Hopp til innhold

National Security Agency

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
National Security Agency
NSA
TypeEtterretningsbyrå
Grunnlegger(e)Harry S. Truman
VirkeområdeUSA
Etablert4. november 1952[1][2]
Director of the National Security Agency Timothy D. Haugh
HovedkontorFort Meade
UnderlagtUSAs forsvarsdepartement[3][4]
MisjonKryptografi, signaletterretning
Budsjettca. 10 800 000 000 amerikansk dollar (2013)[1]
JurisdiksjonUSA
Flagg
Nettstedwww.nsa.gov (en)
ErstatterForsvarets sikkerhetstjeneste
Kart
National Security Agency
39°06′32″N 76°46′12″V

National Security Agency (NSA; norsk: Nasjonal sikkerhetsetat) er et amerikansk føderalt forvaltningsorgan med ansvar for signaletterretning og kryptering.

NSA er underlagt Forsvarsdepartementet. Etatens budsjett er konfidensielt, men ifølge beregninger The Economist har gjort går 80 prosent av etterretningsbudsjettet i USA til NSA, mens Central Intelligence Agency (CIA) til sammenligning får kun 10 prosent. NSA har om lag 30 000 ansatte[5], og er verdens største arbeidsgiver for matematikere.[6] Hovedkvarteret ligger på militærbasen Fort George G. Meade i Maryland, like nordøst for Washington, DC. Hemmeligholdet har ført til en spøkefull omtale av organisasjonen som "No such Agency"[7][8]

Noen av NSAs spionprogram

[rediger | rediger kilde]

Historie

[rediger | rediger kilde]
NSAs hovedkvarter i Fort Meade, Maryland.

Signaletterretning startet under første verdenskrig, da hæren i 1918 startet Cipher Bureau innenfor Military Intelligence Division, som også inkluderte marinens signaletterretning. Herberg O. Yardley ledet dette kontoret til 1929, da Signal Intelligence Service ble videreført med mindre ressurser i U.S. Army, anført av William F. Friedman. I mellomkrigstiden ble noe av de store miljøene som var bygget opp under verdenskrigen oppløst, og U.S. Navy drev sine etterretningstjenester videre alene.[12]

Allerede før andre verdenskrig utviklet begge våpengrenenes etterretningstjenester radiojamming, radio-retningsbestemmelse og regnekapasitet som ble brukt overfor japansk diplomati før krigen. Under andre verdenskrig ble det bevilget store ressurser til militær radioetterretning (Comint). Man lyktes i å knekke japanernes signalkoder og ble kjent med angrepsplanene for Midway Island. Utover krigen ble det en samordning av forsvarsgrenenes ressurser gjennom Army–Navy Communications Intelligence Board (ANCIB), og i 1945 gikk utenriksdepartementet (Department of State) med i samarbeidet STANCIB. Året ble også FBI en del av dette samarbeidet, og United States Communications Intelligence Board (USCIB) ble opprettet.[13]

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Gjennombruddet for en enhetlig og sentralstyrt etterretningstjeneste i USA kom med loven National Security Act i 1947, som førte til opprettelsen av både CIA og NSC – forløperen til dagens signaletterretning.[trenger referanse] Bare luftforsvaret U.S. Air Force hadde fortsatt sitt eget radio-/kryptologiske etterretningsvesen. Da forsvarsminister Louis A. Johnson i 1949 samlet alle forsvarsgreners etterretning, fikk det nye organet Armed Forces Security Agency (AFSA) ansvar for både sikkerheten til forsvarets kommunikasjoner (Comsec), og den elektroniske kommunikasjonsetterretningen (Comint).[trenger referanse] Admiral Earl E. Stone var leder for signaletterretningen i de første etterkrigsårene, og store sivile ressurser i form av personell og forskning ble tilført AFSA.[trenger referanse]

Utfordringen med å forene forsvarsgrenenes interesser ble derimot snart akutt, og da general Ralph J. Canine overtok ledelsen av AFSA i 1951, ble det igangsatt studier for total reform av signaletterretningen. Det viste seg at det tekniske nivået på etterretningen under Koreakrigen var for svakt, man stod knapt nok på et kvalitetsnivå tilsvarende det man hadde nådd under andre verdenskrig.[14] Konfliktene med forsvarsgrenene, CIA og Utenriksdepartementet ble større. Løsningen i 1952 ble å legge tjenesten direkte under forsvarsministeren, og balansere forsvarsgrenenes makt over fellestjenesten med økt sivil styring og kontroll. Navnet National Security Agency ble herved tatt i bruk, og i 1957 fikk NSA sitt første integrerte hovedkvarter i Fort George S. Meade i Maryland.

På 1950- og 1960-tallet ble datamaskiner i økende grad utviklet og tatt i bruk i arbeidet med signaletterretning, kryptering, kryptologi og kodeanalyse.[trenger referanse] Med den digitale revolusjonen ble en stadig viktigere oppgave fra 1980-årene kommunikasjonsforsvar (Comsec), bestående i å forsvare og hindre etterretning mot den økende mengden informasjon som amerikanske forsvarsstyrker og statlige etater sender elektronisk. Et NSA-hovedkvarter for Europa ble samtidig bygget opp i Frankfurt am Main i Vest-Tyskland.[trenger referanse] I Maryland har NSA bygget opp et betydelig forskningsmiljø.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Ballotpedia, Ballotpedia ID National_Security_Agency, Wikidata Q4851899, https://ballotpedia.org 
  2. ^ (på en) Crunchbase, Crunchbase organisasjons-ID national-security-agency, Wikidata Q10846831, https://www.crunchbase.com/ 
  3. ^ (på en-us) OpenAlex, OpenAlex-ID I130440993, Wikidata Q107507571, https://openalex.org/ 
  4. ^ Research Organisation Registry, ROR-ID 0047bvr32, Wikidata Q110235640, https://ror.org 
  5. ^ NSA. «Ofte stilte spørsmål om NSA». Arkivert fra originalen 7. mars 2004. Besøkt 20. mai 2007. 
  6. ^ NSA. «Introduction to NSA/CSS». Besøkt 23. mars 2008. 
  7. ^ https://d32no1dgrbviok.cloudfront.net/sessions/no-such-agency-the-nsa-explained
  8. ^ https://www.washingtonpost.com/gdpr-consent/?next_url=https%3a%2f%2fwww.washingtonpost.com%2fworld%2fnational-security%2fno-such-agency-spies-on-the-communications-of-the-world%2f2013%2f06%2f06%2f5bcd46a6-ceb9-11e2-8845-d970ccb04497_story.html
  9. ^ Australia først ute med å innrømme at Echelon finnes Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine. - digi.no
  10. ^ Echelon - Federation of American Scientists
  11. ^ Echoes of Echelon in Charges of NSA Spying in Europ - The Wall Street Journal
  12. ^ The Origins of NSA, brosjyre utgitt av Center for Cryptologic History, Fort Meade, 2008, side 1.
  13. ^ The Origins of NSA, brosjyre utgitt av Center for Cryptologic History, Fort Meade, 2008, side 2.
  14. ^ The Origins of NSA, brosjyre utgitt av Center for Cryptologic History, Fort Meade, 2008, side 4.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=National_Security_Agency&oldid=24279535»