Søren Christian Sommerfelt
| Søren Christian Sommerfelt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. mai 1916[1] Oslo | ||
| Død | 14. des. 2003[1] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, diplomat | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Norges ambassadør i Washington | |||
| 1973 - 1978 | |||
| Forgjenger | Arne Christian Gunneng | ||
| Etterfølger | Knut Hedemann | ||
Søren Christian Sommerfelt (1916–2003) var en norsk diplomat.[2][3]
Efter examen artium 1934 og cand.jur. 1940, flyktet han fra Norge via Sverige og med den Transsibirske jernbane til London. Der var han attache ved den norske legasjonen 1940–1942 og utenriksminister Trygve Lies private sekretær 1942–1944. Han arbeidet ved FN-sekretariatet i New York 1946–48 og blant annet ved United Nations Relief and Rehabilitation Administration i Genève 1946. Han var deretter ambassadesekretær ved Norges ambassade i København 1948–50, ved Norges NATO-legasjon i London 1950–52, byråsjef i departementets politiske avdeling 1952–56 (handelsråd fra 1953) og ekspedisjonssjef 1956–60, leder for Norges delegasjon ved forhandlingene i Saltsjöbaden om etablering av EFTA i 1959. Deretter var han ambassadør i Genève 1960–1968 (i samme periode også fast delegat i EFTA for Norge), Bonn 1968–1973 med ansvaret for forhandlingene da Norge søkte EF-medlemskap i 1972. Han ble også sjef for militærmisjonen i Berlin, var ambassadør i Washington 1973–1978, og avsluttet sitt diplomativirke som ambassadør ved Norges ambassade i Roma 1978–1981.
Han bosatte seg med sine amerikanske kone i nærheten av Washington og var konsulent for firma som drev norsk-amerikansk handel.
Søren Christian Sommerfelt var kommandør av St. Olavs Orden (1969).
Han var gift med amerikanske Frances Bull Ely (1916-2002) fra 1947.
Hans foreldre var overrettssakfører Søren Christian Sommerfelt (1877–1965) og Sigrid Nicolaysen (1879–1976). Hans farfars far var Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) som var sogneprest i Saltdal.
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Søren Christian Sommerfelt (1997). Sendemann. Utenrikspolitisk seilas. Minner og betraktninger. Schibsted.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Søren_Christian_Sommerfelt_-_2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Søren Christian Sommerfelt». Store norske leksikon. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 6. mai 2012.
- ^ «Sommerfelt, Søren Christian». Hvem er Hvem 1973.