Hopp til innhold

Mo Idrettslag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mo
Mo Idrettslag
Stiftet1904
Nettsidewww.mo-il.no
Oppløst2018
Idrettsgren(er)Fotball
KallenavnKørvan
HjemmebaneNye Sagbakken Stadion
Kapasitet1600
SupporterklubbJernverket
Liga4. divisjon fotball for menn 2018(2018)
LandNorge
StedMo i Rana
Administrasjon
HovedtrenerThor André Olsen
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Innkalling til møtet i 1904 hvor Mo idrettslag ble opprettet

Mo Idrætsforening ble stiftet 5. mai 1904 i Losjelokalet på Mo med Ingeniøren Anton Paulo Jæger som formann. Han kom fra Selsøyvik i Rødøy. I 1920 skiftet foreningen navn til Mo Idrætslag; senere ble navnet modernisert til Mo Idrettslag. Fra 1. januar 1988 ble idrettslaget en ren fotballklubb.[1] Klubben ligger i Mo i Rana. De spiller hjemmekampene sine på Nye Sagbakken Stadion, som ble åpnet sommeren 2009. Mo IL fikk i 2006 Norges Fotballforbunds Fair Play-pris, som eneste lag i Nordland.

Mo IL fikk sin egen fane til 60-årsjubileet i 1964. Den ble overrakt til hovedstyrets formann Leif Krane av Turngruppas formann Titti Drevvatne i forbindelse med en turnoppvisning.[2]

Mo Idrætsforening ble opprettet som underavdeling av Mo Aannerlag (senere Mo Skilag) for å organisere sommeridrett, først og fremst friidrett, men også fotball. Mo IL var tilknyttet Mo Skilag frem til i 1911, da idrettslaget ble selvstendig. I 1920 ble det vedtatt å endre navnet fra «Mo Idrætsforening» til «Mo Idrætslag».[3]

1907: Ny start for Mo IL

[rediger | rediger kilde]

Mo Idrætsforening fikk en treg start hvor det var lite engasjement rundt idrettforeningen. Det ble imidlertid gjenopptatt i 1907 da Kristian Røer tok initiativet til å kalle et nytt møte i losjelokalet for å diskutere fremtiden til Mo Idrætsforening. Rundt 10 personer møtte opp til møtet og Røer ble valgt til ny formann. Det nye styret ledet av Kristian Røer formulerte også lover for Mo Idrætsforening; blant annet ble det fastsatt at medlemmer måtte være fylt 16 år for å ha stemmerett i idrettsforeningen. Medlemskontingenten var på kr 1,50 kr per år.

Etter 1907 ble friidrett og fotball likt prioritert i foreningen, i motsetning til planen fra 1904 hvor idrettsforeningen fokuserte på friidrett.

Første fotballkamp og friidrettsstevne

[rediger | rediger kilde]

7. juni 1907 spilte Mo Idrætsforening sin første dokumenterte kamp mot et militært lag fra Ranen Kompani (altså med spillere fra flere herreder). Kampen ble spilt i Mosjøen, og resultatet ble 2-1 til Mo.[4]

15. september samme år inviterte Mo idretsforening Rana til friidrettsstevne på Moheia. Utøvere fra hele Helgeland ble invitert og det var flere påmeldte, men stevnet ble avlyst på grunn av store mengder regn. Stevnet ble derimot gjennomført i 1908.

1909: Flere fotballag på helgeland

[rediger | rediger kilde]

Mosjøen Fodboldklubb (Mosjøen Fotballklubb) ble stiftet i 1909 og dette ble raskt en rival for Mo. Etter møte mellom styrene i de to klubbene ble man enige om å en årlig Pokalcup. Dette ble arrangert slik at den klubben som først vant tre kamper i løpet av året, vant pokalen til odel og eie. Mosjøen vant pokalcupen i 1910.

I 1912 ble Bossmo fotballklubb (Bossmo & Ytteren IL) også opprettet i Rana. Dette ga mulighet for flere kamper for Mo IL. Den første dokumenterte kampen mellom de to Rana-lagene fant sted i juni 1912 og endte 3-0 til Bossmo fotballklubb.

1919: Mo Idretsforening blir medlem av Norges Fotballforbund

[rediger | rediger kilde]

Etter initiativ fra Norges Fotballforbund og flere klubber i fylket, ble Nordland Fotballkrets opprettet i 1918. Dette førte til at Mo IL søkte om medlemskap i og ble medlem av Norges Fotballforbund i 1919. Gjennom Nordland Fotballkrets ble det lettere for fotballklubbene i fylket å strukturere samarbeidet sitt. Medlemskapet i Norges fotballforbund ga også mulighet for blant annet økonomisk støtte og kursing.

På grunn av de store avstandene i fylket ble Nordland Fotballkrets delt opp i regioner. Glimt, Mo Idretsforening og Mosjøen Fotballklubb utgjorde søndre region, eller Helgeland/Salten fotballkrets. Fra 1923 ble kretsen igjen endret og inneholdt nå kun klubber fra Helgeland. I tillegg til Mo og Mosjøen omfatter den Sandnessjøen IL, Brønnøysund Fotballklubb, Nesna Idrettslag, Lurøy Idrettslag, Hemnesberget IL og Bossmo & Ytteren IL.[4]

1923: Mo IL arrangerer Fylkesidrettsstevnet

[rediger | rediger kilde]

Den 25. og 26. august 1923 arrangerte Mo IL fylkesidrettsstevne på Mo, på vegne av Nordland Distriktslag. På programmet stod flere friidrettsøvelser, men fra Mo IL var det få deltakere og dårlige resultater. Mo ILs beste resultat fikk P. Kristian Rygh, som ble nr 3 på 100-meter med tiden 12,2 sekunder.

I 1925 ble det valgt en egen friidrettsansvarlig i idrettslaget. Valget falt på Rolf Pedersen. Likevel fikk friidretten stadig mindre oppslutning i Mo IL.

1935: Mo AIL blir opprettet

[rediger | rediger kilde]

I 1935 ble Mo AIL (senere kjent som Stålkameratene) opprettet. Dette var et idrettslag tilsluttet arbeideridretten, og motstykke til det såkalt borgerlige Mo IL. Stemningen mellom de to idrettslagene var anspent de første årene. Mo AIL fikk i tillegg god oppslutning og vokste seg til et av de største idrettslagene i Nordland. Tendensene var den samme flere steder i landet, og Sosialdepartementet utpekte en komité som skulle utrede hvordan norsk idrett kunne samles igjen. Med press fra myndighetene var dermed klubbene i ferd med å komme til enighet før krigen utsatte det hele. Under okkupasjonen ble Mo IL nærmest lagt død, og det var få treninger og kamper for samtlige idrettsgrener.

1946: Et bredere og større idrettslag

[rediger | rediger kilde]

Stortinget vedtok etter 2. verdenskrig å legge Norsk Jernverk A/S til Mo i Rana. Som følge av denne etableringen vokste innbyggertallet i Rana. Dette ga også mange nye medlemmer og nye idrettsgrener for Mo IL. Blant de nye idrettene var det turn, håndball, bordtennis og – i perioder – orientering. Idrettslaget hadde også en egen teatergruppe.[5]

I en periode etter 1945 utmerket Hans Adolfsen og Kåre Østerdal seg innen friidrett, i henholdsvis sprint, lengde og terrengløp.

På et møte i 1946 mellom Mo IL, Mo Skilag og Stålkameratene ble det holdt avstemning over et forslag om å slå sammen de tre klubbene. Mo IL stemte imot, forslaget falt og idéen ble lagt på is.

1954: Storhetstiden for håndballen i Mo IL

[rediger | rediger kilde]

I etterkrigstida utmerket håndballjentene fra Mo IL seg. Klubben ble hedret av Norges Håndballforbund i 1954 for sin foregangsrolle for håndballen i Nord-Norge. Mo ILs håndballag ble også invitert til Bodø for å lære fra seg sine kunnskaper om håndball, som de igjen hadde lært av tyskerne i 1944. Blant de dyktige håndballjentene var Edel Skonseng, Elsa Johnsen (Haugane) og Anne Sofie Bredal.[6]

1967 til 1987: Turn og friidrett - en sport for de mange

[rediger | rediger kilde]

Turn ble, i likhet med fotballen, en sport for både barn og voksne. Mo IL oppnådde i perioden 1967–1987 en rekke gode resultater; blant annet ble Toralf Lian norsk mester i apparatturn.

Storhetstiden innen friidrett kom mellom 1967 og 1987 for Mo IL. Her fikk Mo IL flere norske og nordnorske mestre og mange kretsmestre.

Både den senere LO-lederen Gerd Liv Valla og broren Nils Valla var friidrettsutøvere for Mo IL i 1960-årene.

1980: Semifinale i cupen

[rediger | rediger kilde]

Siden 1963 hadde Mo IL drevet med langvarig talentutvikling av fotballspillere. En av Mo ILs største prestasjoner som fotball-lag kom i 1980, da Mo IL under ledelse av Asbjørn Bjørseth kom til semifinalen i cupen etter å ha slått både Rosenborg og Viking. Mo IL møtte VålerengenSagbakken. Det ble solgt omtrent 7 000 billetter på forhånd. Det endelige publikumstallet ble 10 500, noe som fortsatt er publikumsrekorden i Rana.

Kampen endte 0-0, selv etter to ekstraomganger. Hos Mo IL utmerket særlig Trond Sollied og Jarle Råum seg.

Omkampen fant sted på Bislett stadion. Den ble framskyndet så mye at Mo IL var i ferd med å havne i konflikt med Norges Fotballforbund. Til tross for protestene ble kampen avholdt slik NFF ønsket. Om lag 20 000 tilskuere møtte opp; halvparten av dem var tilreisende fra Nord-Norge. Dette ble også ny publikumsrekord på Bislett. VIF fikk to scoringer i løpet av fem minutter, og ble Norges-mester dette året.

1988: Mo IL blir en ren fotballklubb

[rediger | rediger kilde]

De forskjellige idrettgrenene i Mo IL gled fra hverandre, fotballen dominerte og ble for kostbar for idrettslaget. Laget måtte selge sitt anlegg i Klokkerhagen til Rana kommune, og besluttet å ha kun fotball på sitt sportslige program.

1992-1995: Mo/Bossmo-samarbeidet

[rediger | rediger kilde]

Mo IL og Bossmo/Ytteren samarbeidet allerede i 1992 om felles junior- og senior-lag, men de to idrettslagene ble ikke slått sammen før i 1994. Samarbeidet gikk ikke som ventet, og de to ble enige om å avslutte samarbeidet etter 1995-sesongen. Mo ILs barne- og ungdomsavdeling hadde i denne perioden vært en selvstendig enhet, og det var denne enheten som overtok spillerstallene etter bruddet.

1998: Kvalik-spill om opprykk til 1. divisjon

[rediger | rediger kilde]

I 1998 endte Mo IL opp som nummer 2 i sin avdeling, og kvalifiserte seg dermed til kvalik-spill om plass i 1. divisjon. Rosenborg 2 vant, men på grunn av en regel om at 2-lag ikke kan spille høyere opp enn 2. divisjon, overtok Mo IL plassen til Rosenborg 2. Mo IL tapte sammenlagt over 2 kamper mot Clausenengen Fotballklubb, og forble derfor i 2. divisjon.

2009: Økonomisk krise

[rediger | rediger kilde]

I 2009 stod Mo IL på randen av konkurs. Klubben hadde en gjeld som var estimert til mellom 1 og 2 millioner kroner.

2017: Sammenslåing med Stålkameratene

[rediger | rediger kilde]

Den 29. november 2017 ble det ved ekstraordinært årsmøte vedtatt at Mo Idrettslag skulle slå seg sammen med Stålkameratene, og danne et nytt idrettslag i Rana Fotballklubb. Den nye klubben ble stiftet 4. desember 2017[7], og spiller sine kamper på Sagbakken stadion fra våren 2019. Stålkameratenes fotballgruppe og Mo Idrettslag er fortsatt intakt etter vedtaket, men stiller ikke med lag.

Det ble i 2019 bestemt at Mo Idrettslag igjen skulle starte opp et senior- og juniorlag. Seniorlaget skal spille sine kamper i 6. divisjon fra og med 2020-sesongen.[8] Vedtaket har vakt sterke reaksjoner i lokalmiljøet, også fra bydelsklubbene i Mo i Rana.[9]

Hjemmebanen til Mo IL er Nye Sagbakken Stadion. Stadionet stod ferdigstilt sommeren 2009. Før dét spilte laget sine hjemmekamper på Moheia kunstgress. Anlegget hadde en totalramme på 58 millioner og holder god 1. divisjons--standard. Med plass til om lag 1000 tilskuere er Nye Sagbakken et av de største stadionene i Nordland. Stadionet ble innviet med en oppvisningskamp mellom Bodø/Glimt og et lag bestående av utvalgte spillere fra Helgeland.

Den første obligatoriske seriekampen på det nye stadionet ble spilt 24. august 2009 mot Bærum Sportsklubb.

Sagbakken er utstyrt med blant annet lystavle for tid og resultat, varmekabler under kunstgressmatta og flomlys i hvert av hjørnene. Til storkamper er det vanlig at de gamle tribunene fra Moheia blir flyttet bak det ene målet.

Spillerkjøp

[rediger | rediger kilde]

Opp gjennom årene har Mo IL kjøpt en rekke spillere. De fleste av disse spillerne har kommet fra klubber rundt om i det lokale miljøet. Men det finnes noen unntak, for eksempel Destin Makumbu og Mariusz Ekiert som ble hentet fra henholdsvis Kongsvinger IL og Sunndal Fotball i 2008.[10][11]

Sesong

Divisjon

Notat

1988 3 Divisjon
1989 4 Divisjon
1990 4 Divisjon
1991 3 Divisjon Tippeligan etablert (divisjon over 1. divisjon). 3 Divisjon tilsvarer nivå 4
1992 3 Divisjon
1993 3 Divisjon
1994 2 Divisjon
1995 2 Divisjon
1996 3 Divisjon
1997 2 Divisjon
1998 2 Divisjon 2. plass, men siden RBK 2 vant fikk Mo IL spille kvalik til 1.Divisjon
1999 2 Divisjon
2000 2 Divisjon Antall 2. Divisjons-avdelinger halvert fra 8 til 4
2001 2 Divisjon
2002 2 Divisjon
2003 2 Divisjon
2004 2 Divisjon

Siste 10 sesonger

[rediger | rediger kilde]
Sesong Divisjon Plassering Kamper Seiere Uavgjort Tapt Poeng Nm Cup Notater
2009 2 Divisjon 11 26 6 10 10 28 1 Runde
2010 2 Divisjon 14 26 3 4 19 13 1 Runde Nedrykk til 3 Div
2011 3 Divisjon 1 22 17 3 2 54 1 Runde Opprykk til 2 Div
2012 2 Divisjon 9 26 9 4 13 31 2 Runde
2013 2 Divisjon 6 26 12 4 10 40 1 Runde
2014 2 Divisjon 13 26 3 4 19 13 2 Runde Nedrykk til 3 Div
2015 3 Divisjon 1 22 18 3 1 57 1 Runde Opprykk til 2 Div
2016 2 Divisjon 14 26 3 1 22 10 2 Runde Nedrykk til 3 Div
2017 3 Divisjon 11 26 10 4 12 34 1 Runde Nedrykk til 4 Div

Endring i ligasystemet ga fire nedrykkslag i

motsetning til tidligere tre

2018 4 Divisjon 3 16 10 2 4 32 1 Runde Slo seg sammen med Stålkameratene

og dannet Rana FK etter endt sesong

Trenere

Sesong

Asbjørn Bjørseth[12] 1980-1982
Jan Manberg 1988-1989
Stein Hanssen 1990
Jarle Råum 1991-1994
Mike Speight 1995
Jarle Råum 1995
Tore Hagh 1997-1999
Morten Forslund 2000/Vårsesong
Jarle Råum 2000/Høstsesong
Tore Hagh 2001-2004
Thor Andrè Olsen 2005-2007
Charles Berstad 2008-2009/Vårsesong
Jarle Råum 2009/Høstsesong
Freddy Bakksjø 2010
Thor Andrè Olsen 2011 -

Spillerstall 2018

[rediger | rediger kilde]
Nr. Navn Posisjon
1 Vegard Rabliås Keeper
12 Thor-André Olsen Keeper
3 Marius Bjørnmyr Forsvar
4 Jøran Fossmo Forsvar
15 Jonas Gullfjell Forsvar
5 Olav Ekroll Hauknes Forsvar
17 Thomas Grønning Forsvar
13 Erlend Skrede Jonassen Forsvar
20 Arve Ekroll Hauknes Forsvar
11 Jimmy Fjelldalselv Forsvar
6 Iben Elias Berntzen Kirkhus Midtbane
7 Kim André Råde Midtbane
8 Niklas Bakksjø Midtbane
9 Jasem Bavi Midtbane
22 Vebjørn Sund Midtbane
21 Efrem Rezene Midtbane
10 Markus Westvik Angrep
14 Magnus Kolstad Angrep
18 Lauritz Smørvik Angrep
19 Sebastian Kristensen Angrep
 Hovedtrener Thor André Olsen
 Assistent Rainer Bergersen
 Oppmenn Svein Høgli Hans Ove Forsbakk
 Fysioterapeut Sture Rasmussen

[13]

Flest kamper og mål for klubben

[rediger | rediger kilde]

Spilleren med både flest kamper og flest mål for klubben er Jarle Råum, med 502 kamper og ca. 200 mål. I tillegg har nåværende trener Thor André Olsen og kaptein Jimmy Fjelldalselv begge over 250 kamper for klubben.

Andre spillere med mye mål for klubben er den nåværende Åga IL-spissen, Torstein Vassdal, med 94 seriemål, og frisparkekspert Remi Jakobsen med 58 mål.

Klubbens hederstegn

[rediger | rediger kilde]
  • Arnulf Valla
  • John Hardy
  • Wilhelm Eliassen
  • Gerd Marit Harding
  • Sigmund Myklebust
  • Thorolf Krüger
  • Turid Botten
  • Paul Olav Paulsen
  • Kjell Ringstad
  • Steinar Nilssen
  • Helge Lorentsen
  • Tore Hagh
  • Tor Mathisen
  • Knut Albinussen
  • Berit Jensen
  • Tom Felberg
  • Janne Gunnarsrud
  • Randi Rufsvoll
  • Stein Hanssen
  • Toralf Lian
  • Lars Erik Drevvatne
  • Jarle Råum
  • Monica Hansen (Bakksjø)
  • Børge Falch Olsen
  • Kjell Larsen
  • Svein Olav Ludvigsen
  • Odd Bjørn Breivik
  • Ståle Klubnes

[4]

Kjente spillere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ludvigsen, Svein Olav; Nyborg, Gustav; Osmo, Svein (1994). «Mo IL - 90 år i idrettens og lokalmiljøets tjeneste». 90 år: Mo idrettslag jubilerer : 1904-1994 : jubileumsavis for Mo idrettslag. Mo i Rana: Laget. s. 4. 
  2. ^ Ludvigsen, Svein Olav; Nyborg, Gustav; Osmo, Svein (1994). «Mo IL-fanen». 90 år: Mo idrettslag jubilerer : 1904-1994 : jubileumsavis for Mo idrettslag. Mo i Rana: Laget. s. 25. 
  3. ^ Ludvigsen, Svein Olav; Nyborg, Gustav; Osmo, Svein (1994). «Mo IL - 90 år i idrettens og lokalmiljøets tjeneste». 90 år: Mo idrettslag jubilerer : 1904-1994 : jubileumsavis for Mo idrettslag. Mo i Rana: Laget. s. 4-5. 
  4. ^ a b c Alstadhaug, Leif. Sommersport under polarsirkelen. 
  5. ^ Eidsaune, Thor Helge. Årbok for Rana 2005. Rana Historielag. 
  6. ^ Eidaune, Thor Helge. Årbok for Rana 2005. Rana Historielag. 
  7. ^ Gøran O. Pedersen (04.12.2017). «FK Mo i Rana er stiftet - foreløpig som Rana FK. Krokstrand blir leder». Rana Blad. Besøkt 02.01.2019. 
  8. ^ Viktor Leeds Høgseth (25.10.2019). «Mo IL stiller lag neste år: - Forfedrene våre hadde snudd seg i graven hvis vi ikke hadde gjort dette». Rana Blad. Besøkt 21.12.2019. 
  9. ^ Krokstrand, S., Larsen, M., Teigen, K. O., Haugnes, K. & Mathisen, R. (03.12.2019). «Åpent brev fra fem Rana-klubber til Mo IL: Dette er meget uheldig for ranafotballen både på kort og lang sikt». Rana Blad. Besøkt 21.12.2019. 
  10. ^ «Spillerkjøp». 
  11. ^ «3 nye signeringer». Arkivert fra originalen 28. oktober 2014. 
  12. ^ «Aura Avis 4/5-1982». www.nb.no. Besøkt 12. september 2020. 
  13. ^ «Mo IL's hjemmeside». Arkivert fra originalen 19. august 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]