Mirakelet ved Hanelva

Sør-Koreas økonomi vokste nesten uavbrutt fra nær null til over en milliard USD på mindre enn 50 år.

Mirakelet ved Hanelva (koreansk: 한강의 기적, Hangangeui Kijeok) refererer til Sør-Koreas sterke økonomiske vekst, blant annet basert på fokus på eksport, rask industrialisering, teknologisk utvikling, sterkt fokus på utdanning, økt levestandard, urbanisering, skyskraperboom, modernisering, det vellykkede Sommer-OL 1988 og VM i fotball 2002, rask demokratisering og globalisering som på en oppsiktsvekkende («mirakuløs») måte har forvandlet landet fra ruiner etter Koreakrigen til en av verdens mest velstående og utviklede land, som både har en sterk global økonomi, så vel som velkjente globale merkevarer i hovedsak knyttet til chaebolene som Samsung, LG og Hyundai/Kia.

Uttrykket refererer mer spesifikt til den økonomiske veksten i Seoul, som Hanelva renner igjennom. Frasen har sitt utspring fra «Miakelet ved Rhinen», som beskriver den økonomiske gjenfødelse som Vest-Tyskland igjennom etter andre verdenskrig, delvis som følge av Marshallplanen. Ordet «mirakel» brukes for å beskrive veksten som startet i ruinene etter Koreakrigen, og som endte med verdens 13. største økonomi og status som rollemodell for mange utviklingsland, noe som ble ansett som nærmest utenkelig og umulig etter krigen. Seouls infrastruktur var ødelagt som en følge av krigen og millioner levde i fattigdom, tusener var arbeidsløse og de fleste kjempet for å dekke de mest nødvendige behov.

På mindre enn fire tiår utviklet den håpløse byen seg til en verdensmetropol, et senter for koreansk og asiatisk økonomi og finans, en av verdens ledende byområder, med en av verdens mest avanserte teknologiske infrastrukturer i verden. Byen er av mange koreanere ansett som et symbol på den nasjonale stolthet og landets «ja, vi kan»-kultur.

Historie

Eksponensiell vekst fra 1960-årene til 1980-årene

Sør-Koreas BNP økte med i gjennomsnitt over 8 prosent hvert år fra 3,3 milliarder USD i 1962 til 204 milliarder USD i 1989, og passerte en billion USD i 2007. Per innbygger tilsvarte veksten 87 USD i 1962 til 4 830 USD i 1989, og det fortsatte til 20 000 USD i 2007. Industrisektoren økte fra 14,3 prosent av BNP i 1962 til 30,3 prosent i 1987. Handelsvolumet økte fra 480 millioner USD i 1962 til anslagsvis 127,9 milliarder USD i 1990. Sparingen økte fra 3,3 prosent i 1962 til 35,8 prosent i 1989, i forhold til BNP.

Den viktigste faktoren i den raske industrialiseringen var eksportrettingen av økonomien fra 1960-årene av. Strategien passet relativt godt til samtiden fordi landet hadde dårlig utviklede naturressurser, lav sparerate og lite innenlandsmarked. Strategien baserte seg i stor grad på arbeidsintensiv produksjon for eksport, der landet utviklet en sterk konkurransefordel. Myndighetene spilte en sentral rolle i utviklingen, blant annet ved å skaffe til veie kapital fra utlandet, og sørge for stabile rammebetingelser for bedriftene, ofte på bekostning av arbeidstakernes interesser.

Samtidig ble landsbygda nedprioritert, som igjen har skapt problemer for senere politiske myndigheter, blant annet ved at inntektsforskjellene mellom industri og landbruk etter hvert ble svært store i 1970-årene, selv om myndighetene satte i verk tiltak for å bedre landbrukets betingelser.

Finansiell stabilitet

I et forsøk på å på inflasjonen under kontroll tidlig i 1980-årene ble det startet med en konservativ pengepolitikk. Veksten i pengemengde ble redusert fra 30 prosent som i 1970-årene til 15 prosent. Statsbudsjettet ble en tid frosset helt. Myndighetenes engasjement i økonomien ble redusert og importen og utenlandske investeringer ble gradvis friere for å fremme konkurranse. For å redusere ubalansen mellom økonomien i byene og på landsbygda ble det iverksatt flere statlige prosjekter, som utbygging av veger og andre kommunikasjoner samt økt mekanisering av landbruket.

Tiltakene, sammen med sterkt forbedrer verdensøkonomi, bidro til at den sørkoreanske økonomien gjenvant sitt tapte moment mot slutten av 1980-årene. Landet fikk en økonomisk vekst på 9,2 prosent mellom 1982 og 1987 og 12,5 mellom 1986 og 1988. Den tosoffrede inflasjonen fra 1970-årene ble brakt under kontroll. Grossistprisene økte i gjennomsnitt 2,1 prosent årlig fra 1980-årene fram til 1988, mens forbruksprisene økte i gjennomsnitt med 4,7 prosent årlig. Landets statsbudsjett ble gjort opp med overskudd i 1986 og nådde 7,7 og 11,4 milliarder USD i 1987 og 1988. Dette gjorde det mulig for landet å redusere sin utenlandsgjeld. Overskuddet i 1989 falt til 4,6 milliarder USD, og et lite underskudd budsjettert for i 1990.

Hi-tech i 1990-årene og 2000-årene

Samsung Group er verdens største konglomerat og er ledende innen hi-tech elektronikk.

Sør-Korea er en av verdens fem største bilprodusenter, der den fremste er Hyundai-Kia.

Sør-Korea er verdens største skipsbyggernasjon, ledet av Hyundai Heavy Industries og Samsung Heavy Industries.

De siste årene har Sør-Korea gått bort fra en sentralstyrt planlegging av økonomien til et mer markedsorientert regime. Landet kom seg etter Asiakrisa og satte i verk større finansielle reformer for å gjenvinne stabiliteten. Veksten falt med 6,6 prosent i 1998, men kom tilbake til en vekst på 10,8 prosent i 1999 og 9,2 prosent i 2000.

Reformene ble gjennomført av president Kim Dae-jung og bidro til at landet beholdt rollen som en av Asias vekstøkonomier. Reformene gjaldt blant annet landets mange og mektige chaeboler (konglomerater). Veksten falt ned til 3,3 prosent i 2001 på grunn av internasjonale forhold, som rammet landets eksport, men kom noe tilbake året etter til 5,8 prosent, og har holdt seg på dette nivået siden, blant annet på grunn av øko interesse for forbrukerelektronikk i verdensmarkedet, blant annet for HDTV og mobiltelefoner.

Veksten i sørkoreansk økonomi er avhengig av eksport, der forbruksvarer dominerer innenfor bransjer som elektronikk, tekstiler, skip, biler og stål. Importen er liberalisert de siste årene, mens en innenfor landbruket har en ført en sterkt protesjonistisk politikk. For eksempel er prisen på ris i Sør-Korea fire ganger høyere enn tilsvarende i verdensmarkedet, og det eksisterer en generell frykt for at landets landbruk vil kollapse om det blir åpnet for større konkurranse.

Sent i 2004 ble det signert en avtale med Verdens handelsorganisasjon, der landet øker sin risimport gradvis fra 4 prosent til 8 prosent av forbruket i 2014. Inntil 30 prosent av den importerte risen skal gjøres tilgjengelig for forbrukerne innen 2010, den importerte risen ble tidligere bare benyttet til ferdigmat. I 2014 skal det sørkoreanske rismarkedet være åpent for konkurranse.

Eksterne lenker

• "Miracle on the Han" Arkivert 17. juni 2011 hos Wayback Machine. (læreplan)
• "Miracle on the Han" Arkivert 26. juli 2008 hos Wayback Machine. (artikkel, Time)

Autoritetsdata