Hopp til innhold

Pekka Haavisto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pekka Haavisto
FødtPekka Olavi Haavisto
23. mars 1958[1]Rediger på Wikidata (66 år)
Helsingfors[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedHelsingfors universitet
EktefelleAntonio Flores (2002–)[2]
PartiGröna förbundet
NasjonalitetFinland
Utmerkelser
7 oppføringer
Kommandør av Finlands hvite roses orden (1998)[3]
Ridder av Æreslegionen (2018)[4]
Medal for Military Merits (2008)[5]
Storkors av Finlands løves orden (2022)[6]
National Medal of Ghazi Muhammad Akbar Khan (2021)[7]
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (2024)[8]
Q130628257 (2021)[9][10]
Nettstedwww.pekkahaavisto.com Rediger på Wikidata

Pekka Olavi Haavisto (født 1958) er en finsk politiker for Gröna förbundet. Han var finsk venstresides presidentkandidat i 2012 og 2018, men tapte begge ganger for Sauli Niinistö.[11] Haavisto var også kandidat i det finske presidentvalget i 2024, hvor han tapte for Alexander Stubb.

Haavisto var medlem av Finlands riksdag fra 1987 til 1995 og er fra 2007 igjen riksdagsmann, som representant for Helsingfors. Han har vært partileder for Gröna förbundet i Finland og Det europeiske grønne partiet.[12]

Haavisto var miljøvernminister fra 1995 til 1999, utviklingsminister fra 2013 til 2014 og utenriksminister i Sanna Marins regjering fra 2019 til 2023.[12] Det var på Haavistos vakt at Finland søkte om NATO-medlemskap og ble tatt opp i forsvarsalliansen.[11]

Mellom 1999 og 2005 arbeidet Haavisto for FN og FNs miljøprogram (UNDP). Fra 2005 til 2007 var han EUs spesialrepresentant for Sudan og Darfur, hvoretter han var FN-rådgiver for fredsprosessen i Darfur.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b www.eduskunta.fi[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Antonio Flores täyttää 44 vuotta – juhlii merkkipäiväänsä seesteisenä», besøkt 5. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Helsingin Sanomat, Wegelius, Heikki, «Vapaudenristin, Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat», verkets språk finsk, utgitt 6. desember 1998, besøkt 13. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Pekka Haavisto», verkets språk finsk, besøkt 13. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.savonsanomat.fi, besøkt 28. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ritarikunnat.fi, besøkt 8. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.bakhtarnews.af, besøkt 6. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ regeringen.se, «Tio utländska medborgare tilldelas Nordstjärneorden», verkets språk svensk, besøkt 22. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Haaviston puoliso Antonio Flores Ylelle: Haaveilen lapsesta», verkets språk finsk, utgitt 8. januar 2024, besøkt 23. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Välisminister tunnustas välisministeeriumi teeneteristidega mitmeid eestlasi ja välismaalasi | Välisministeerium», verkets språk estisk, besøkt 23. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Reigstad, Joakim (28. januar 2024). «Kappløpet mot presidentpalasset». NRK. Besøkt 28. januar 2024. 
  12. ^ a b c Pekka Haavistos profil som utenriksminister i Sanna Marins regjering Arkivert 28. januar 2024 hos Wayback Machine.. Besøkt 29. januar 2024.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]