Polarflokk
| Polarflokk | |||
|---|---|---|---|
 Polarflokk, den karakteristiske
gule sentralflekken er godt synlig | |||
| Nomenklatur | |||
| Polemonium boreale Adams | |||
| Populærnavn | |||
| polarflokk[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | lyngordenen | ||
| Familie | fjellflokkfamilien | ||
| Underfamilie | Polemonioideae | ||
| Slekt | flokkslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
For fastlandet: Artsdatabanken (2021)[2] ----- For Svalbard:  LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | ur, grus og sand | ||
| Utbredelse: | sirkumpolar i Arktis | ||
Polarflokk er en arktisk plante i fjellflokkfamilien. I Norge utenom Svalbard er den meget sjelden og er bare kjent fra Bugøynes i Sør-Varanger.
Polarflokken er en flerårig urt med krypende jordstengel og opprette blomsterstengler som blir opptil 20–30 cm høye. Hele planten har en ubehagelig lukt. Bladene sitter i en rosett lengst ned på stengelen, er hårete, og har 6–8 lansettformede småblad. Blomsterstanden består av flere store, blå blomster med en gul sentralflekk. Slektningene fjellflokk og lappflokk har derimot hvit sentralflekk.
Planten har en sirkumpolar utbredelse og er utbredt i Nord-Canada, Alaska og i Russland inkludert Sibir. Den finnes også på Grønland og Svalbard, men er temmelig sjelden der. I Arktis vokser den ofte i nærheten av fuglefjell. Forekomstene i Finnmark og på Kolahalvøya er sørlige utposter for denne arten, som er konkurransesvak i høy vegetasjon.
Plantene i Finnmark vokste opprinnelig på sanddyner og sandbanker, men arten vokser nå nesten utelukkende inne på kirkegården i Bugøynes. Den finnes også en liten populasjon på yttersiden av Bugøynes. Plantene trues av gjengroing og genetisk forurensning fra fjellflokk som dyrkes i hager.
Johannes M. Norman oppdaget polarflokken på Bugøynes i 1868, og den var da langt vanligere. I 1919 ble planten fredet på voksestedet, som en av de første norske planter. Polarflokk er nå totalfredet i Norge.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av polarflokk Polemonium boreale som VU for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av polarflokk Polemonium boreale for Svalbard». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Polarflokk i Artsdatabanken. Besøkt 18. april 2018.
- H. Solstad og R. Elven (2011). «Polarflokk Polemonium boreale» (PDF). Artsdatabankens faktaark (195). ISSN 1504-9140. Arkivert fra originalen (PDF) 3. mars 2016. Besøkt 22. april 2012.
- K.B. Westergaard, G. Arnesen og I.G. Alsos (2011). «Genetiske undersøkelser av den kritisk trua polarflokken Polemonium borale ved Bugøynes, Finnmark». Ecofact rapport (100). ISSN 1891-5450. Arkivert fra originalen 2. juni 2016. Besøkt 30. april 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
- (en) Polarflokk i Encyclopedia of Life
- (en) Polarflokk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Polarflokk hos Artsdatabanken
- (sv) Polarflokk hos Dyntaxa
- (en) Polarflokk hos ITIS
- (en) Polarflokk hos NCBI
- (en) Polarflokk hos Panarctic Flora
- (en) Polarflokk hos The International Plant Names Index
- (en) Polarflokk hos Tropicos
- (en) Kategori:Polemonium boreale – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Polemonium boreale – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Svalbards flora - Polemonium boreale Adams[død lenke]
