Midtvinterdagen
- Se «Midvinterblot» for å lese om Carl Larssons monumentalmaleri fra 1915
Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en offerfest som fant sted ved første fullmåne etter vintersolverv, eventuelt første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Den faller vanligvis i siste halvdel av januar, vinteren 2024/25 13. januar,[1] og innledet den fjerde vintermåneden Þorri. Dagen ble etterhvert fastsatt til solkalenderen (Den julianske kalenderen) i stedet for månekalenderen, 28 dager etter vintersolverv. Dagen er også midtveis mellom første vinterdag og første sommerdag, som i den julianske kalenderen er satt til henholdsvis 14. oktober og 14. april.[2] Dagen markeres på primstaven på den 12. januar, og er ofte avmerket som prikker (snø).[3] Midtvinternatten var navnet på natten før midtvinterdagen. Med midtvinter forstås dagene rundt midtvinterdagen, altså dagene like før og etter den 12. januar.
Midtvinterdagen er altså dagen da de norrøne feiret Jul, som således altså var synonym med midtvinter, da landet var på det kaldeste, og altså ikke ved vintersolverv, slik mange har trodd.[4] Ifølge Snorre var det vestlandskongen Håkon den gode (933–961) som flytta jula fra midtvinternatt og hökunótt til 25. desember.
Det er flere teorier om hva som ble feiret. Én går på at det var til ære for Sola, slik at den skulle komme tilbake. En annen at det var til fruktbarhetsguden Frøy. Det er også en teori om at feiringen kunne vært til ære for de døde.
Torreblot skal i henhold til et sagn i Orkneysagaen ha blitt innstiftet av Torre, far til Nor, Gor og Goe. Goeblot blei feiret om våren, eller den markerte vårens begynnelse. Fra Nor har vi fått navnet Norvegr, Norge, ettersom sagaen forteller at Norvegr var veien han fulgte på sin reise fra Bottenviken over Kjølen til stedet som seinere ble Trondheim, oppkalt etter Nors sønn Trond, og så videre, på jakt etter Goe som hadde blitt borte ved innstiftelsen av Torreblot. Det viste seg, når Nor og Gor omsider finner Goe at hun likevel ikke hadde blitt bortført mot sin vilje, men at hun hadde forelsket seg i Jotunkongen Rolf av Berg (Rolf i Berget), sønn av Svadejetten.
Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 «farlige dager» (i henhold til den danske astronomen Tycho Brahe), altså dager det var knyttet overtro til. Denne morgenen var det svært viktig at man først kledde på sin høyre side, da dette ville bringe lykke. Og ulykke om man begynte med å kle seg på sin venstre side først.
Det er ingen kirkelige tradisjoner knyttet til denne dagen, bortsett fra at den regnes som en minnedag for benediktinermunken Reinhold.
Island
[rediger | rediger kilde]På Island feires det fortsatt torri (þorrablót), men selve feiringen er flyttet til begynnelsen av februar. Da serveres det gjerne hangikjöt (saltet, kaldrøkt lam- eller hestekjøtt) eller gravet håkjerring. Sistnevnte, som av de fleste regnes som en svært illeluktende matrett, skylles gjerne ned i lag med akevitten Brennivin, også kalt Svartadaudir, et islandsk brennevin (potetbrennevin, akevitt).
Se også
[rediger | rediger kilde]- Blot
- Sommermål (vårblot)
- Midtsommerblot
- Vinternettene (høstblot)
- Jul
- Primstav
- Frøy
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Månefaser 2025 - Oversikt for Oslo, Norge». www.timeanddate.no (på norsk). Besøkt 9. januar 2025.
- ^ Visted, Kristofer; Stigum, Hilmar (1952). Vår gamle bondekultur 2. Cappelen. s. 171. «En regnet vinterens begynnelse fra 14. oktober og sommerens fra 14. april. Etter denne beregning, som visstnok også har dannet utgangspunktet for tidsregningen i hedensk tid, faller altså midtvinterdagen den 14. januar og midtsommerdagen den 14. juli.»
- ^ Bull-Gundersen, Anne Bergljot (2003). Primstaven. Oslo: Aschehoug. s. 20. ISBN 8203229239.
- ^ Nordberg, Andreas. (2006). Jul, disting och förkyrklig tideräkning – Kalendrar och kalendariska riter i det förkristna Norden. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur. ISBN 91-85352-62-4