Monocytter
.jpg)
Monocytter er en type hvitt blodlegeme. Disse blodlegemene har som jobb å spise opp dødt vev og bakterier som ikke er velkomne i kroppen. Både ved normal homeostase og ved infeksjon kan monocytter differensieres til makrofager og dendrittiske celler.[1]
Monocytter spiller også en svært viktig rolle i immunforsvaret. Ved infeksjon eller skade sendes monocytter raskt til det berørte området.[1]
Monocytter produseres av beinmargen fra stamceller (progenitors). De utvikler seg til monocytter av ulik størrelse, med ulike typer reseptoren og med ulik mulighet til å differensieres til andre typer celler.[1] De sirkulerer i blodstrømmen i 1-3 dager før de går inn i vevet.[trenger referanse] De utgjør normalt mellom to og åtte prosent av de hvite blodlegemene.[2]
Monocytter klassifiseres i undergrupper basert på kjemokin-reseptoruttrykk og hvilke overflatemolekyler de har.[1]
