Pastinakk
| Pastinakk | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pastinaca sativa L. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | dekkfrøete planter | ||
| Klasse | tofrøbladete planter | ||
| Orden | skjermplanteordenen | ||
| Familie | skjermplantefamilien | ||
| Slekt | pastinakkslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Eurasia | ||
| Inndelt i | |||
Pastinakk, Pastinaca sativa, er en inntil 1,5m høy urt av skjermplantefamilien. Den inneholder furokumariner som kan gi «brannsår» ved hudkontakt hvis man i tillegg utsettes for sollys. Roten av en dyrket form omsettes som grønnsak.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Den er hjemmehørende i Eurasia, men har spredt seg til Nord-Amerika, sannsynligvis med nybyggere fra Europa.[1] I Nord-Amerika spres planten invasivt, noe som betyr at den fortrenger hjemmehørende biologisk mangfold.[1]
I sør-Norge finnes villpastinakk forvillet, men vurderes til ingen kjent økologisk risiko.[2] Villpastinakk ble innført til Norge med ballastjord sent på 1800-tallet. Senere ble noen forekomster innført sammen med tysk hestefôr fra Mellom-Europa under andre verdenskrig. Nåværende populasjoner knyttes til gamle ballastplasser på vest- og østsiden av Oslofjorden.[2]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Pastinakk er en høy skjermplantene. Den kan bli inntil 1,5 meter høy, med en blomsterstengel som er mellom to og fem centimeter tykk.[1] Stengelen er glatt og bærer skjermer med gule blomster som har et grønt skjær.[1] Skjermene er halvskjermer, det vil si at de er formet som en paraply, og de kan bli mellom 10 og 20 centimeter i diameter.[1] Den har sammensatte, skarpt tannete småblad som vokser parvis i bladplaten. Hvert enkelt småblad har en form som kan minne om en vott.[1]
Bruk
[rediger | rediger kilde] |
Roten er spiselig spesielt i det første året og egner seg som salat og i grønnsaksblandinger. Bladene og stilken kan brukes som grønnsak eller salat på våren, når de fortsatt er myke. Frøene brukes som karvelignende krydder. Roten inneholder inulin og rikelig proteiner og mineraler.
I folkemedisin regnes te laget av pastinakk (1 teskje per kopp) som vanndrivende og beroligende.
Inneholder furokumariner
[rediger | rediger kilde]Selv om plantens rot er spiselig kan plantesaften gi alvorlige forbrenningsskader ved håndtering.[1] Dette er et trekk den deler med flere andre arter i samme familie, slik som bjørnekjeks og tromsøpalme. Man anbefales å beskytte seg grundig mot å eksponeres for plantesaften, noe som er spesielt viktig i sterkt sollys.[1]
Galleri
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h «Wild parsnip». Ontario’s invading species awerness program. Besøkt 9. august 2021.
- ^ a b «Villpastinakk». Artsdatabankens fremmedartsliste for 2018. Besøkt 9. august 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) pastinakk i Encyclopedia of Life
- (en) pastinakk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) pastinakk hos Artsdatabanken
- (sv) pastinakk hos Dyntaxa
- (en) pastinakk hos ITIS
- (en) pastinakk hos NCBI
- (en) pastinakk hos The International Plant Names Index
- (en) pastinakk hos Tropicos
- (en) Kategori:Pastinaca sativa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Pastinaca sativa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pastinaca sativa – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler pastinakk som Pastinaca sativa med status «spiselig».
