Hopp til innhold

Rosemarie Köhn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rosemarie Köhn
Rosemarie Köhn ca. 2003.
Født20. okt. 1939[1]Rediger på Wikidata
Rathenow (Tyskland)[2]
Død30. okt. 2022[3]Rediger på Wikidata (83 år)
Hamar[4]
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop i Hamar (1993–2006) Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.theol. (1966)
Utdannet vedDet teologiske fakultet
EktefelleSusanne Sønderbo (ukjent–)[5]
Partner(e)Susanne Sønderbo (2006–)[6]
NasjonalitetNorge
GravlagtHamar kirkegård[7][8]
Utmerkelser
6 oppføringer
Kommandør av St. Olavs Orden (2004)[9]
Pillarguriprisen (1996)
Årets budeie (2000)[10]
Selvaagprisen (2004)[11]
LOs likestillingspris (2005)[12]
Begravelse på statens bekostning[13]
Rosemarie Köhn på Commons

Rosemarie Köhn (1939–2022) var en tyskfødt norsk teolog som var biskop av Hamar bispedømme fra 1993 til 2006.[14][15] Köhn var Den norske kirkes første kvinnelige biskop, og de lutherske kirkers tredje på verdensbasis etter tyske Maria Jepsen og amerikanske April Ulring Larson.

Bakgrunn og utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Köhns far var en tysk optiker og moren en norsk sykepleierassistent: Hun ble født i 1939 i Rathenow i Havelland vest for Berlin. Som barn opplevde hun bombingen av Berlin under andre verdenskrig. Hun kom til Norge med sin mor i 1946[16] og vokste opp i Gjerdrum på Romerike. Etter artium studerte hun teologi og ble cand.theol. i 1966. I 1969 ble hun ordinert til prest av biskop Per Lønning.

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Hun arbeidet som hjelpelærer i hebraisk ved Universitetet i Oslo fra 1967 til 1977 og var vitenskapelig assistent i gammeltestamentlig teologi fra 1968 til 1970. Deretter var hun stipendiat i gammeltestamentlig teologi frem til 1975. Hun ble ansatt som universitetslektor i bibelfag ved Institutt for religionshistorie og kristendomskunnskap i 1976 og underviste også ved det integrerte praktikum innen sjelesorg, homiletikk og pastorallære, og ved Institutt for sykepleievitenskap i prinsipiell etikk. Hun var avdelingsbestyrer ved Institutt for religionshistorie og kristendomskunnskap i åtte år og leder av forskningsprosjektet «Presterollen» 1986–1989. I 1989 ble hun rektor ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.

Norges første kvinnelige biskop

[rediger | rediger kilde]
Hamar domkirke

Da Hamar bispedømmeråd i november 1992 nominerte to kvinner til Hamar bispestol, var det første gang kvinner var blitt nominert til et bispeembete i Den norske kirke. Köhn og stiftskapellan Irene Wenaas Holte ble de to første kvinnene på en slik liste. Bispedømmerådet nominerte også de daværende generalsekretærene Ole Christian Kvarme og Aage Müller-Nilssen og domprost Nils Kristian Lie.[17] Lie vant den rådgivende avstemningen, med Kvarme og Köhn på de neste plassene. Kirkerådet satte Kvarme på førsteplass, med Lie og Köhn på andre- og tredjeplass.

Den norske kirke var den gang fortsatt statskirke, og høyere kirkelige embeter ble avgjort og utnevnt av regjeringen. Da Kongen i statsråd utnevnte Köhn til Norges (og Nordens) første kvinnelige biskop i 1993, var dette en historisk hendelse. Hun ble vigslet av daværende preses for Den norske kirke Andreas Aarflot i Hamar domkirke 20. mai 1993 med kongeparet til stede.[18]

Som biskop ble hun regnet til den liberale fløyen innen kirken. Hennes innsettelse og hennes vigsling av praktiserende homofile prester var kontroversiell og førte til en del splittelse i Den Norske Kirke. I april 1995 åpnet hun sammen med sine kollegaer Sigurd Osberg og Ola Steinholt for at homofilt samboende kunne ansettes i vigslede stillinger, og for at homofile som hadde inngått partnerskap kunne få en forbønnshandling i kirken.[19]

Kritikken mot henne dreidde seg hovedsakelig om hennes liberale syn på homofili og særlig at hun lot den lesbiske presten Siri Sunde fortsette som kapellan i Nordre Land etter at Sunde hadde inngått partnerskap selv om det var flertall på Kirkemøtet i 1997 for at personer som levde i homofilt samliv, ikke kunne inneha kirkelig tjeneste som vigslet prest, diakon eller kateket. Köhn sa i denne sammenheng: «Kirken har mye å be de homofile om unnskyldning for. Jeg håper ettertiden vil vise at dette var en god dag for Den norske kirke. Homofile har langt inn i dette århundre vært en utstøtt og trakassert gruppe mennesker som kirken ikke har forsvart og vist omsorg for - slik en skulle forvente ut fra evangeliet og kristen etikk. Selv opplever jeg at denne saken i siste instans handler om 'å være tro mot sannheten i kjærlighet'. Med samme rett som kirken har endret standpunkt i andre saker, bør kirken nå endre sitt syn på homofili».[20]

Fratreden og senere leveår

[rediger | rediger kilde]

Köhn opplyste i januar 2006 at hun ville gå av som biskop ved oppnådd pensjonsalder. I oktober 2006 ble Solveig Fiske utnevnt til hennes etterfølger.

Hun ble i 2006 samboer og senere ektefelle med Susanne Sønderbo, en dansk prest og psykolog. Sammen skrev de bøkene Mellom en prest og en klovn: gode ord til livet og Drømmer: gode ord til livet.[21]

En statue av Rosemarie Köhn foran Hamar domkirke ble avduket 20. mai 2023, 30 år etter at hun ble ordinert til biskop.[22]

Rosemarie Köhn ble begravet på statens bekostning fra Hamar domkirke 3. november 2022.[23][24] Dronning Sonja, statsforvalter Knut Storberget og statsrådene Kjersti Toppe, Anette Trettebergstuen og Trygve Slagsvold Vedum var til stede.[25][26]

Rosemarie Köhn var kommandør av St. Olavs Orden (2004)[27]

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Hebraisk grammatikk. Universitetsforlaget, Oslo 1971 (med senere utgaver).
  • Håpstreet – Roses bok. Pax, Oslo 2002.
  • Gode Gud? Gudsforgiftning og gudsbilder. Pax, Oslo 2003.
  • Mellom en prest og en klovn. Gode ord til livet. Juritzen, Oslo 2008.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NRK Nyheter, «Rosemarie Köhn (83) er død», utgitt 30. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hallgeir Elstad, «Rosemarie Köhn», Store norske leksikon-ID Rosemarie_Köhn, verkets språk bokmål, utgitt 30. oktober 2022, besøkt 30. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Vårt Land, Marit Mjølsneset, «Kona til Rosemarie Köhn under gravferda: – Ikkje ein dans på roser», verkets språk nynorsk, utgitt 3. november 2022, besøkt 3. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Deichman bibliotek, «Susanne Sønderbo», besøkt 30. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Våre Minnesider, «Rosemarie Köhn», besøkt 5. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ NRK, Mette Finborud Børresen, Kjell Åge Kampestuen, Lars Erik Skrefsrud, Aleksandr Nedbaev, «Rosemarie Köhn begravet i dag: – En fighter for rettferdighet», verkets språk bokmål, utgitt 3. november 2022, besøkt 3. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ NRK Nyheter, «Kommandør Rosemarie», utgitt 3. september 2004[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ kirken.no, besøkt 5. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ NRK Nyheter, «Rosemarie Köhn fikk pris», utgitt 17. desember 2004[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ NRK Nyheter, «Køhn fikk likestillingspris», utgitt 7. mai 2005[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.regjeringen.no[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Waaler, Ingrid Emilie (30. oktober 2022). «Rosemarie Köhn er død». NRK. Besøkt 30. oktober 2022. 
  15. ^ Olav Fykse Tveit og Solveig Fiske Biskop Rosemarie Köhn bidro til større takhøyde i kirken - Minneord i Aftenposten 9. november 2022
  16. ^ Vogt, Line Fosser (30. oktober 2022). «Rosemarie Köhn er død». NRK. Besøkt 30. oktober 2022. 
  17. ^ Kirken.no - Det hendte i 1992
  18. ^ Kirken.no - Det hendte i 1993
  19. ^ Kirken.no - Det hendte i 1995
  20. ^ «Siri Sunde fortsetter som prest». www.vg.no. 25. februar 2003. 
  21. ^ Sæther, Eivind (27. november 2009). «Drømmedamer». Dagbladet.no (på norsk). 
  22. ^ «Statue av Norges første kvinnelige biskop». Den norske kirke. Besøkt 31. oktober 2022. 
  23. ^ kontor, Statsministerens (30. oktober 2022). «Rosemarie Köhn hedres med begravelse på statens bekostning». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 3. november 2022. 
  24. ^ NTB, Av. «Biskop Rosemarie Köhn ble gravlagt i Hamar domkirke». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 3. november 2022. 
  25. ^ Børresen, Mette Finborud (3. november 2022). «I dag begraves Rosemarie Köhn». NRK. Besøkt 3. november 2022. 
  26. ^ Mjølsneset, Av Marit; journalist. «Kona til Rosemarie Köhn under gravferda: – Ikkje ein dans på roser». Vårt Land (på norsk). Besøkt 3. november 2022. 
  27. ^ Tildelinger - Rosemarie Köhn - kongehuset.no
  28. ^ HR Norge Lederpris

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Noen må gå foran-. Festskrift til Rosemarie Köhn. Pax, Oslo 2006.
  • Gry Espedal: Rose. En biografi om Rosemarie Köhn. Gyldendal 2007. ISBN 978-82-05-37326-6
Forgjenger  Luthersk biskop av Hamar
1993–2006 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rosemarie_Köhn&oldid=24677625»