Panamas riksvåpen

Panamas riksvåpen

Panamas riksvåpen er det heraldiske kjennetegnet for den sentralamerikanske republikken Panama. Våpenskjoldet var i bruk innen de ble nedfelt i de samme lovene som bestemte Panamas flagg i 1904.

De ti stjernene i Panamas riksvåpen representerer landets ti provinser. Det er et to ganger delt skjold med loddrett delt skjoldhode og skjoldfot. Det første feltet, med sølv bunn, viser krysslagt sabel og gevær. Det andre feltet, med rød bunn, har krysslagt spade og hakke. Et gyllent overflødighetshorn vises på blå bunn i det tredje feltet i skjoldfoten, og det fjerde har sølv bunn med et vinget hjul i gull. Til sammen symboliserer disse gjenstandene og overgangen fra krig og hardt arbeid til fred, selvstendighet, velstand og fremskritt.

Riksvåpenet viser også til Panamakanalen, dette ser vi i midtfeltet der Panamaeidet er i grønt med to blå hav, ett på hver side. I horisonten en oransje sol mot gul himmel og hvit måne mot blå himmel. Dette er Panamakanalen som forener den nordlige og sørlige halvkule. Den synkende solen og stigende månen markerer også den høytidelige timen for erklæringen om Panamas uavhengighet fra Colombia på kvelden den 3. november 1903. En harpyørn, Panamas nasjonalfugl, med utspilte vinger er over skjoldet. I nebbet har den et hvitt bånd der valgspråket «Pro Mundi Benefico», som betyr «Til det beste for verden», står skrevet på latin.

Både flagg og våpen ble til etter en konkurranse utlyst 13. november 1903. Forfatter og maler Ricardo Miró vant konkurransen og den 4. juni 1904 ble det vedtatt å bruke en forenklet versjon av hans tegning. Skjoldet hadde opprinnelig ni stjerner men da det ble opprettet en tiende provins i republikken 30. desember 2013 ble det fastslått at det fra 1. januar 2014 skulle være ti gullstjerner på skjoldet.