Hopp til innhold

Røye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Røye
Norsk røye (Salvelinus alpinus)
Nomenklatur
Salvelinus alpinus
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Salvelinus umbla
Populærnavn
røye[1]
(sjørøye, bleke, gautefisk, gib, kolmule, kolmunn, røe, rør, stilk, storrøye, vassrør)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenLaksefisker
FamilieLaksefamilien
UnderfamilieSalmoninae
SlektSalvelinus
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: akvatisk, kaldt, klart og oksygenrikt vann
Utbredelse: nordlig sirkumpolar

Røye eller arktisk røye (Salvelinus alpinus) er en fisk i laksefamilien. Den var blant de første ferskvannsfiskene som innvandret til Norge etter siste istid. Arten har sitt norske navn etter den røde fargen (røyr). Røya har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]
Røye

Det finnes minst to varianter av røye i Norge; ferskvannsrøye og sjørøye. Siden disse kan stamme fra samme kull er det imidlertid uklart om man kan kalle dem genetiske varianter. Hva som avgjør om de blir anadrome eller ikke er også uklart, men tilgangen på mat i den første levetiden er trolig en av faktorene. Det er også et åpent spørsmål om såkalt dvergrøye og dypvannsrøye kan kalles egne varianter. Det er altså fortsatt uklarheter med hensyn til inndelingen av røye.

To amerikanske arter i slekta Salvelinus er innført til Norge, bekkerøye (S. fontinalis) og kanadarøye (S. namaycus). Alle biologer er enige om at de skal regnes som egne arter.

Sjørøye er i likhet med sjøørret anadrom. I enkelte innsjøer forekommer i tillegg tydelig adskilte populasjoner av ferskvannsrøya. Disse variantene har vanligvis et utseende og levesett som skiller seg fra normalformen. Hvordan slektskapet og dannelseshistorien er mellom variantene er omdiskutert og omtales gjerne som «røyeproblemet».

Røye ligner i hovedtrekk på ørret, men skjellene er fysisk mindre og finnene gjerne noe spissere og mer markerte. Fargen er grønn-brun på ryggen og orange-rød i buken. Kanten av buk- og gattfinnen er hvit. Det øvre kjevebeinet rekker helt bak den bakre del av øyet.

Dypvannsrøye

[rediger | rediger kilde]

Spesielt storvokste eksemplarer, såkalt dypvannsrøye, har gjerne svakere utfarging. Disse finnes gjerne i større innsjøer i Indre-Troms samt innsjøer som Randsfjorden og Tyrifjorden.

I Randsfjorden er det fanget røye i garn på nær 12 kg. Randsfjordrøya er også unik på andre måter, da den kan være uvanlig mørk i pigmenteringen i munnhulen og ha større tenner enn det som er vanlig for arten. Det er ikke like vanlig å ta dypvannsrøye i Tyrifjorden, men fisken ligner trolig på Randsfjordrøya i pigmenteringen. Denne fisken kalles gjerne kolmule eller kolmunn. Dypvannsrøye i Tinnsjøen kalles ofte gautefisk lokalt, men blir sjelden større enn 3 kg.

Norgesrekorden for sportsfisket røye (8,285 kg) ble tatt i Skogseidvatnet i Fusa kommune av Ivar Mathisen fra Hamar den 2. mai 2002.[3] Den høye vekten og abnorme kroppsfasongen skyldes at fisken beiter på spillfôr fra det lokale oppdrettsanlegget. Flere steder i Nord-Norge er det gjentatte ganger tatt enda større røyer, blant annet en på 9,5 kg i 2005, men disse er ikke registrert i rekordregisteret. Verdensrekorden på stang stammer fra Tree River i Canada. Den veide 18 kg. I den samme elva tok Mickey Geron i 2002 en rugg på 15,78 kg. Begge er registrert i World Records Freshwater Fishing[4], som også nevner ei røye på 20 kg som ble fanget (trolig i garn) i Enaresjøen i Nord-Finland.

Utbredelse, habitat og atferd

[rediger | rediger kilde]

Røye, som er den nordligste av alle ferskvannsfiskeartene, har en sirkumpolar utbredelse nord på den nordlige halvkule. Den finnes i Alaska, Canada, nordlige Russland, Fennoskandia, og på Grønland, Island, Svalbard og mange av de andre øyene i Nordishavet. Den er registrert i alle norske fylker.

Røya er en utpreget arktisk fisk som trives best ved lave vanntemperaturer. Derfor finner man de beste forholdene for røya i kalde vassdrag, dype innsjøer og fjellvann. I Sør-Norge er røya mange steder overtallig og småfallen, men det finnes gode røyebestander noen fjellvann og i grensestrøkene fra Femundsmarka og nordover.

Mange røyer lever hele livet i ferskvann. Den foretrekker kaldt, oksygenrikt og klart vann. Sjørøya er anadrom og vandrer ut i havet for å beite noen få uker hvert år. Så trekker opp i ferskvann igjen, der den overvintrer. Sjørøye er utbredt fra Innerfolda i Nord-Trøndelag og nordover, der ferskvannsrøye og sjørøye kan leve side om side i samme vassdrag/innsjø.

Røya gyter nesten alltid i innsjøer og kun i ferskvann. Noen gyter imidlertid også i stiller i elvene. Den graver gytegroper slik som ørret og laks, helst på grus og steinbunn. Røya gyter på dyp fra ca. 0,5 m til 10–15 m, men gyting på langt større dyp (ned mot 100 m) er også kjent. Sjørøye blir gytemoden etter å ha vært i sjøen 2–3 ganger, og da er den gjerne 5–7 år gammel. Sjørøye som enda ikke er gytemoden kalles gjeldfisk. Den kan vandre opp i hvilket som helst vassdrag for å overvintre. Gytemoden sjørøye søker derimot alltid til det vassdraget hvor den selv ble klekket.

Klassifisering i Europa

[rediger | rediger kilde]

På samme måte som hos andre laksefisker er artsavgrensningen hos røye omdiskutert. En har tradisjonelt antatt at det er én art i Europa, Salvelinus alpinus. Maurice Kottelat brukte et fylogenetisk artsbegrep da han i 1997 publiserte en oversikt med 23 europeiske røyearter. I ettertid er enda flere arter beskrevet av britiske og mellomeuropeiske forskere. Denne systematikken brukes av Verdens naturvernunion og FishBase. De fleste norske forskere avviser denne oppsplittingen, og Artsdatabanken anerkjenner bare én naturlig Salvelinus-art i Norge. Følgende liste er basert på Freyhof (2007). Ikke alle «arter» er formelt beskrevet:[2][5][6][7][8][9][10]

  • S. alpinus – sirkumpolar utbredelse
  • S. colii – Irland
  • S. evasus – Ammersee i Tyskland
  • S. faroensis – Færøyene
  • S. fimbriatus – Kerry i Irland
  • S. gracillimus – Shetland
  • S. grayi – Lough Melvin på grensa mellom Irland og Nord-Irland
  • S. inframundus – Orknøyene
  • S. killinensis – Skottland
  • S. lepechini – Sverige, Norge, Sør-Finland, Russland (Kolahalvøya, Karelen inkludert Ladoga og Onega)
  • S. lonsdalii – Haweswater, Cumbria, England
  • S. mallochi – Skottland
  • S. maxillaris – Skottland
  • S. murta – Þingvallavatn på Island
  • S. neocomensis – utdødd dypvannsform fra den sveitsiske Neuchatelsjøen
  • S. obtusus – Irland
  • S. perisii – Nord-Wales
  • S. profundus – Bodensjøen på grensa mellom Tyskland, Sveits og Østerrike
  • S. salvelinoinsularis – Bjørnøya
  • S. struanensis – Skottland
  • S. thingvallensis – Þingvallavatn på Island
  • S. umbla – Alpene
  • S. willoughbii – Cumbria, England
  • S. youngeri – Skottland
  • Salvelinus sp. – Þingvallavatn på Island
  • Salvelinus sp. – Båtsvatn i Narvik kommune
  • Salvelinus sp. – Fjellfrøsvatnet i Balsfjord kommune
  • Salvelinus sp. – Loch Awe i Skottland
  • Salvelinus sp. – Loch Maree i Skottland, storøyd form
  • Salvelinus sp. – Loch Maree i Skottland, liten form

Oppdrett av røye

[rediger | rediger kilde]

Røyeoppdrett i innlandsanlegg kan bli en alternativ næringsvei. Det finnes norske anlegg som har startet levering av oppdrettsrøye flere steder i landet. I 2009 ble det blant annet åpnet for røyeoppdrett i Røssvatnet. Oppdrettet røye selges gjerne under navn som fjellrøye, ishavsrøye og finnmarksrøye m.m.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020. 
  2. ^ a b Freyhof, J. & Kottelat, M. 2008. Salvelinus alpinus. In: IUCN 2010. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2010.1. Besøkt 24. mai 2010.
  3. ^ IGFA ferskvannsrekorder, nasjonalt og internasjonalt. Besøkt 24. mai 2010
  4. ^ Salvelinus alpinus. World Records Freshwater Fishing Arkivert 19. mai 2011 hos Wayback Machine.. Besøkt 24. mai 2010
  5. ^ Kottelat, M. (1997). «European freshwater fishes. An heuristic checklist of the freshwater fishes of Europe (exclusive of former USSR), with an introduction for non-systematists and comments on nomenclature and conservation». Biologia. 52, suppl. 5: 1–127. ISSN 0006-3088. 
  6. ^ Freyhof, J. og Kottelat, M. (2005). «Salvelinus evasus sp. n., a charr from deep waters of Lake Ammersee, southern Germany (Teleostei: Salmonidae), with comments on two extinct species». Revue suisse de zoologie. 112: 253–269. ISSN 0035-418X. doi:10.5962/bhl.part.80298. 
  7. ^ J. Freyhof (2007). «Family Salmonidae». Checklist of European freshwater fishes. Arkivert fra originalen 4. august 2022. Besøkt 4. august 2022. 
  8. ^ Kottelat, M. og Freyhof, J. (2009). «Notes on the taxonomy and nomenclature of some European freshwater fishes» (PDF). Ichthyological Exploration of Freshwaters. 20 (1): 75–90. ISSN 0936-9902. 
  9. ^ Salvelinus i Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2018.
  10. ^ «Il genere Salvelinus». www.ittiofauna.org. Besøkt 4. august 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Røye&oldid=24738504»