Philosophiae doctor (Norge)
Philosophiae doctor, som også kan skrives philosophiæ doctor (latin: «filosofisk doktor»), forkortet ph.d., er en akademisk grad som ble innført i Norge i 2003. Den er av mange ulike grader på verdensbasis og i Norge betegnet som «filosofisk doktorgrad»; «filosofisk» viser til det filosofiske fakultet, ikke faget filosofi i snever forstand. Graden er normert til 8 års studier totalt, hvorav 2,5 års forskning.
Graden er resultat av en omfattende reform som innebar at både de tradisjonelle doktorgradene (med unntak av dr. philos.) og de andre høyere gradene på nivå som internasjonalt tilsvarer doktorgrad (lisensiatgrad, magistergrad) ble avskaffet og erstattet av ph.d. Mens doktorgrad i Norge tidligere ofte var en grad man eventuelt tok sent i karrieren, og ikke noen forutsetning for en forskerkarriere, er målsetningen med ph.d. at graden skal være en grad man tar i begynnelsen av karrieren, omtrent på samme måte som eldre tiders magistergrad eller lisensiatgrad i mange fag. Omfangsmessig tilsvarer ph.d.-graden omtrent en magistergrad eller lisensiatgrad.
Den samme reformen ble gjennomført i Danmark, der ph.d. ble innført som en formell videreføring av lisensiatgraden (betegnet som «ph.d. (lisensiatgraden)» i en overgangsperiode) og indirekte av magistergraden. Selve betegnelsen «den filosofiske doktorgrad» brukes av historiske grunner i Norge bare om dr. philos., ikke om ph.d. (det samme gjelder i Danmark, der ph.d. ikke formelt regnes som en doktorgrad).
Philosophiae doctor (philosophiæ doctor) uttales på klassisk latin filosofiaj doktor.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Doktorgradens historie i Danmark-Norge går tilbake til grunnleggelsen av Københavns Universitet i 1479; de opprinnelige doktorgradene er dr. theol., dr. juris og dr. med. Etter etableringen av Det Kongelige Frederiks Universitet i 1811 brukte universitetet doktorgradsforskriftene fra Københavns Universitet de første årene, og etter at egne norske forskrifter kom på plass fortsatte systemet i høy grad å være identisk med det danske. Ordningen med en «filosofisk doktorgrad» slik man kjenner den i dag, med det sentrale kjennetegnet at man gjennomfører et større forskningsarbeid, stammer fra den humboldtske universitetstradisjonen i Tyskland, og ble i løpet av 1800-tallet tatt i bruk i en rekke andre land i varierende form. Både Danmark og Norge innførte graden doctor philosophiae (forkortet dr. phil. og dr. philos.) i 1824 (i Norge ble den første gang tildelt i 1847). Graden erstattet den historiske magistergraden som øverste grad ved det filosofiske fakultet. Dr. philos. ble mest brukt innen de fagene som tradisjonelt hørte under det filosofiske fakultet (alt annet enn teologi, jus og medisin), men kan tildeles innen alle fag. Ulikt Tyskland hadde man ikke i Danmark og Norge et nivå over doktorgraden (habilitasjon), og den filosofiske doktorgraden i Danmark og Norge ble dermed heller sammenlignbar med den tyske habilitasjonen (den danske dr. phil.-graden oversettes ofte som Habilitation). Den norske dr. philos.-graden «holder et nivå som svarer til krav ved ansettelser i professorater» og regnes som en høyere doktorgrad enn andre doktorgrader.[1]
Filosofiske doktorgrader basert på doktorgraden i Tyskland ble innført ved amerikanske læresteder på 1800-tallet, og skrivemåten philosophiae doctor (PhD eller Ph.D.) ble tatt i bruk der ved begynnelsen av det 20. århundre. I løpet av det 20. århundre har graden med denne skrivemåten, basert på den amerikanske graden, blitt den vanligste form for doktorgrad i engelsktalende land. I Storbritannia ble imidlertid ikke ph.d.-grader vanlige før langt inn i det 20. århundre (frem til da var doktorgraden (f.eks. Doctor of Science og Doctor of Letters) en grad som noen ganske få fremtredende akademikere tok, slik som i Norge). Ph.d.-graden ble i Storbritannia innført i 1917 som en «lavere doktorgrad» først og fremst for å tiltrekke seg amerikanske studenter.[2] Et større gjennomslag fikk graden først i etterkrigstiden. Hverken i USA, Storbritannia, Australia eller andre engelskspråklige land er det noen selvfølge at ph.d.-graden innebærer en disputas, slik det tradisjonelle kjennetegnet på en doktorgrad i Skandinavia er, og det er i disse landene heller ikke noen selvfølge at ph.d.-avhandlingene gjøres offentlig tilgjengelige (praksis er svært varierende).
Ph.d. i Norge
[rediger | rediger kilde]Kvalitetsreformen i Norge i 2003 innførte graden philosophiae doctor (forkortet ph.d.) etter amerikansk mønster. Samtidig ble alle andre doktorgrader bortsett fra dr. philos. vedtatt avskaffet etter 2008.
Etter 2008 eksisterer det to grader i Norge som kalles filosofiske doktorgrader: Dr. philos. og ph.d. Forskjellen på gradene er at ph.d. tildeles etter deltagelse i organisert forskeropplæringsprogram, mens dr. philos. er en ikke veiledet grad, slik alle norske doktorgrader var tidligere, og i praksis tildeles mer erfarne akademikere, som kvalifiserer seg for doktorgrad på gamlemåten, dvs. på egen hånd. Det har vært vanlig at dr. philos. ble tatt av allerede godt etablerte akademikere, ofte som en avslutning på livsverket, et «ambisiøst mesterstykke».[3]
Ph.d. i forhold til andre grader
[rediger | rediger kilde]I Norge har det vært en tradisjonell oppfatning at den amerikanske graden ph.d. ikke er en like høy doktorgrad som de tradisjonelle norske/danske doktorgradene.[4] I Danmark, hvor en ph.d.-grad bygget på den amerikanske graden (og av samme omfang som ph.d.-graden fra 2003 i Norge) ble innført i 1989, blir graden uoffisielt betegnet som «den lavere doktorgrad», er formelt plassert på samme nivå som lisensiatgraden (som ph.d.-graden avløste) og regnes ikke formelt som en doktorgrad, men som en lavere grad enn dr. phil. og de andre såkalte «store doktorgradene» eller klassiske doktorgradene.[5] Historieprofessor Brian Patrick McGuire skriver at «en dr. phil.-grad anses den dag i dag af mange danske akademikere for at være den ‘rigtige’ doktorgrad som kun de ‘bedste forskere’ kan opnå. Ph.d.-graden opfattes til gengæld som en anden klasses doktorgrad beregnet på de mindre ’ånder’.»[6] Også i Norge har ph.d. blitt sammenlignet med gradene som tidligere var plassert under doktorgrader; f.eks. har Rune Slagstad sammenlignet ph.d.-graden med en (god) hovedfagsoppgave.[7] Ifølge universitetshistorikeren John Peter Collett er det «umulig å sammenligne den gamle doktorgraden med dagens ph.d.-grad, siden disse gradene er så totalt forskjellige».[8]
Den norske graden ph.d. oversettes til engelsk som PhD. PhD er imidlertid også den vanlige engelske oversettelsen av den tidligere lisensiatgraden og den tidligere magistergraden i Norge, som ble tildelt før Bolognaprosessen i en del fag.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Philosophiae doctor (Danmark), den tilsvarende graden i Danmark
- PhD, ulike betydninger av den engelske forkortelsen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vigdis Ystad, «Nivåsenkning i norsk forskning?», kronikk, Aftenposten, 6. mai 1985, s. 6
- ^ NOU 2000: 14
- ^ St.meld. nr. 35 (2001–2002)
- ^ Gerd Hennum (17. februar 1979). «Norske universitetsgrader er ukurante». Aftenposten: 6.
|seksjon=ignorert (hjelp) Norske universitetsgrader er ukurante på det utenlandske akademiske «marked». En magister blir ikke vurdert efter fortjeneste, en dr. philos.-eksamen er større og mer komplisert enn eksempelvis en amerikansk Ph.d. - ^ Elisabeth Vestergaard (2006). Den danske forskeruddannelse. Rapporter, evalueringer og anbefalinger 1992 – 2006 Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine.. Aarhus: Dansk Center for Forskningsanalyse.
- ^ http://www.information.dk/47527
- ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1761883.ece
- ^ http://universitas.no/nyhet/52293/