Ole Koppang
- Se også Ole Koppang (komponist)
| Ole Koppang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. jan. 1911[1] | ||
| Død | 3. mars 1988[1] (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Litteraturkritiker, litteraturhistoriker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ris kirkegård[1] | ||
Ole Koppang (født 18. januar 1911 i Kristiania, død 3. mars 1988) var en norsk filolog. Han var professor i tysk ved universitetet i Oslo 1962–1981.
Ole Koppang var sønn av rektor Kolbjørn Koppang (1881–1943) og Julie Christophersen (1876–1939). Han ble student i 1929 og cand. philol. ved universitetet i Oslo i 1935 og arbeidet deretter som lektor i norsk ved universitetet i Hamburg. Under krigen var han lektor ved Vestheim skole, og i 1946 tok han doktorgraden med avhandlingen Hegelianismen i Norge. Han var universitetsstipendiat i idéhistorie 1947–1952, arbeidet så en tid som lektor ved Aars og Voss’ skole og var universitetslektor i tysk litteratur 1957–1962. Han var professor i tysk fra 1962 til 1981.
I sitt virke var Koppang innom flere fagfelter: litteratur, kunst, historie og filosofi. Særlig var han opptatt av opplysningstiden og klassisismen i tysk litteratur.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Den norske klub i Hamburg 1889–1939 (1939)
- Hegelianismen i Norge (1943)
- Romantikk og romantisme (1951)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Koppang, Ole», i Steenstrup, Bjørn (red.): Hvem er Hvem? 1973, Oslo: Aschehoug, 1973, s. 316.
- Østbø, Johannes: Nekrolog i Aftenposten 9. mars 1988, s. 15. (Atekst: [1])
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]