Hopp til innhold

Markusplassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En kunstnisk fremstilling fra tidlig 1700-tall av Markusplassens østre ende med basilikaen og kampanilen. Plassen ser fremdeles slik ut. Bildet henger i Fogg Art Museum i Cambridge i Massachusetts.

Markusplassen (italiensk Piazza San Marco) er Venezias store åpne, sentrale plass.[1][2][3]

Markusplassen er på det meste 176 meter lang og 82 meter bred. Den er den eneste plassen som er stor nok til at den kalles en piazza. Andre åpne byrom i Venezia kalles campo (flertall campi).

Markusplassen begynte å få sin nåværende utforming i siste halvdel av 1000-tallet, da Markuskirken ble bygget. Kirken er viet til byens skytshelgen, evangelisten Markus. Kirken lå også like ved Dogepalasset, og Markusplassen føyde, symbolsk sett, sammen kirke og stat.[1]

Den neste store forandringen i Markusplassens utforming kom under den italienske renessansen, da arkitekten Jacopo Sansovino fikk ansvaret for en større ombygging. Sansovinos mest kjente verk er Biblioteca Marciana.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Fenlon, Iain (2010). Piazza San Marco (på engelsk). London: Profile Books. s. XIII–XXI. ISBN 978-1-84765-197-6. 
  2. ^ Price, Gillian (2004). Topp 10 Venezia. Gyldendals topp 10 reiseguider. Oversatt av Krister Tångring og Hege Høiby. Oslo: Gyldendal Fakta. s. 16–19. ISBN 82-05-31472-1. 
  3. ^ Rossi, Renzo (2003). Venezia. Berømte byer gjennom tidene. Oversatt av Bård Einar Kjøs. Oslo: Damm. s. 28–29. ISBN 82-496-0384-2.