • Another Lifetime (1997)
  • Out of the Blue (1999)
  • Vantage Point (2001)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  2. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 674, Wikidata Q99181182 
  3. ^ a b c d (engelsk) Simon Phillips.com – Biography/History Arkivert 13. november 2007 hos Wayback Machine. (Lest 11. november 2007)
  4. ^ (engelsk) Progarchives.com – The Single Factor (Lest 12. november 2007)
  5. ^ (engelsk) Simon Phillips Chronology and Releasography – 1989 Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine. (Lest 11. november 2007)
  6. ^ (engelsk) Simon Phillips.com Biography/Short Bio Arkivert 12. november 2007 hos Wayback Machine. (Lest 11. november 2007)
  7. ^ (engelsk) Simon Phillips Chronology and Releasography – 1997 Arkivert 4. november 2007 hos Wayback Machine. (Lest 11. november 2007)
  8. ^ NRK.no – Lever på gamle hits (Publisert 7. august 2007, lest 12. november 2007)
  9. ^ (engelsk) Toto99.com – Simon Phillips trommeutstyr (Lest 12. november)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Simon_Phillips&oldid=24335166»