Matthijs Siegenbeek
| Matthijs Siegenbeek | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juni 1774[1][2] Amsterdam | ||
| Død | 26. nov. 1854[1][2] (80 år) Leiden | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, Dutch language specialist, professor, universitetslærer, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Daniel Tieboel Siegenbeek | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Gravlagt | Begraafplaats Groenesteeg | ||
| Utmerkelser | Gold medal of the Royal proof of gratitude (1847)[3] | ||
Matthijs Siegenbeek (født 23. juni 1774 i Amsterdam i De forente Nederlandene, død 26. november 1854 i Leiden) var i tidsrommet fra 1796 til 1847 den første professor i nederlandsk språk ved Universitetet i Leiden.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Mathijs Siegenbeek hadde tyske reformerte foreldre og ble deres eneste sønn som vokste opp, etter en yngre brors død. Elleve år gammel gikk han på latinskolen i fødebyen, der han fortsatte sin utdannelse i tysk, fransk og engelsk under Richeus van Ommeren (1757–1796). På den måten utviklet han en forkjærlighet for poesi og klassisk litteratur. Etter å ha avsluttet skolgangen med en avhandling om Carmen etegiacum, Ultima Jacobae Bavarae, morti proximae, verba, flyttet han til Athenaeum Illustre i hjembyen i 1790. Her var lærerne Jean Henri van Swinden (fysikk og astronomi), Daniel Wyttenbach (klassisk litteratur) og Diederik Adriaan Walraven (1732–1804; orientalske språk) viktige for hans formasjon.
Han studerte også ved teologisk seminar i Amsterdam under Jan Konijnenburg (1758–1831), Paulus van Hemert (1756–1825) og Gerrit Jacob Hesselink (1755–1811). Hans ekstraordinære kunnskap om nederlandsk språk, litteratur og poesi ble uttrykt i forskjellige manus.
Forstander for mennonittmenighet
[rediger | rediger kilde]Den 3. juni 1795 besto han sin teologiske eksamen og fant samme året jobb i hjembyen. Før hans universitetskarriere begynte var han fra 1796 predikant og forstander for en menighet av doopsgezinden (mennonitter) i Dokkum i Friesland.
Akademisk virke
[rediger | rediger kilde]Fra 1803 var han medlem (og senere sekretær) i hovedstyret for universitetets litteraturvitenskapelige fakultet.
Siegenbeeks ortografi
[rediger | rediger kilde]Ortografien slik Siegenbeek beskrev den i sin avhandling av 1804 ble den offisielt aksepterte skrivemåten. Den ble senere angrepet av dikteren Willem Bilderdijk, men til ingen nytte. Siegenbeeks staving ble brukt frem til de Vries og te Winkel i 1863 utga De grondbeginselen der Nederlandsche spelling. Ontwerp der spelling voor het aanstaande Nederlandsch Woordenboek (Den nederlandske stavingens grunnprinsipper. Oppsett for den nye nederlandske ordboken) og Woordenlijst voor de spelling der Nederlandsche taal i 1866 (Ordliste for det nederlandske språket). I 1883 ble denne ordlisten antatt for bruk i regjeringens dokumenter.
Siegenbeek mente at ortografien måtte gjengi den hollandske overklassens måte å uttale ordene på. Dette krevde rett nok at det ble tatt hensyn til analogiene, etymologi og overenkomstighet. Det finnes fremdeles spor etter denne ortografien i dagens nederlandske språk, blant annet i måten bokstaven ij brukes på. Et eksempel er ijzer (jern), selv om dette også kan skrives som yzer.
Stavemåter som er typiske for denne ortografien er for eksempel berigt (nå: bericht (beskjed)), blaauw (nå: blauw (blå)), gooijen (nå: gooien (kaste)), magt (nå: macht (makt)), kagchel (nå: kachel (ovn)), koningrijk (nå: koninkrijk (kongerike)), muzijk (nå: muziek (musikk)) og zamen (nå: samen (sammen)).
Arbeider
[rediger | rediger kilde]- Verhandeling over de Nederduitsche spelling ter bevordering van de eenparigheid in dezelve, 1804 (Avhandling om den nedertyske ortografien til forfremmelse av overenskomst i den samme)
- Woordenboek voor de Nederduitsche spelling, 1805 (Ordbok for den nedertyske stavingen)
- Betoog van den rijkdom en de voortreffelijkheid der Nederlandsche taal, en opgave der middelen om de toenemende verbastering van dezelve tegen te gaan, 1810 (Skrift om det nederlandske språkets rikdom og utmerkethet, en oversikt over redskaper for å forhindre uønsked utvikling av det samme)
- Over de middelen ter vorming van een Nationaal Tooneel, 1817 (Om nødvendige midler for å opprette et nasjonalt teater)
- Beknopte Geschiedenis der Nederlandsche Letterkunde, 1826 (Kort oversikt over den nederlandske litteraturvitenskapens historie)
- De eer van Wagenaar en die van Jacoba van Beijeren, 1835 (Wagenaars ære – og Jacoba av Bayerns)
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]