Hopp til innhold

Oseberghaugen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oseberghaugen
Oseberghaugen i Slagendalen utenfor Tønsberg i Vestfold er en fire meter høy gravhaug fra vikingtida. Haugen ble utgravd i 1904, og det rike gravgodset, deriblant «Osebergskipet», er i dag utstilt i Vikingskipshuset i Oslo.
LandNorges flagg Norge
Kart
Oseberghaugen
59°18′35″N 10°27′11″Ø

Oseberghaugen er en gravhaug fra vikingtida som ligger i Slagendalen i tidligere Sem kommune (nå Tønsberg) i Vestfold. Haugen ble gravd ut i 1904 av arkeologen Gabriel Gustafson. Utgravningene avdekket en skipsgrav fra første del av 800-tallet med to ukjente kvinnelik og et rikt gravgods, deriblant det verdensberømte «Osebergskipet». Funnene fra utgravningene er i dag utstilt i Vikingskipshuset i Oslo.

Gravfunnet

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Osebergfunnet

Arkeologen Gabriel Gustafson ledet utgravingen av Osebergskipet i gravhaugen i 1904. Haugen ble lukket og rekonstruert i 1948.
Fragment av et billedteppe funnet i Oseberghaugen. Foto: Eirik I. Johnsen/Kulturhistorisk museum.

Haugen ble før utgravningen i 1904 kalt «Revehaugen». Den skal opprinnelig ha målt rundt 40 m i tverrmål og ha vært over 4 m høy.

Levninger og gravgods

[rediger | rediger kilde]

Graven inneholdt levningene av to kvinner; én yngre (50 år) og én eldre (ca. 70 år) kvinne[1]. Gravgodset er det rikeste som er funnet i noen enkeltgrav i Norden. Det omfatter blant annet det rikt dekorerte vikingskipet, et tømret gravkammer, en praktvogn, billedvever, syv senger, fire sleder, 15 hester, fire hunder, én okse og en rekke andre gjenstander. Osebergskipet var mellom 14 og 19 år gammelt da det ble plassert i haugen.

Gravleggelsen

[rediger | rediger kilde]

Dendrokronologisk datering av tømmer i gravkammeret viser at graven er anlagt i år 834. Gravleggelsen strakte seg over fire måneder i sommerhalvåret. 70 kubikkmeter steinblokker ble lagt i skipet før haugen ble lukket ved stabling av torv. Kort tid etter ble haugen åpnet igjen. Det kan ha vært gravrøveri eller del av døderitualer i samtiden. Innbruddsgangen går inn fra syd i to-tre meters bredde, ti meters lengde og gjennomsnittlig dybde på to meter.

Utgravning og gjenbegraving

[rediger | rediger kilde]

Oseberghaugen ble gravd ut i 1904 under ledelse av professor Gabriel Gustafson ved Universitetets Oldsaksamling. Etter utgravningene ble haugen liggende åpen frem til 1948. Haugen ble da rekonstruert av arkeolog Anton Wilhelm Brøgger. Levningene av de to kvinnene som var gravlagt ble lagt tilbake i haugen i en aluminiumskiste som igjen ble satt ned i en granittsarkofag.

Sikring av skjelettene

[rediger | rediger kilde]

I 2007 ble sarkofagen med kisten hentet ut igjen av Oseberghaugen,[2] da det var fare for at knoklene skulle ødelegges. Knoklene oppbevares ved Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo.[3]

Søkes inn på UNESCOs verdensarvliste

[rediger | rediger kilde]
Oseberghaugen og andre fornminner i Slagendalen. Kart hogd i stein.

Regjeringen ønsker å få Oseberghaugen, Gokstadhaugen, Borrehaugene og kvernsteinsbruddet i Hyllestad i Sogn inn på UNESCOs verdensarvliste. Søknaden ble innsendt i januar 2014. Verdensarvkomiteen fatter sin avgjørelse sommeren 2015.[4][5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/utstillinger/oseberg/3-oseberggraven.html Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo: Kvinnene i Oseberghaugen. Besøkt 6. november 2013
  2. ^ Utstillingen Levd liv Arkivert 17. november 2015 hos Wayback Machine.
  3. ^ «To velstående kvinner - Kulturhistorisk museum». www.khm.uio.no (på norsk). Besøkt 27. mars 2018. 
  4. ^ Vikingtid som verdensarv på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune Arkivert 20. desember 2013 hos Wayback Machine.
  5. ^ Nominasjonen omtalt på UNESCOs nettsted Besøkt 5. desember 2011

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]