Russere i Norge
Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. artikkelen Du kan hjelpe med å oppdatere artikkelen. Artikkelens diskusjonsside kan inneholde mer informasjon. (juni 2020) |
Russere i Norge, dvs. personer som er født i Russland eller som har begge foreldre født i Russland, utgjorde pr 1. januar 2012 en gruppe på 16 833 personer i Norge. Hvorav 14 953 var førstegenerasjonsinnvandrere, mens 1 880 var norskfødte etterkommere.[1]
En tredjedel av disse er flyktninger fra blant annet Tsjetsjenia, og de fleste av disse flyktningene har kort botid i Norge.
Mange av de øvrige er russiske kvinner som kommer til Norge for å gifte seg med menn uten innvandrerbakgrunn. Norsk-russerne er en av de innvandrergruppene med høyest andel kvinner, i alt 67% kvinner. Bare norsk-filippinerne har høyere kvinneandel. Russiske menn i Norge gifter seg i stor grad med russiske kvinner i Norge (75%, eller 681 av 912 ekteskap), mens russiske kvinner i Norge gifter seg med menn uten innvandrerbakgrunn (69%, eller 2253 av 3259 ekteskap).
Mange av de russiske kvinnene er høyt utdannede, og andelen med høyere utdanning er større blant norsk-russerne (47%) enn i befolkningen som helhet (36%). Norsk-russiske har høyere sysselsetting enn norsk-russiske menn; 51 mot 45%. Dette er den eneste innvandrergruppen hvor kvinner er mer sysselsatt enn menn, og må sees i sammenheng med den spesielle sammensetningen av denne innvandrergruppen.
Russerne bor forholdsvis spredt ut over landet, og ingen annen innvandrergruppe har lavere prosentvis andel bosatt i Oslo. Det bor tallmessig flest russere i Oslo, Rogaland, Akershus og Finnmark. Relativt flest norsk-russere bor i Finnmark, hvor de utgjør 1,2% av befolkningen. De kommunene hvor norsk-russere utgjør størst andel av befolkningen, er Båtsfjord (2,81%), Sør-Varanger, Folldal, Deatnu/Tana og Vardø.
Hittil har 22% av norsk-russerne fått norsk statsborgerskap. Antallet er økende. For manges vedkommende del, henger den lave andelen sammen med kort botid i Norge.
Forholdsvis mange russere oppholder seg i Norge som studenter. I 2005 ble det gitt studietillatelse fra Utlendingsdirektoratet til 165 russere; noe som gjorde russerne til den tredje største fremmedstudentgruppen, bak amerikanere og kinesere.
Соотечественник
[rediger | rediger kilde]Tidsskriftet Соотечественник / Landsmann utgis 2-3 ganger i året av og for norsk-russere. Redaktør og utgiver er Tatjana Dahle.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Personer med innvandringsbakgrunn, etter innvandringskategori, landbakgrunn og kjønn. 1. januar 2012 Arkivert 18. september 2012 hos Wayback Machine. SSB, hentet 22. august 2012
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå, 2007. ISBN 978-82-537-7221-9 (pdf)