Molde (tettsted)
Molde | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Møre og Romsdal | ||
Kommune | Molde: 21 854 | ||
Ligger ved | Moldefjorden | ||
Postnummer | 6400 Molde | ||
Areal | 9,34 km² | ||
Befolkning | 21 854[a] (2023) | ||
Bef.tetthet | 2 339,8 innb./km² | ||
Preposisjon | på Molde | ||
Annet | Tettstednr. 6001 i SSBs statistikk. | ||
Molde 62°44′15″N 7°09′47″Ø | |||
Tettstedet Molde er det administrative og funksjonelle midtpunkt i Molde kommune. Sentralt ligger det området der kjøpstaden Molde ble etablert i år 1742 og byen Molde har vokst fram med den historiske bebyggelsen i kjøpstaden som sentrum.
Tettstedet har 21 854 innbyggere per 1. januar 2023. Tettstedet dekker et areal på 9,34 km².[1]
En person fra byen Molde kalles en moldenser. Molde fikk på 1600-tallet, takket være eksport av sild og tømmer, status som ladested under Trondheim. I 1742 ble byen kjøpstad etter stor motstand fra Bergen og Trondheim.[2]
Molde er administrasjonssted for Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesmannen i Møre og Romsdal og bispesete for Møre bispedømme. Molde er «veghovedstad» for Midt-Norge ved at Statens vegvesen har sitt regionkontor plassert i byen. Molde er også fylkets største industrikommune målt i antall sysselsatte. Industrien omfatter blant annet Oskar Sylte Mineralvannfabrikk, Brunvoll, Linjebygg Offshore, en avdeling av National Oilwell Varco og annen verkstedindustri, samt Glamox, en stor lysarmaturfabrikk. Her ligger også Høgskolen i Molde, stort sykehus, Aker stadion, Seilet hotell, Romsdalsmuseet og den gamle storgården Moldegård. Molde huser Nord-Makedonias generalkonsulat i Norge og et av Norges topplag i fotball.
En del av Molde sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett SSB
- ^ https://www.nb.no/items/5ec3c0fd0de5b64ce1f14a921236dbee?page=15&searchText=Molde%201742 Niels de Seve: Molde bys historie. 1962 s.172 - 232
- ^ http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider