Nigel Mansell
| Nigel Mansell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Nigel Ernest James Mansell, Найджел Эрнест Джеймс Мэнселл 8. aug. 1953[1][2]  (71 år)Upton upon Severn | ||
| Beskjeftigelse | Formel 1-fører, racerbilfører | ||
| Utdannet ved | Birmingham Metropolitan College | ||
| Barn | Leo Mansell Greg Mansell | ||
| Nasjonalitet |  England | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
BBC Sports Personality of the Year Award (1986) BBC Sports Personality of the Year Award (1992) Best Driver ESPY Award (1993) Best Driver ESPY Award (1994) Segrave Trophy (1992)[3] | ||
| Formel 1-karriere | |||
| Sesonger | 1980-1992, 1994-1995 | ||
| Konstruktører | Lotus, Williams, Ferrari, McLaren | ||
| Verdensmester | 1 (1992) | ||
| Løp | 191 (187 starter) | ||
| Seiere | 31 | ||
| Pallplasseringer | 59 | ||
| Pole positions | 32 | ||
| Raskeste runder | 30 | ||
| Poeng | 482 | ||
| Km i ledelse | 9 649 km | ||
| Debut | Østerrikes Grand Prix 1980 | ||
| Første seier | Europas Grand Prix 1985 | ||
| Siste seier | Australias Grand Prix 1994 | ||
| Siste løp | Spanias Grand Prix 1995 | ||
| Plassering 1995 | - | ||
Nigel Ernest James Mansell (født 8. august 1953 i Upton-upon-Severn i Worcestershire) er en tidligere britisk racerfører som både vant Formel 1-mesterskapet i 1992 og CART mesterskapet i 1993. Han er den eneste personen i historien som har holdt begge titlene samtidig, og den første som har vunnet CART-tittelen i sitt debutår. På begynnelsen av 1990-tallet var Mansell, spesielt i britiske media, ofte kjent som Our Nige.
Hans karriere i Formel 1 strakte seg over 15 sesonger, i tillegg til to sesonger på toppnivået i CART-serien. Mansell er fortsatt den nest mest suksessrike britiske Formel 1-føreren gjennom tidene, etter Lewis Hamilton, når det gjelder antall seiere med 31, og syvende totalt bak Michael Schumacher, Alain Prost, Sebastian Vettel, Lewis Hamilton, Ayrton Senna og Fernando Alonso. Han er av Murray Walker, som var Formel 1-kommentator i 50 år, rangert blant topp ti Formel 1-førere igjennom tidene.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Mansell ble født i Upton-upon-Severn, en liten by i Worcestershire, England. Han brukte mesteparten av sin barndom og sine tidlige voksne år i Hall Green, Birmingham. Han var elev på Rosslyn School, så Hall Green Bilateral, før han studerte ingeniørarbeid på Matthew Boulton College. Han jobbet som flyingeniør på Lucas Engineering, før han ga det opp for å bli racerfører på heltid.
Mansell ble i dronningens nyttårsliste for 2012 forfremmet fra offiser til kommandør av Order of the British Empire.[4]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Formel Ford
[rediger | rediger kilde]1976-1977
[rediger | rediger kilde]Mansell hadde en nokså treg start på sin racingkarriere, og ved hjelp av sine egne penger jobbet han seg oppover. Etter mye suksess i gokart gikk han videre til Formel Ford, noe hans far ikke likte. I 1976 vant han 6 av de 9 løpene han deltok i, inkludert hans debut på Mallory Park. Han deltok i 42 løp det neste året, vant 33 og ble britisk Formel Ford-mester, til tross for at han brakk nakken i en kvalifiseringsomgang på Brands Hatch. Doktorer sa at han var svært nær ved å bli lam, begrenset i seks måneder, og at han aldri kunne drive med racing igjen. Mansell fikk seg selv utskrevet fra sykehuset og returnerte til racing. Tre uker før ulykken hadde han sagt opp jobben som flyingeniør, etter å ha solgt mesteparten av hva han eide for å kunne finansiere karrieren sin.[5] Senere det året fikk han sjansen til å kjøre en Lola T570 Formel 3 bil å Silverstone. Han fullførte på fjerde, og bestemte seg for at han var klare for høyere formelbil-klasser.[6]
Formel 3
[rediger | rediger kilde]1978-1979
[rediger | rediger kilde]Mansells første sesong i Formel 3 startet med en pole position og en andreplass. Men bilen var ikke konkurransedyktig, ettersom teamet hans hadde en sponsoravtale med Unipart til å bruke Triumph Dolomite motorer som var mye dårligere enn Toyota-motorene som ble brukt av de beste teamene. Han fikk tre syvendeplasser og en fjerdeplass i hans siste løp for teamet. Den neste sesongen kjørte han for Dave Price Racing hvor han for engangs skyld fikk betalt. Etter sin første seier på Silverstone i mars kom han på åttendeplass sammenlagt.[6] Hans kjøring var konsekvent, men en kollisjon med en annen bil resulterte i en enorm ulykke som han var heldig å overleve. Innlagt på sykehus igjen, denne gang for en brukket virvel i ryggen. Hans kjøring ble lagt merke av Colin Chapman, eier av Lotus. Kort tid etter ulykken, mens han skjulte smertene sine med smertestillende piller, viste han hva han kunne og ble testfører Lotus-teamet i Formel 1.
Formel 1
[rediger | rediger kilde]1980-1984:Lotus
[rediger | rediger kilde]Resultater
[rediger | rediger kilde]Fullstendige Formel 1-resultater
[rediger | rediger kilde](Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mansell-nigel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0543748, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.royalautomobileclub.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ New Year Honours List 2012 Arkivert 31. mai 2013 hos Wayback Machine., Directgov.
- ^ Mansell, Nigel My Autobiography page 88 Collins Willow ISBN 0-00-218497-4
- ^ a b King Nigel Mansell Statistics Arkivert 15. juni 2006 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Nigel Mansell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nigel Mansell – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Nigel Mansell – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Nigel Mansell – racing-reference.info
- (en) Nigel Mansell – Driver Database
- (en) Nigel Mansell – Motorsport Stats