Hopp til innhold

Polakker i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Polen er et land i Sentral-Europa
Noen polakker i Norge arbeider i bygg og anlegg
(illustrasjonsfoto)
Alex Naumik Sandøy er en polsk-norsk artist. Her sammen med Polens tidlligere president Lech Wałęsa.
Jan Garbarek er en nordmann med polsk far

Polakker i Norge, det vil si innvandrere i Norge fra Polen, er den største av innvandrergruppene i Norge[1][2], og var den raskest økende - i dag (2023), er den raskest voksende innvandrergruppen i Norge Ukrainere. I 2006 var polakkene den sjette største innvandrergruppen, og den økte til å bli den største i løpet av 2007. Per 1. januar 2015 var det 91 000 polske innvandrere med etterkommere i Norge.[3] 1. januar 2021 var tallet steget til 117 331[4] og polakker utgjør i 2021 11,79 % av innvandrerbefolkningen (medregnet barn av innvandrere). Polakker er den klart største innvandrerminoriteten i Norge (nest største gruppe er litauere med cirka 48 000.[5]) Utvidelsen av EU med åtte nye medlemsland i Sentral-Europa og Baltikum den 1. mai 2004 ga lettere adgang til innreise og opphold i Norge for borgere fra disse landene.

Arbeidsinnvandrere

[rediger | rediger kilde]

Størstedelen av de regulære innvandrerne fra Polen er unge menn,[6] i 2010 jobbet 84% av polske menn som håndverkere.[7][8] Men allerede i 2017 viste norsk forskning at det da bare var 36 % av polakker jobbet i manuelle yrker [9] og polakker jobber i dag i mange yrker i Norge. Det er også økende familieinnvandring fra Polen. I en undersøkelse i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sier syv av ti arbeidsinnvandrere fra Polen og Baltikum at de ønsker å bosette seg i Norge. Hele seks av ti ønsker å ta med familien hit.[10]

Polen er et EØS-land, og EØS-borgere kan utøve sin rett til fri bevegelse etter EØS-regelverket, det vil si at EU-borgere kan komme til Norge og oppholde seg der og lete etter arbeid, uten at deres antall kan fanges opp fullstendig statistisk.[11]

Den raskt voksende innvandringen fra lavkostnadsland i Sentral-Europa og Baltikum har reist en diskusjon om lønnsdumping i Norge [12][13] og til dels om hvordan norske arbeidsgivere utnytter Europeiske arbeidere[14].

Historie

[rediger | rediger kilde]

Polsk innvandring har pågått i mange årtier. I lang tid var innvandringen svak. Fra slutten av 1800-tallet var det et lite innslag av jøder i den beskjedne tilstrømningen fra det polske kulturområde (den moderne statsdannelsen Polen er fra 1918, før dette var det polske hjemland i om lag hundre år delt mellom Russland, Tyskland og Østerrike-Ungarn). Blant jødenes beveggrunner for å komme til Norge var å bryte ut fra samfunn som diskriminerte og til tider forfulgte jøder, særlig i de østligere, russisk kontrollerte deler av det polske kulturområde.

Den første betydelige gruppe polakker i Norge var polske krigsfanger og tvangsrekrutterte arbeidere som under annen verdenskrig var bragt til landet som okkupasjonsmaktens Tysklands arbeidskraft.[15] Etter freden ønsket flere å ikke å vende hjem til Polen, til dels på grunn av skepsis til det kommunistiske regimet som det russiske Sovjetunionen etablerte i deres hjemland. Disse utgjorde en gruppe på ca. 1200 personer, som hadde oppholdt seg i samleleirer i Mysen og Ystehede leir (Halden), begge i Østfold. Ved folketellingen i 1946 var det 1 280 polske statsborgere i Norge, 75% bodde i Østfold og 90% var menn.

Et mindre antall polakker hvis bosteder hadde vært i polskspråklige eller blandede områder øst i Tyskland og som var havnet i Norge som soldater i tysk uniform, klarte også å unngå repatriering.[trenger referanse]

De polakker som kom på denne måte under annen verdenskrig, eller var ankommet i årtiene tidligere, og deres barn og barnebarn, oppfattes nå (2008) av den flere generasjoner tilbake «rotnorske» befolkning som «helt vanlige nordmenn», selv om deres etternavn ofte minner om den polske herkomst på samme måte som resten av den norske befolkningen som også har innvandret til Norge langt tilbake i tid.

Siden kom det gjennom en rekke større eller mindre flyktning- eller avhopperbølger polakker i forbindelse med nasjonale kriser i hjemlandet som i mange år var del av det Sovejetkontrollerte Øst-Europa. Særlig tiltakene i Polen mot fagforeningen Solidarnosc utløste tilstrømninger av flyktninger, ofte med mellomstasjon i flyktningleirer i Østerrike.

Det var også noen polakker som ble værende etter at de hadde fått anledning til å komme til Norge som studenter ved norske høyere læreinstitusjoner, og polakker som innvandret etter opphold i andre land. Den polske diaspora i Vesten har lange vært betydelig, om en del av disse innvandrerne hadde allerede et vestlig statsborgerskap, selv om de identifiserte seg selv som polske. 10 millioner polakker bor utenfor Polen.

Etter den kalde krigen fulgte en mer vanlig innvandring enten av fagkrefter (som f.eks. sykepleiere) eller ved familiegjenforening (polakker i Norge henter sin familie eller gifter seg med landsmenn, norske medisinerstudenter og andre i Polen gifter seg polsk, osv.). Denne i seg selv sterke tilstrømningen har fortsatt også under den senere mer dominerende innvandring av folk til byggebransjen på begynnelsen av 2000 tallet. I dag er den polske befolkningen mer sammensatt og bare 34% polakker jobber i manuelle yrker i dag.

I mange år før 2004 var det mange polske gjeste- og sesongarbeidere i Norge, blant annet som jordbærplukkere.[16] Dette har skyldtes at forskjellene i lønnsnivået mellom Polen og Norge var dramatisk stort på 90-tallet; polakker i høykvalifiserte og etter hjemlandets mål godt betalte stillinger kunne i løpet av noen flittige sommeruker i det norske landsbruket fordoble sin årsinntekt. Lønnsforskjellene var fremdeles store på begynnelsen av 2000-tallet, men ikke lenger så enorme som i 1990-årene.

De aller fleste av polakkene er katolikker, og mange har vært og er svært opptatt av å pleie sitt religiøse liv. På den tiden da jordbærplukkerne var de dominerende, dro polske katolske prester tilhørende den katolske kirke i Norge land og strand rundt og holdt såkalte «jordbærmesser».[17] Etterhvert som tilstrømningen ikke er så sterkt sesongbetont, og svært store antall oppholder seg i Norge til enhver årstid, og stadig flere bosetter seg her, har kirken hatt økende søkning[18] året rundt som har ført til store omstillingskrav. Antallet gudstjenester på polsk som forrettes, er blitt mangedoblet, og det øvrige som følger med - religionsundervisning, hjelp til mennesker med problemer bl.a. i arbeidsforhold, vanlig sjelesorg på polsk - medfører et stort arbeide. Til tross for et betydelig sterkere fokus i de senere år på den utnyttelse som polakker i en del tilfelle kan bli utsatt for, er det mange ganger kirken som oppsøkes ettersom det er den mange polakker tradisjonelt har størst tillit til, men kirken får lite håndfast støtte til å kunne håndtere sakene.[19] [20]

Den norske kronen har de siste ti årene svekket seg 50% mot den polske zloty, samtidig som lønnen i Polen har økt. Det er på begynnelsen av 2020-årene ikke like attraktivt for polakker å komme til Norge.[21][22][23][24]

Kulturliv

[rediger | rediger kilde]

En del polakker som bor i Norge snakker ikke godt norsk og jobber bare med innvandrere. Derfor er en del polakkers deltakelse i det norske kulturlivet heller svak, og det har oppstått et polsk parallellsamfunn i Norge. Polsk-norske organisasjoner som Den Polske Klubben prøver å oppmuntre polakkene til å engasjere seg mer i kulturlivet.[25] Internett er et viktig møtested for polske innvandrere.

Et nettsamfunn for polakker i Norge er MojaNorwegia.pl.[26] og Życie w Norwegii.[27]

Det finnes også etterhvert en del polske stemmer i den norske offentlighet og kulturliv. Jan Garbarek er en velkjent norsk-polsk saksofonist, Nina Witoszek er akademiker som har blant annet mottatt Fritt Ords pris og som deltar aktivt i det norske ordskiftet. I 2023 utga Ewa Sapiezynska boken «Jeg er ikke polakken din», og Leiv Igor Devold kom med filmen «Norwegian dream» som ble satt opp på kino i Norge og ble nominert til tre Amandapriser i 2023.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.ssb.no/vis/emner/02/01/10/innvbef/main.html
  2. ^ «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre». Statistisk sentralbyrå. 2011. Besøkt 31. januar 2012. 
  3. ^ Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2015 SSB, hentet 20. mars 2015
  4. ^ «2021-03-09». ssb.no (på norsk). Besøkt 11. april 2021. 
  5. ^ «2021-03-09». ssb.no (på norsk). Besøkt 11. april 2021. 
  6. ^ I 2006 var 75 % av de polske innvandrerne menn ssb.no «Befolkningsutviklingen» i: Økonomiske analyser, 1/2007
  7. ^ Adresseavisen: Polakkene som bygger Norge Arkivert 1. mai 2011 hos Wayback Machine. (22.9. 2007)
  8. ^ Andreassen, Jan Erik; universitet, Nord (7. februar 2021). «Polakker med doktorgrad jobber som renholdere og på byggeplasser i Norge». www.forskning.no. Besøkt 28. november 2023. 
  9. ^ «Polakker er sett på som arbeidsinnvandrere i Norge». Nord universitet. Arkivert fra originalen 11. april 2021. Besøkt 11. april 2021. 
  10. ^ Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: Rapporten Vi blir.. Arkivert 15. mars 2008 hos Wayback Machine. (5. mars 2008)
  11. ^ http://www.mojanorwegia.pl/polacy_w_norwegii/liczba_polakow_w_norwegii__zestawienie_danych._ilu_tak_naprawde_nas_jest.html
  12. ^ Dagbladet, september 2006
  13. ^ Fafo Østforum: Arbeids- og levekår blant polakker i Oslo-området Arkivert 21. mars 2008 hos Wayback Machine.
  14. ^ Ødegaard, Margrete Konstad, Espen Rasmussen, Sissel Lynum, Lajla Ellingsen, Rune Petter Ness (foto), Jacob Storgaard Jensen, Agne (24. mai 2023). «Kalte sine ansatte for vaktmestere – dette jobbet de egentlig med». adressa.no (på norsk). Besøkt 28. november 2023. 
  15. ^ * Knut Kjeldstadli (red.) Norsk innvandringshistorie, Norsk innvandring 1100 år, 900-2000. Pax, 2003. 3 bind. ISBN 82-530-2541-6. Polakkene omtales i bd 3, s 24-27
  16. ^ Dagbladet, juli 2003
  17. ^ Markerer 20 år med katolsk messe, Hamar Dagblad 10. juli 2007[død lenke]
  18. ^ Aftenposten, sept 2006
  19. ^ Polakker trues og lures, Haugesunds Avis 26. september 2007
  20. ^ Den katolske kirka opprørt, Østkantavisa 12. mars 2008[død lenke]
  21. ^ Litland, Karoline Johannessen (8. november 2023). «Adecco: Polakkene vil ikke til Norge etter kronekollapsen». NRK. Besøkt 28. november 2023. 
  22. ^ Dimmen, Sofie Dege (2. mars 2022). «Færre polakker til Norge – vil tilby nordsjøturnus til østeuropeere i byggebransjen». NRK. Besøkt 28. november 2023. 
  23. ^ «Polsk økonomi går så det suser – færre polakker vil jobbe i Norge». e24.no. 26. mai 2018. Besøkt 28. november 2023. 
  24. ^ Jakobsen, Siw Ellen (31. mai 2019). «Hvem skal bygge husene våre om polakkene drar hjem?». www.forskning.no. Besøkt 28. november 2023. 
  25. ^ http://www.utrop.no/20285
  26. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. februar 2014. Besøkt 14. februar 2014. 
  27. ^ «Życie w Norwegii» (på polsk). 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Polakker_i_Norge&oldid=24082082»