Rolandskvadet

For den nordiske middelalderballaden se Roland og Magnus kongen

Slaget ved Roncevaux i 778. Rolands død, fra Grandes chroniques de France, miniatyrmaleri av Jean Fouquet, Tours, v. 1455–1460, BNF

Rolandskvadet (fransk: La Chanson de Roland) er et gammelfransk heltedikt fra 1100-tallet. Diktet handler om Karl den store (Carolus Magnus) og de tolv kjempene (jevningene) hans, blant andre Roland og Holger Danske. Sentralt i diktet står slaget ved Roncevaux der både Roland og Holger faller i drabelig kamp mot muslimske sarasenere.

Diktet er det eldste storverk i fransk litteratur og det viktigste eksempel på chanson de geste (kjempekvad), en diktform i pentameter og med vokalsamklang i linjens siste stavelse. Dette var en diktform som var svært populær mellom det ellevte og femtende hundreåret.

Diktet er overlevert i flere versjoner og manuskripter. De lengste er på ca. 4000 verselinjer. Rolandskvadet er tidsmessig plassert i karolingisk tid, men skrevet langt senere. Det er bevart et enkelt manuskript av Rolandskvadet på gammelfransk, og det oppbevares i forskningsbiblioteket Bodleian Library i England. Denne kopien er datert til mellom 1129 og 1165 og ble skrevet på anglo-normannisk. Det finnes også åtte andre manuskripter, foruten tre fragmenter, av andre dikt som omhandler Roland. Rolandskvadet ble oversatt til norsk av Johs. A. Dale i 1934.

Historisk bakgrunn

Dette heltediktet handler egentlig om et nederlag. Slaget ved Roncevaux, et pass i Pyreneene, 15. august år 778 var ikke noe stort eller viktig slag. Karl den store hadde herjet i Spania og beleiret Zaragoza, men hadde ikke klart å ta byen og trakk seg nå tilbake for å beskytte riket sitt mot sakserne som angrep fra øst. I Rolandskvadet er dette slaget en kamp mellom de kristne og de hedenske sarasenerne, men i virkeligheten var det baskere som la seg i bakhold og nedkjempet Karls baktropp. Den eneste historiske kilden, som forteller om slaget ved Roncevaux og Rolands fall er Einhards biografi om Karl den store, skrevet bare noen få år etter hans død. I Sigmund Skards nynorske oversettelse fra 1929 av den latinske originalen er slaget skildret slik:

Men på heimvegen, uppi sjølve Pyrinearfjelli, fekk han røyna truløysa åt baskarane ei rid. For då heren rekte fram i ei lang rad, slik han måtte der i skardet, då lagde baskarane seg i baklur øvst uppe på fjelltoppen – der er laglegt for slikt, med veldige, myrke skogar, – gauv ned på attarste luten av trenet og baktroppen som skulde verna sjølve heren, kasta dei ned i dalen, byrja slag med deim der, hogg deim ned alle som ein, og plundra trenet; det leid mot natti då, og fyrr ein visste ordet av, var dei burte i myrket, kvar til sin kant. Det bata baskarane mykje at dei var lettvæpna og at slagplassen var lagleg for deim; frankarane derimot var låkare stadde i alt – både var dei tungt væpna og stod i meinsleg lende. I det slaget fall Eggihard, drottseten åt kongen, Anselm, slottsgreiven, og Hruodland, styresmann i det bretonske grenselandet, og mange andre.

Dette er eneste gang Roland er nevnt i en historisk kilde. I originalen står det Hruolandus Brittannici limitis praefectus, oftest oversatt med Roland markgreve av Bretagne.

Oversettelse og gjendiktning

Et illuminert manuskript til Chanson de Roland, fra 1300-tallet.

Den store forskjellen mellom den nøkterne historiske kilden og Rolandskvadet viser oss at bakgrunnen for kvadet må være en muntlig sagndiktning som har grodd frodig i hundreårene etter 778. Rolandskvadet ble straks svært populært. Det vitner de mange manuskriptene om. Kvadet ble gjennom ulike oversettelser fra velsk eller anglo-normannisk gjort kjent og populært ved de europeiske fyrstehusene. Etter å ha blitt spredd som del av senmiddelalderens europeiske adels- og hoffpoesi.

Rolandskvadet ble også grunnlaget for en del av den norrøne Karlamagnús saga som ble skrevet mens Håkon Håkonsson var konge i Norge. En prosaversjon av kvadet ble også populær lesning i mange land. I Danmark ble Keiser Karl Magnus's Krønike trykt så tidlig som 1534, men den finnes også i et håndskrevet manuskript fra så tidlig som 1480.

Karlamagnussagaen ble i sin tur grunnlaget for en nordisk ballade om Roland og Magnus kongen. Denne balladen finnes i en lang færøysk og i en kort norsk versjon. Stedsnavnet Roncevaux blir i denne sammenhengen til Ronsarvollen.

Middelalderlegendene om kampen mellom de kristne og sarasenerne på Karl den stores tid ble også populære i den italienske renessansen gjennom Orlando furioso, Ludovico Ariostos ridderepos fra 1500-tallet. Her er den franske helten omdøpt til Orlando fra Aspromonte i Calabria.

Litteratur

• Einhard og Nokter den stamme: Karl den store, oversatt av Sigmund Skard. Oslo 1929
• Rolandskvadet, oversatt fra gamalfransk av Johs. A. Dale. Oslo 1934, nyutgitt (heftet) av Det Norske Samlaget i 1965.
• Rolandsangen, gjendiktet fra gammelfransk av Helge Nordahl for Thorleif Dahls kulturbibliotek, Oslo 1985. ISBN 978-8203-150-15-9

• Gaston Paris: Histoire poétique de Charlemagne. Paris 1865.
• Gaston Paris: La poésie au Moyen Âge. Paris 1885 & 1895.
• Gustav Storm: Sagnkredsene om Karl den store og Didrik af Bern hos de nordiske Folk. Et Bidrag til Middelalderens litterære Historie. P.T. Mallings Bogtrykkeri. Kristiania 1874.
• Knud Togeby & Pierre Halleux (red.): Holger Danske. – Ogier le Danois. Vol. 1-3. (1. «Ogier le Dannoys. Roman en prose du XVe siècle». Publié par Knud Togeby. 2. Knud Togeby: «Ogier le Danois dans les littératures Europénnes». 3. «Karlamagnús saga. Bramches I. III, VII et IX».) Edition bilingue projetée par Knud Togeby et Pierre Halleux. Texte norrois édité par Agnete Loth. Traduction française par Annette Patron-Godefroit. Avec une étude par Paul Skaarup. Publié par Det danske Sprog- og Litteraturselskab, København (Copenh.) 1967, 1969 & 1980.
• Carl Elberling: Danske Folkebøker. København 1867
• Carl Richard Unger: Karlamagnus Saga ok Kappa hans. Fortællinger om Keiser Karl Magnus og hans Jævninger. Trykt hos H.J. Jensen. Christiania 1860. I norsk Bearbeidelse fra det trettende Aarhundrede. Program til I. Semester 1859. 1 Plansje.
• Bjarni Vilhjálmsson (red.): «Karlamagnus Saga og Kappa Hans». Vol. 1-3. Islendingasagnaútgáfan, Haukadalsútgáfan. Reykjavik. 8°.
• Magnus Brostrup Landstad: «Roland og Magnus kongin» (s. 169-176). Norske Folkeviser. (Uforandret opptrykk av utgaven fra 1853, med etterord av Erik Henning Edvardsen). Norgesforlaget AS. Porsgrunn 2002. ISBN 82-91986-45-2 (KPL)