Mikrokontroller
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: For lite generell informasjon og for mange spesifikke eksempler. Bruken av sjargong kan også med fordel reduseres. |
En mikrokontroller er en programmerbar prosessor som samtidig inneholder periferifunksjoner. Foruten en 8-bits, 16-bits eller 32-bits prosessor med arbeids-RAM inneholder mikrokontrolleren ofte en ROM eller flash-RAM med styringsprogram, helt eller delvis på samme chip. Dersom alle funksjonene er samlet på en eneste chip brukes noen ganger også begrepet system on a chip.
Mikrokontrollere inneholder ofte komplekse periferienheter, som for eksempel CAN-bus, USB, I²C, SPI, Ethernet-grensesnitt, AD-omsetter, UART og pulsbreddemodulator. På denne måten kan mikrokontrolleren effektivt brukes i elektroniske kontroll- og målesystemer, til å implementere digital styringslogikk, AD-omsetting, motorstyring og andre funksjoner som ellers måtte realiseres med et utall diskrete komponenter. I tingenes internett spiller mikrokontrollere en viktig rolle.
Mikrokontrolleren programmeres gjerne i Assembler eller C. Basic og Java blir også benyttet. Det ferdige programmet overføres til mikrokontrollerens interne minne. C og Assembly er vanligst å bruke da disse språkene er laget for å prossesere hurtig.
Ellers er ARM en utbredt standard der det finnes brikker fra alle de ovennevnte produsenter med forskjellig tilbehør og funksjoner. ARM er også arkitekturen i Intel Freescale som mange kjenner fra PDA'er. ARM brikker går fra å være mikrokontrollere og helt opp til spekter av prosessorer. Fordel med å lære seg ARM arikitektur er at man fort kan finne en kraftigere eller litt annerledes brikke og beholde kunnskapen man har lært seg.
Komponenter av en mikrokontroller
[rediger | rediger kilde]En mikrokontroller består av følgende komponenter:[1]
- CPU-prosessor er en av de kritiske komponentene, som hjelper datamaskinen med å samle inn data, dekode dem og implementere oppgaven. Denne delen er hjernen til MCU, som lar den fullføre komplekse matematiske og logiske oppgaver.
- RAM er dataminnet, som fungerer som et midlertidig lagringssted for data og programmer. I motsetning til skrivebeskyttet minne (ROM) som fungerer selv uten strøm, brukes RAM bare når enheten er slått på.
- Oscillatorhandlingene er klokken; den overvåker rytmene til datamaskinens interne prosesser. Denne delen av enheten hjelper til med å holde oversikt over de utførte funksjonene og initiere og stoppe dem etter behov.
- Inn- og utgangsporter er kommunikasjonsportene som kobler den innebygde kontrolleren med andre enhetskomponenter og hjelper den med å sende signaler.
- Systembussen er den interne banen som forbinder CPU med minne.
- Omformere som analog til digital omformer (ADC) og digital til analog omformer (DAC) transformerer analoge elektriske signaler til digitale og omvendt.
- En ekstra funksjonsblokk brukes i de mest sofistikerte enhetene som roboter og romsystemer. Denne komponenten utfører vanligvis noen smale og komplekse funksjoner som ikke er nødvendige i daglige enheter.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Microcontrollers: Scope and Role in the Development of Embedded Hardware». ADUK GmbH (på engelsk). 10. desember 2021. Besøkt 24. februar 2022.