Niels Treschow
| Niels Treschow | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. sep. 1751[1][2] Drammen | ||
| Død | 22. sep. 1833[1][2] (82 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Professor, filosof, politiker, psykolog | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Krist kirkegård | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien (1825–) Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1790–) Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenen Nordstjerneordenen Karl XIIIs orden Medaljen for borgerdåd | ||
Niels Treschow (født 5. september 1751 i Drammen, død 22. september 1833 i Christiania[3]) var en norsk filosof, skolemann og politiker. Han var den første professor i filosofi ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Hovedbygningen for Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo bærer i dag hans navn. Han utga i 1828 skriftet Kristendommens ånd som er blitt regnet som hovedverket for den religiøse retning i Norge som kalles fornuftstroen/rasjonalismen. Treschow var sønn av kjøpmann i Drammen (Strømsø), Peter Treschow og Anne Judithe Hegdal. Peters far, kjøpmann i Moss Just Treschow, skal ifølge en ikke verifisert familietradisjon være uekte sønn av Herman Treschow, fra den kjente slekten Treschow (opprinnelig Træskomager). Tilknytningen til denne slekten lar seg ikke bevise.[4]
Niels Treschow døde den 22. september 1833, i en alder av 82 år. Han er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo hvor han fremdeles har et minnesmerke.
Politiker
[rediger | rediger kilde]Treschow deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar 1814.[3] Han var medlem av den midlertidige komiteen som ledet kirke- og undervisningsvesenet våren 1814, og møtte på det overordentlige Storting høsten 1814. Samme år ble han utnevnt til statsråd og bestyrte Kirkedepartementet i fire perioder 1814–1816, 1817–1819, 1820–1822 og 1823–1825. Han var også statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm.[5]
Frimurer
[rediger | rediger kilde]Niels Treschow var frimurer og de aller fleste Storloger i verden har i de senere år opprettet forskningloger. Den Norske Frimurerordens forskningsloge, som ble opprettet i 2003, bærer navnet Forskningslogen Niels Treschow og holder som regel 2-4 møter hvert år for korresponderende medlemmer.[6][7]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Treschow var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, av Kungliga Vetenskapsakademien og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab. Han ble dekorert med kommandørkors av Nordstjerneordenen, ridderkors av Dannebrogordenen, var ridder av Karl XIIIs orden og innehaver av medaljen for borgerdåd.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 902[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Niels_Treschow[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «(no) Niels Treschow» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Terje Bratberg: Treschow. Store norske leksikon.
- ^ (no) Biografisk informasjon om Niels Treschow i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- ^ Forskningslogen Arkivert 20. august 2009 hos Wayback Machine.
- ^ «Historisk møte i forskningslogen». Arkivert fra originalen 14. august 2009. Besøkt 21. juli 2009.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Niels Treschow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Niels Treschow – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |
- Fødsler i 1751
- Dødsfall i 1833
- Stormannsmøtet på Eidsvoll
- Stortingsrepresentanter 1814
- Norske statsråder 1814–1884
- Norske filosofiprofessorer
- Norske frimurere
- Professorer ved Universitetet i Oslo
- Rektorer ved Oslo katedralskole
- Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
- Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
- Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien
- Nordstjerneordenen
- Mottakere av Dannebrogordenen
- Medaljen for borgerdåd
- Karl XIIIs orden
- Personer fra Drammen kommune