Redaktør (Norge)

Redaktør er i Norge en stillingsbenevnelse for en person som er leder eller avdelingsleder med ansvar for innhold i et redaksjonelt eller skjønnlitterært verk, en publikasjon eller et annet medium.

Ansvarlig redaktør (eller sjefredaktør eller ansvarshavende redaktør) er den vanlige betegnelsen i Norge for den redaktør som har det øverste og endelige ansvar for det publiserte innhold i henhold til straffelovens kapittel 43. Redaktøren er etter loven ansvarlig enten som forfatter eller ved å medvirke til å publisere andres eventuelle forbrytelser. Øvrige redaksjonelle medarbeidere har tilsvarende ansvar.

Utgiver (publisher på engelsk, Herausgeber på tysk) er en ansvarlig redaktør som også innehar øvrig administrativt ansvar som daglig leder for en publikasjon eller publikasjoner. Dette begrepet er ofte brukt i engelsk- og tyskspråklige land, men ikke så mye i Norge.

Redaktøransvar

Det rettslige ansvaret for et mediums innhold ligger hos ansvarlig redaktør som en følge av «det særlige redaktøransvar» i straffeloven paragraf 431, der redaktøren gjøres ansvarlig for alt publisert innhold uavhengig om redaktøren selv har sett eller godkjent innholdet før publisering.

Begrepet redaktøransvar brukes også om andre forhold og har sitt utgangspunkt i det mandat redaktøren gis av utgiveren eller eieren av publikasjonen. Dette bygger på en avtale, rammet inn av den såkalte Redaktørplakaten, om redaktørens ansvar og plikter. Fra 1. januar 2009 er kjernen i Redaktørplakaten også lovfestet i lov om redaksjonell fridom, som fastlegger at utgiver/eier ikke kan blande seg inn i redaktørens daglige ledelse av redaksjonen.

Redaktørstillingens innhold har endret seg siden straffeloven ble vedtatt i 22. oktober 1902. Mens det tidligere var vanlig med bare en redaktør i en publikasjon eller ett verk, er det i dag vanlig med flere redaktører i samme publikasjon.

Sedvanen i Norge er at den redaktør det i loven refereres til er det som i de fleste verk og medier benevnes som ansvarlig redaktør.

Loven er heller ikke oppdatert med hensyn til nye medier som radio, fjernsyn, Internett mv., og det er sedvane at disse inkluderes i lovens redaktørbegrep. Kringkasting omfattes dessuten av Kringkastingsloven.

Straffeloven sier videre at redaktørens navn skal være offentliggjort, sammen med foretakets navn og trykkested i alle trykte skrifter (unntatt stemmesedler, prislister, formular og lignende).

Ansvarlig redaktør har som oftest også arbeidsgiveransvaret for de ansatte i redaksjonen, eller i hele bedriften dersom stillingen kombineres med rollen som administrerende direktør.

Redaktørplakaten

Utdypende artikkel: Redaktørplakaten

Redaktørplakaten som Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening (tidl. Norske Avisers Landsforbund) ble enige om i 1953 slår fast at redaktøren har mandat og myndighet fra publikasjonens eier til å lede den redaksjonelle virksomheten «fullt og helt». Avtalen er senere fornyet og siste versjon i moderne språkdrakt og medienøytral form er fra 2004.

Delegering

Ansvarlig redaktør kan velge å delegere ansvar til underordnede redaktører som har ansvar for ulike avdelinger i bedriften. I et nyhetsmedium kan dette være avdelinger for sport, politikk, innen- og utenriks, desk, foto, kultur ol. Redaktøren(e) kan på selvstendig grunnlag endre alt innhold som blir produsert.

Selv om dette som oftest gjøres i samarbeid med journalisten eller andre som har produsert verket, er redaktøren i sin fulle rett til å foreta den eller de endringer redaktøren selv ønsker, som oftest med utgangspunkt i publikasjonens redaksjonelle profil.

En redaktør er også arbeidsleder for de som arbeider med innholdsproduksjon i mediet, og har full anledning til å instruere de redaksjonelle medarbeiderne i deres yrkesutøvelse, selv om det vanligste i Norge er å samarbeide om løsninger. I realiteten har redaktøren også ansvar for innholdets kvalitet og medarbeidernes faglige kompetanse, selv om dette ikke defineres i loven, men i ansettelsesforholdet mellom redaktør og utgiver/eier.

En redaktør kan også delegere deler av sine oppgaver, særlig i tilknytning til arbeidsledelse og redaksjonell planlegging, til undrerordnede medarbeidere som redaksjonssjef og redaksjonssekretær uten at disse oppnår redaktørens særlige ansvar jf. loven.

Selvpålagt norm

Vær Varsom-plakaten er en selvpålagt etisk norm for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner og forvaltes av presseorganisasjonenes fellesorgan Norsk Presseforbund.

Organisering

De fleste ansvarlige redaktører og en stor del av mellomlederne i norske medier er medlem av Norsk Redaktørforening. Norsk Redaktørforening er ikke en fagforening, men en forening som jobber for å ivareta blant annet den redaksjonelle frihet og uavhengighet, herunder redaktørenes interesser. Mellomledere kan også være organisert i Norsk Journalistlag.

Eksterne lenker

• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av redaktør
• Norsk Redaktørforening