Marina, hertuginne av Kent
| Marina, hertuginne av Kent | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Marina of Greece and Denmark 13. des. 1906[1][2][3]  Athen (Kongeriket Hellas) | ||
| Død | 27. aug. 1968[1][2][4][3] (61 år) Kensington Palace (London, Storbritannia) | ||
| Beskjeftigelse | Mesén, sykepleier, aristokrat, filantrop | ||
| Ektefelle | George, hertug av Kent (1934–1942) (bryllupssted: Westminster Abbey, tema for: wedding of Prince George, Duke of Kent, and Princess Marina of Greece and Denmark, avslutningsårsak: ektefelles død)[5] | ||
| Far | Nicholas av Hellas og Danmark | ||
| Mor | Grand Duchess Elena Vladimirovna of Russia | ||
| Søsken | Elisabeth av Hellas og Danmark (familierelasjon: eldre søster) Olga av Hellas og Danmark (familierelasjon: eldre søster) | ||
| Barn | Edward, hertug av Kent[6] Alexandra, Lady Ogilvy[6] Michael av Kent | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Kongeriket Hellas | ||
| Gravlagt | Frogmore kongelige gravlund | ||
| Utmerkelser | Storkorsdame av Order of the British Empire Storkorsdame av Royal Victorian Order Indias kroneorden | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Marina, hertuginne av Kent (født prinsesse Marina av Hellas og Danmark den 30. novemberjul./ 13. desember 1906greg.[7][8] i Athen, død 27. august 1968 i Kensington Palace i London) var medlem av den britiske kongefamilien. Hun var gift med prins George, hertug av Kent, sønn av kong George V av Storbritannia. Prinsesse Marina var den siste utenlandsfødte prinsessen som giftet seg inn i den britiske kongefamilien. Hun ble omtalt som Hennes Kongelige Høyhet.
Prinsesse Marina var datter av prins Nikolaos av Hellas og Danmark, kong Georg Is tredje sønn,[9] og storhertuginne Elena Vladimirovna av Russland[10], en av tsar Aleksander IIs barnebarn[10].
Ekteskap og barn
[rediger | rediger kilde]Prinsesse Marina traff i 1932 prins George, hertugen av Kent, hennes tremenning via Kristian IX av Danmark, i London.[10] Deres forlovelse ble offentliggjort i august 1934.[9]
De ble viet den 29. november 1934 i Westminster Abbey i London.[11] Vielsen ble etterfulgt av en gresk seremoni i det private kapellet i Buckingham Palace.[11] Dette var den siste anledning som en utenlandsk født prinsesse giftet seg inn i den britiske kongelige familien.
Paret fikk tre barn:
- Prins Edward av Kent, født 9. oktober 1935, som giftet seg med Katharine Lucy Mary Worsley den 8. juni 1961. De har tre barn.
- Prinsesse Alexandra av Kent, født 25. desember 1936, som giftet seg med Rt. Hon. Sir Angus James Robert Bruce Ogilvy, sønn av David Lyulph Gore Wolseley Ogilvy, 7. jarl av Airlie og Lady Alexandra Marie Bridget Coke, den 24. april 1963. De har to barn.
- Prins Michael av Kent, født 4. juli 1942, som giftet seg med Marie Christine von Reibnitz den 30. juni 1978. De har to barn.
Hertugen av Kent omkom i en flystyrt den 25. august 1942 ved Eagles Rock nær Dunbeath i Caithness i Scotland mens han var i aktiv tjeneste i Royal Air Force. Hertuginnen var, ifølge den kongelige biografen Hugo Vickers, «den eneste krigsenke i Storbritannia viss bo måtte betale arveavgift».[12]
Senere liv og død
[rediger | rediger kilde]Prinsesse Marina fortsatte etter ektemannens død å representere kongehuset[7], og reiste blant annet til Ghana og Botswana, som på den tiden var underlagt den britiske kronen.
Før sin eldste sønns bryllup i 1961 erklærte prinsesse Marina at hun ønsket å bli titulert prinsesse Marina, hertuginne av Kent, i stedet for Enkehertuginnen av Kent, som ifølge retningslinjene ville bli hennes nye tittel når svigerdatteren ble Hertuginnen av Kent.
Hun tjenestegjorde som førstekansler ved University of Kent at Canterbury fra 1963 inntil hennes død fra en hjernesvulst i sitt hjem i Kensington Palace klokken 11:40 den 27. august 1968, i en alder av 61 år.[13][7] Begravelsen for prinsessen fant sted i St. George's Chapel den 30 August.[14] Hun ble gravlagt i Royal Burial Ground, Frogmore.[15] Hennes begravelse var den siste kongelige seremoni hvor hennes svoger, den tidligere Edvard VIII, deltok.[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Prinzessin Herzogin von Kent Marina, Munzinger IBA 00000005139, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Marina de Grèce Kent, BNF-ID 149535759[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Princess Marina of Greece, Find a Grave-ID 12390, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Marina zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, Princess of Greece and Denmark, The Peerage person ID p10072.htm#i100713, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10072.htm#i100713, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Marina won Britain's heart». Evening Times. 27. august 1968. Besøkt 17. juli 2013.
- ^ «Genealogy of the Royal Family of Great Britain». Archived from the original on 28. oktober 2009. Besøkt 28. oktober 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 28. oktober 2009. Besøkt 11. februar 2018.
- ^ a b «Prince Georgei son of King, to be married». The Montreal Gazette. London. CP and AP. 28. august 1934. Besøkt 24. juli 2013.
- ^ a b c «Princess Marina called luckiest girl in the world by relatives». The Milwaukee Journal. Athens. AP. 23. november 1934. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 24. juli 2013.
- ^ a b «King and Queen see rehearsals». The Sydney Morning Herald. 29. november 1934. Besøkt 24. juli 2013.
- ^ Hugo Vickers, Elizabeth, The Queen Mother, Hutchinson, 2005, p. 230
- ^ Debrett's Peerage and Baronetage. Kelly's Directories. 2000. ISBN 978-0-333-54577-5.
- ^ «Five Queens at funeral of Duchess». The Windsor Star. Windsor. Reuters. 31. august 1968. Besøkt 24. juli 2013.
- ^ «1968: Princess Marina laid to rest». BBC News. 30. august 1976. Besøkt 15. juni 2013.
- ^ «1968: Princess Marina laid to rest». BBC News. 30. august 1976. Besøkt 15. juni 2013.