Prithvi Narayan Shah

Prithvi Narayan Shah
Født		7. jan. 1723 Gorkha distrikt
Død		11. jan. 1775 (52 år) Devighat
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Konge av Nepal (Kongeriket Nepal, 1768–1775) monark (Gorkha Kingdom, 1743–1768)
Ektefelle		Narendra Rajya Lakshmi Devi Indra Kumari Devi
Far		Nara Bhupal Shah
Mor		Kaushalyawati Shah
Søsken		Dal Mardan Shah Mahoddam Kirti Shah Surpratap Shah Daljit Shah
Barn		Pratap Singh Shah Prince Bahadur Shah of Nepal Bilas Kumari
Nasjonalitet		Kongeriket Nepal
Prithvi Narayan Shah på Commons

Prithvi Narayan Shah [nepali: पृथ्वी नारायण शाह), I Nepal også kalt Den Store, født 1722 og død 1775, var skaperen av det moderne nepalske kongedømmet og den første konge av Shah-dynastiet på landets trone.

Han var arving til tronen i den lille staten Gorkha der han ble konge i 1743 etter Narabhupal Shah.

Gorkhas felttog for å ta de små nabostatene

På denne tiden hadde striden mellom Malla-kongene i Katmandu-dalen fått Nepal til å oppløse seg i et stort antall småkongedømmer. Bare vest for Katmandu-dalen var det 46 slike kongedømmer (Gorkha var et av dem), øst for dalen var forholdene kanskje enda mer kaotiske.

Det åpnet for at et erobringstokt kunne legge grunnlaget for en ny nepalsk sentralstat. Alternativet var kanskje at området ble erobret fra sør, fra India der den engelske kolonimakten holdt på å sette seg fast, eller fra nord, der den kinesiske sentralmakten styrket sin stilling i Sinkiang og Tibet.

Prithvis kamp mot Malla-kongedømmene

Prithvi Narayan Shah kjempet med stor målbevissthet, dyktighet og brutalitet for å erobre Katmandu-dalen, der tre Malla-konger hersket over hvert sitt lille rike.

I 1744 sikret han seg Nuwakot, som ligger mellom Gorkha og Katmandu. Etter dette besatte han strategiske punkter i åsene rundt Katmandu-dalen. I 1756 okkuperte han Kuti-passet og stoppet dermed dalens handel med Tibet. I 1763 tok han Makawanpur.

Men erobringen av selve dalen var vanskeligere. Katmandus siste Malla-konge, Jaya Pradash Malla, var ingen dårlig strateg, og klarte flere ganger å slå tilbake Gorkhas framstøt.

Hans største svakhet var trolig at han undervurderte den helt spesielle faren som Prithvi representerte. Malla-kongene hadde alliert seg med Gorkha i kampen mot hverandre før, og skjønte ikke at denne gangen var det nødvendig å skape en felles front mot angrepet.

Bare i en kort periode i 1757 klarte de å samle seg til felles forsvar. Ellers forsøkte nabobyene i dalen – Katmandu, Patan og Baktapur – å oppnå hver sine avtaler med Gorkha, noe som Prithvi utnyttet mot dem med stor dyktighet.

Erobringa av Kirtipur

Etter flere forsøk (angrep i 1757 og i 1764, da hans yngste bror, Shurpratap Shah, falt) tok han Kirtipur, en liten by i åsene 5 km sørvest for Katmandu. Prithvi hadde lovet byen pen behandling hvis den overga seg. Det løftet brøt han straks han hadde tatt Kirtipur i 1766. Han beordret at nesen og overleppen skulle skjæres av alle menn over 12 som ikke kunne spille et blåseinstrument, og omdøpte byen fra Kirtipur (Den strålende byen) til Naskatapur (De avskårne nesers by – et navn som visst ikke var i bruk særlig lenge!). Overleveringen sier at resultatet av amputasjonene fylte to store kurver som hver veide 20 kg.

Denne hensynsløsheten ble begrunna med Prithvis problemer med å ta byen, og som hevn for tapet av broren. (Senere historikere som skrev på oppdrag fra Shah-familien har også forsøkt å hevde at nese-historien ikke er sann.) Men en bedre forklaring er at erobringen av Kirtipur endelig åpnet for erobring av Katmandu-dalen, og Gorkha-kongen ville skremme sine motstandere til å overgi seg. Under blokaden av dalen hadde han latt henge alle handelsmenn som forsøkte å smugle inn varer. Kong Prithvi var ingen nybegynner når det gjaldt å bruke terror som våpen i krig.

Prithvi tar Katmandudalen

Nå lå veien inn i dalen åpen.

Jaya Pradash Malla svarte med å be om hjelp fra Det Engelske Ostindiske Kompani, som intervenerte med en liten styrke i 1767, men lett ble slått tilbake av Gorkha.

Men den engelske intervensjonen fikk Prithvi til å vente et år før han satte inn sluttoffensiven.

25. september 1768 erobra han Katmandu. Nabobyen Patan tok han i oktober samme år, og den siste byen i dalen Bhaktapur den 13. november 1769.

Dermed satte han også sluttstek for mer enn 600 år med Malla-konger i Nepals historie.

Prithvi Narayan Shah regnes fra 1768 som den første Shah-kongen av Nepal.

Videre erobringstokter mot vest. Prithvi dør i 1775

Etter erobringen av Katmandu-dalen vendte han oppmerksomheten mot vest, der han tok kongedømmet Choudandi i 1773 og Vijaypur kort tid etter.

I hans regjeringstid nådde Nepal (som på denne tiden og lenge etter fortsatt hadde det offisielle navnet Gorkha) en utstrekning på om lag 1/3 av den landet har i dag. Rikets østgrense nådde elvene Mechi og Kankai, dets vestgrense nådde elven Marsyandi.

Kongen døde i Nuwakot i januar 1775, 52 år gammel.

Kriger mot England og Kina etter Prithvis død

Hans regjeringstid var begynnelsen på en ekspansjonsperiode som i løpet av de neste 40 år skulle føre Nepal inn i kriger mot både Kina og England (det vil si det Engelske Østindiske Kompani i India).

Nepal tapte disse krigene. Dette førte til at staten måtte betale tributt til Beijing (fram til 1908), og Nepal var i praksis et engelsk lydrike fram til 1920-tallet.

Det ser ut til at Prithvi skjønte at ekspansjonen kunne føre Nepal inn i en farlig posisjon i forhold til sine veldige naboer.

I dokumentet Dipya upadesh (guddommelige råd), som også er kalt hans politiske testamente fordi det ble diktert noen få måneder før hans død, beskriver han sitt kongedømme som en yam mellom to steiner, og anbefaler en defensiv holdning mot Kina og England.

Prithvi Shah som nasjonsbygger

Moderne propaganda, ikke minst fra monarkistene etter restaurasjonen av Shah-dynastiet i 1951, har lagt vekt på å framstille Prithvi som en stor nepalsk patriot: Kongen som gjenforente riket, som beskyttet landet mot indisk press og Nepals handelsfolk mot indisk konkurranse, gjennomførte progressive reformer og så videre.

At Prithvi fikk stor historisk betydning, fordi han skapte en levedyktig nepalesisisk sentralstat, er hevet over all tvil.

Å framstille ham som en moderne nepalsk patriot krever derimot atskillig retusjering.

Han betraktet seg som konge over Gorkha (og det var først Rana-herskerne som fra 1930 begynte å kalle landet Nepal, og gorkhali, det offisielle språket i Gorkha som nå var nasjonalspråk, for nepali).

Svakheter ved Prithvis føydale stat

Å komme seg opp og fram i Shah-staten krevde stadig nærhet til kongen. Staten ble derfor sterkt sentralisert, all makt var konsentrert rundt kongen i Katmandu. Oversentraliseringen som skapte kraftige motsetninger mellom Katmandudalen og alle andre områder i landet, blant annet Tarai og det fjerne vesten, var innebygd i staten Prithvi Narayan Shah skapte fra første øyeblikk.

Prithvi Shah fortsatte å praktisere systemet med å lønne regjeringsmedlemmer, embedsmenn og generaler ved å la dem bruke jordeiendom, som etter en tid ble trukket tilbake og gitt til andre. Alle sentrale stillinger ble nyvurdert og ofte nyfordelt hvert år.

Hele dette systemet var avhengig av en sterk personlig leder for å fungere. Det kunne være noenlunde stabilt under en hersker som Prithvi selv eller skaperen av Rana-dynastiet, Jang Bahadur Rana. Men under svakere statsledere førte dette til endeløse intriger, blodige oppgjør og kaos i statsledelsen, som i de 70 årene som fulgte Prithvis død. Dette var også en del av Nepals arv etter Prithvi Narayan Shah.

Undertrykking av etniske og religiøse minoriteter og lavkaster

Prithvis forvokste Gorkha var en føydal stat som bygget på kastelojalitet. Prithvis militære allierte ble forfremmet til den militære høykasten chhetri hvis de ikke hørte til den alt.

Men dette førte samtidig til at de nasjonale gruppene og lavkastene som ikke hørte til hans nære allierte, ikke fikk grunn til å føle lojalitet mot den nye parbatiya-staten.

Prithvi Shahs og Gorkhas brutale erobringer betydde tvert imot undertrykkelse av andre nasjonaliteter, språk og religioner i Nepal.

Ikke minst var det et tilbakeslag for newar-nasjonaliteten, som i lang tid hadde dominert den høyt kultiverte Katmandu-dalen (eller Nepal-dalen). Deres språk, newari (eller nepal bhasa, som de også kaller det i dag) forsvant som administrasjonsspråk, ingen newari ble statsminister i Nepal før etter innføringen av parlamentarisk demokrati i 1990, og buddhismen og den særlige formen for hinduisme som var typisk for Katmandu-dalen, ble satt til side, til fordel for Gorkha-kongedømmets hinduisme.

Også ellers i riket betydde Shah-kongedømmet og Rana-dynastiet, som hersket de neste 200 årene, tilbakeslag for etniske minoriteter, undertrykkelse av heterodoks religion og innskjerpelse av et kastevesen etter Gorkha-modell.

Prithvi Narayan Shah kaster derfor to ulike historiske skygger, avhengig av i hvilket lys man ser ham. For monarkister, høyreorienterte nasjonalister og hinduer er han skaperen av det moderne Nepal, som de kaller verdens eneste hinduistiske kongedømme. For etniske og religiøse minoriteter, folk fra lavkaster og de som regner seg som moderne demokrater og sekularister, representerer han religiøs og føydal middelalder, kastevesen og undertrykkelse av minoriteter og kvinner.

Se også

• Nepal
• Gorkha
• Parbatiya
• Shah-dynastiet
• Liste over Nepals konger
• Malla-dynastiet
• Nepal - liste over statsministre
• Rana-dynastiet
• Gyanendra av Nepal