Hopp til innhold

Mick Avory

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mick Avory
Født15. feb. 1944Rediger på Wikidata (80 år)
Surrey
BeskjeftigelseMusiker, trommeslager, perkusjonist Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avThe Kinks
Musikalsk karriere
SjangerRock
InstrumentTrommesett
Aktive år1962
PlateselskapPye
IMDbIMDb

Michael Charles «Mick» Avory (født i East Molesey, Surrey 15. februar 1944) er en engelsk trommeslager. Han er antagelig best kjent fra The Kinks, som han var medlem av i årene 1964-1984, selv om han i 1962 spilte med det enda relativt ukjente bandet The Rolling Stones i en kort periode. Blant annet var han med på deres første opptreden i The Marquee Club.

Avory ble utdannet ved en skole for trommeslagere i London, Drumtech. Han var hovedsakelig inspirert av jazztrommeslagere som Art Blakey og Max Roach, og mindre høylytt enn en del av sine samtidige pop- og rock-trommeslagere som Keith Moon og John Bonham.

The Kinks

[rediger | rediger kilde]

I januar 1964 ble han ansatt i The Kinks som like før hadde skiftet navn fra the Ravens. Bandet reagerte på en annonse han hadde satt inn i bladet Melody Maker. Det første året leide bandets produsent inn trommeslagere som Clem Cattini og Bobby Graham til plateinnspillinger siden han mente de var mer erfarne i slike situasjoner. Avory deltok med tamburin på enkelte numre. Blant innspillingene som han ikke deltok på som trommeslager var «You Really got Me».[1]

Etter sommeren 1965 forandret dette seg, da var han trommis på de fleste av The Kinks' ' studioopptak. Det første albumet var Kinda Kinks i 1965, og til hans beste regnes sporene på albumene The Kinks Are the Village Green Preservation Society fra 1968, og Arthur (Or the Decline and Fall of the British Empire) fra 1969. De siste tre sporene han spilte inn er på albumet Word of Mouth,[2] som ble tatt opp etter at han hadde forlatt bandet.

Sammen med Davies-brødrene var Avory den som hadde vært medlem i bandet lengst, da han etter lengre tids uenighet med gitaristen Dave Davies forlot The Kinks i 1984. Det var bare to av bandets medlemmer som han ikke spilte sammen med, Bob Henrit erstattet ham, og keyboardspilleren Mark Haley, som kom etter Ian Gibbons' død i 1989.

Avory ble nok mindre eksponert enn andre av bandets medlemmer, og han ble sett som den stilleste personen i bandet. Han var likevel med på å bidra til at bandet fikk en egen, lett gjenkjennelig stil. Ifølge Ray Davies var han ikke en stor trommeslager, men han hadde en egen stil og var av samme skole og periode som jazztrommeslageren Charlie Watts.

Konflikter

[rediger | rediger kilde]

Avory var en nær venn av Ray Davies, mens han hadde et turbulent forhold til broren og den som faktisk ledet bandet, gitaristen Dave. Dette forholdet resulterte i flere konflikter, også under opptredener. Den største av disse konfliktene fant sted under en opptreden i Wales i 1965. Under opptredenen i The Capitol Theatre i Cardiff veltet Davies Avorys trommesett etter første nummer, hvoretter Avory dro til gitaristen med pedalen til hi-hat'en. Dette skal ha vært et etterspill etter et slagsmål mellom begge - som hadde drukket for mye - i Taunton kvelden før.[3]

Etter denne episoden levde Avory i skjul i flere dager slik at han ikke skulle bli arrestert for «livstruende legemsbeskadigelse» (grievous bodily harm). Senere kastet han mer enn en gang trommestikkene etter Davies. Til syvende og sist var det spenningen i dette forholdet som fikk ham til å forlate bandet i 1984.

Forholdet mellom Ray Davies og Avory var fremdeles godt, og han spurte om Avory ville være manager for Konk Studios. Avory sa ja, og fortsatte å arbeide som produsent for the Kinks, og sporadisk deltok han på bandets album.

I 1986, da Avory spilte på et av numrene på Think Visual, «Rock 'N' Roll Cities», så det ut til at forholdet mellom Dave Davies og Avory hadde blitt bedre. Davies ba Avory om å komme tilbake, men fikk et nei til svar. Avory ville ta det med ro etter 20 år med non-stop turneer, konserter og annet arbeid for The Kinks.

Tiden etter The Kinks

[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med The Animals' 40-årsjubileum i april 2004, ble Chip Hawkes fra The Tremeloes bedt om å opprette et band som kunne turnere med The Animals. Hawkes samlet en supergruppe, bestående av medlemmer fra 1960-årenes store engelske grupper. Blant medlemmene var Avory, Eric Haydock fra The Hollies og Hawkes selv. Bandet reiste på flere turneer over hele verden, og spilte dessuten inn et album med hits fra medlemmenes tidligere bands.

På konserten Ray Davies holdt i Royal Albert Hall i London 10. mai 2007 var Avory invitert, sammen med keyboardisten Ian Gibbons. Mick Avory spilte tamburin.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Inkluderer ikke alle the Kinks' innspillinger

  • Kinks (1964)
  • Kinda Kinks (1965)
  • The Kink Kontroversy (1965)
  • Face to Face (1966)
  • Something Else by The Kinks (1967)
  • The Kinks Are the Village Green Preservation Society (1968)
  • Arthur (Or the Decline and Fall of the British Empire) (1969)
  • Lola versus Powerman and the Moneygoround, Part One (1970)
  • Muswell Hillbillies (1971)
  • Everybody's in Show-Biz (1972)
  • Preservation: Act 1 (1973)
  • Preservation: Act 2 (1974)
  • Soap Opera (1975)
  • Schoolboys in Disgrace (1976)
  • Sleepwalker (1977)
  • Misfits (1978)
  • Low Budget (1979)
  • Give the People What They Want (1981)
  • State of Confusion (1983)
  • Word of Mouth (1984)
  • Think Visual (1986)
  • UK Jive (1989)
  • Phobia (1993)

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]