Sergej Witte
| Sergej Witte | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. juni 1849[1][2] Tbilisi[3] | ||
| Død | 13. mars 1915[4][5][6] (65 år) St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, statsmann | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Imperatorskyj Novorosijskyj universytet (1866–1870) Metsjnikovuniversitetet | ||
| Far | Julius von Witte | ||
| Mor | Jekaterina Andrejevna Fadejeva | ||
| Barn | Véra Narischkine-Witte | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Lazarevskoje kladbisjtsje | ||
| Utmerkelser | 27 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
1. klasse av Sankta Annas orden 1. klasse av Sankt Vladimirs orden Den sorte ørns orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen Den hvite ørns orden Den røde ørns orden Kroneordenen Vasaordenen Dannebrogordenen Leopoldsordenen Den hvite ørns orden Takovo-ordenen Sankt Aleksanders orden Leopoldsordenen (Østerrike) Æreslegionen Kristusordenen Den dobbelte drageorden Den hvite elefants orden Den oppadstigende sols orden Frelserens orden Stjerneordenen Etiopias stjerneorden Løvens og solens orden Osmanieordenen Order of noble Bukhara Honorary citizen of Tallinn (1889)[7] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Sergej Juljevitsj Witte (russisk: Сергей Юльевич Витте; født 17. junijul./ 29. juni 1849greg. i Tbilisi, død 28. februarjul./ 13. mars 1915greg. i Petrograd) var en russisk statsmann. Han var svært sentral i industrialiseringen av Russland og stod bak Oktobermanifestet, forløperen til Russlands første grunnlov. Witte var finansminister fra 1892 til 1903 og Russlands første statsminister fra 1905 til 1906.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Wittes familie var på farssiden russifiserte baltertyske lutheranere (opprinnelig en nederlandsk slekt), mens morens side stammet fra den russiske adelen.[trenger referanse] Wittes morfar var Andrej Mikhailovitsj Fadejev, guvernør for Saratov og medlem i det kaukasiske riksråd. Hans mormor var fyrstinne Helene Dolgoruki. Helena Blavatskij var hans niese. Faren het Julius Witte og moren Katerina Fadejev.
Han vokste opp i morforeldrenes hus i den kaukasiske delen av Russland. Han fullførte Gymnasium I i Kishinev[8] og ble deretter utdannet ved og uteksaminert fra Novorossijskuniversitetet i Odessa med en eksamen i matematikk. Deretter arbeidet han den største delen av 1870- og 1880-årene i den private forretningsverden, særskilt med administrasjonen og ledelsen av diverse jernbanelinjer i Russland.[trenger referanse]
Innvirkning på russisk økonomi
[rediger | rediger kilde]Witte tjenestegjorde som direktør over de russiske jernbaner, en post underlagt finansdepartementet, 1889–1891, og som transportminister (1892). Han satte i gang et ambisiøst program for jernbanebygging og førte overoppsyn med byggingen av den transsibirske jernbane.
Han ble finansminister i 1892, en post han holdt til 1903. I hans embetstid gjennomgikk Russland en sterk økonomisk vekst.[trenger referanse] Witte oppmuntret investeringer av utenlandsk kapital i Russland, og for å støtte dette innførte han i 1897 gullmyntfot. Witte fremmet også ekspansjonen av russisk industri, noe som resulterte i en svært rask vekst i industrisektorens andel av økonomien, og da særlig metall-, olje-, og transportsektorene.[trenger referanse] For å ytterligere forbedre økonomien og for å tiltrekke utenlandske investorer gikk Witte inn for en viss innskrenkning av autokratiet.[trenger referanse]
Witte ble i 1903 forfremmet til den relativt maktløse posten som ordfører for det russiske ministerråd, en post han holdt til 1905. I et forsøk på å holde i gang moderniseringen av den russiske økonomien lot Witte sammenkalle Den spesielle konferanse om jordbrukets behov. Denne konferanse skulle forberede anbefalinger for fremtidige reformer og skaffe til veie de fakta som trengtes for å berettige disse. Trass i hans anstrengelser ble ikke bøndenes situasjon forbedret, og misnøyen blant dem bare vokste.[trenger referanse]
Innvirkning på russisk politikk
[rediger | rediger kilde]Witte rykket tilbake til forgrunnen 1905 da han ble kalt av tsaren for å forhandle frem en slutt på den russisk-japanske krig. Han reiste med friherre Roman Rosen til USA, der fredssamtalene ble holdt, og forhandlet med stor dyktighet på Russlands vegne.[trenger referanse] Til tross for at landet tapte stort på slagmarken (for eksempel slaget ved Tsushima), var Russlands tap ved fredsavtalen ytterst små.[trenger referanse]
Etter denne fremgang vendte Witte tilbake til den besluttende del av regjeringen for å hjelpe til ved urolighetene som fulgte etter krigen og den blodige søndagen. Han ble ordfører for det nyopprettede ministerrådet, en post som nærmest tilsvarer statsminister, i 1905. Under den russiske revolusjon i 1905 gikk Witte inn for dannelsen av et valgt parlament, omdannelsen av eneveldet til et konstitusjonelt monarki, og etableringen av visse grunnleggende rettigheter som skulle baseres på Oktobermanifestet. Mange av hans reformer ble gjennomført, men det strakk ikke til for å stoppe urolighetene. Dette, sammen med den overveldende seieren for de sosialistiske partiene i det første dumavalget, tvang Witte til å tre tilbake fra hans ordførerpost i ministerrådet.
Witte fortsatte å være aktiv innen politikken som medlem av riksrådet, men han fikk aldri mer en administrativ rolle i regjeringen. Like før utbruddet av første verdenskrig virket han for at Russland skulle holde seg utenfor konflikten. Hans advarsel om at Europa ville gå mot katastrofe dersom Russland gikk med, gikk upåaktet hen.
Han døde ikke lenge etter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Historical Encyclopedia of Siberia[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 130132064, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Vitte, Sergej Juljevitsj[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Serge Witte, GeneaStar person-ID wittesergue[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Sergei Witte, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id witte-sergei-juljewitsch[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of Congress Authorities, besøkt 24. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tallinn.ee[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kto-is-kto.ru Arkivert 10. juli 2009 hos Wayback Machine.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Francis W. Wcislo: Tales of Imperial Russia: The Life and Times of Sergei Witte, 1849-1915. Oxford University Press, 2011. ISBN 978-0-19-954356-4
- Sidney Harcave: Count Sergei Witte and the twilight of imperial Russia. A Biography. Sharpe, Armonk (N.Y.) o. a. 2004, ISBN 0-7656-1422-7
- Wladimir von Korostowetz: Graf Witte, der Steuermann in der Not. Brückenverlag, Berlin 1929.
- Theodore H. von Laue: Sergei Witte and the industrialization of Russia. Columbia University Press, New York o. a. 1963.
- Howard D. Mehlinger & John M. Thompson: Count Witte and the Tsarist government in the 1905 revolution. Indiana University Press, Bloomington (Ind.) o. a. 1972, ISBN 0-253-31470-4
- Paul Petrowitsch Sibiriaseff: Staatsmann Witte. Ein Blick in die Geheimnisse der russischen Finanzpolitik. Berlin 1904.
- Philipp Franz Bresnitz von Sydacoff: Intimes aus dem Reiche Nikolaus II. Graf Witte im Lichte der Wahrheit. Band V. Verlag B. Elischer, Leipzig 1907.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sergei Witte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sergei Witte – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Grundig biografi på russisk
- Memoirs of Count Witte (englisch)
- Fotografi av Sergej Witte Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.