Marie Curie
| Marie Curie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marya Salomea Skłodowska 7. nov. 1867[1][2][3][4]  Warszawa (Kongress-Polen, Det russiske keiserdømmet)[5][1][6][7] | ||
| Død | 4. juli 1934[1][8][2][3] (66 år) Sancellemoz (Passy)[1][9] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, kjemiker, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Lisensiat (1893) doktorgrad (1903) (doktorgradsavhandling: Research on Radioactive Substances, avhandling bedømt av: Universitetet i Paris, Sorbonne) | ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
Faculté des sciences de Paris
Flying University Universitetet i Paris, Sorbonne (1891–1893) (akademisk grad: Master of Science, studieretning: fysikk) Fyrstinne Hedvig av Polens gymnasium Universitetet i Paris, Sorbonne (akademisk grad: dr.scient., studieretning: fysikk) Universitetet i Paris, Sorbonne (–1894) (akademisk grad: Master of Science, studieretning: matematikk) | ||
| Doktorgrads- veileder | Gabriel Lippmann | ||
| Ektefelle | Pierre Curie (1895–1906) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Sceaux)[6][10] | ||
| Far | Władysław Skłodowski | ||
| Mor | Bronisława Skłodowska | ||
| Søsken | Bronisława Dłuska[6] Józef Skłodowski Helena Skłodowska-Szaley | ||
| Barn | Irène Joliot-Curie[6] Ève Curie[6] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike (1895–) (årsak: ekteskap)[6][11] Det russiske keiserdømmet (1867–1918) (årsak: fødselsdato, avslutningsårsak: Poland regaining independence) Andre polske republikk (1918–1934) (årsak: Poland regaining independence, avslutningsårsak: dødsdato)[6][12][13][14] | ||
| Gravlagt | Panthéon (1995–) Cemetery Sceaux (1934–1995) (kenotaf)[15] | ||
| Medlem av | 12 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1932–)[16]
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien (1910–)[16] Det russiske vitenskapsakademi Académie nationale de médecine (1922–) Towarzystwo Naukowe we Lwowie (1909–)[16] Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen International Committee on Intellectual Cooperation (1922–)[17] American Philosophical Society (1910–)[16] Royal Czech Society of Sciences Commission on Isotopic Abundances and Atomic Weights (1930–) | ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (1911)[18][19][20]
Nobelprisen i fysikk (1903) (sammen med: Henri Becquerel, Pierre Curie)[21][19] Willard Gibbs-prisen (1921)[22] Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow[23] John Scott Award (1921)[24] Elliott Cresson-medaljen (1909)[25] Davymedaljen (1903) (sammen med: Pierre Curie)[26] Matteucci-medaljen (1904) (sammen med: Pierre Curie) Actonian Prize (1907) Albert-medaljen (1910)[27] Prix Gegner (1898) Benjamin Franklin Medal (1921) Den hvite ørns orden Cameron Prize of the University of Edinburgh Ridder av Æreslegionen Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1927–)[28] | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Paris, Sorbonne Sorbonne Institut Curie | ||
| Fagfelt | Radioaktivitet,[29] kjemi,[29] fysikk[29] | ||
| Doktorgrads- studenter | |||
| Kjent for | Avhandling om radioaktivitet | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i kjemi 1911 |
|
|
| Nobelprisen i fysikk 1903 |
Maria Salomea Skłodowska-Curie (født Skłodowska; 1867–1934), kjent som Marie Curie, eller Madame Curie,[a] var en polsk kjemiker og fysiker. Hun var den første kvinnelige nobelprisvinner innen naturvitenskap og den første som fikk nobelprisen to ganger – nobelprisen i fysikk (1903) og nobelprisen i kjemi (1911). Hun var også den første person som mottok nobelprisen innen to vitenskaper.
Hennes prestasjoner inkluderer etableringen av en teori om radioaktivitet (et begrep laget av henne), teknikker for å isolere radioaktive isotoper, og funnet av de to nye grunnstoffene, polonium og radium.
Selv om hun ble en lojal fransk statsborger, mistet hun aldri sin polske identitet. I 1898 oppkalte Marie det første nye kjemiske grunnstoffet hun oppdaget etter sitt hjemland, Polen, og kalte det polonium. I 1932 grunnla hun Radiuminstituttet (nå Maria Sklodowska-Curie Institutt for onkologi) i sin hjemby Warszawa, ledet av søsteren Bronisława Skłodowska.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Marie Skłodowska-Curie ble født den 7. november 1867 i Warszawa, Polen, som da var underlagt det Det russiske keiserdømmet. Hennes første år var vanskelige, moren hennes døde av tuberkulose. På skolen utmerket hun seg gjennom sin enorme minnekapasitet[32] og høye arbeidsmoral.
Da hennes far, som hadde vært matematikk- og fysikklærer tapte sin formue på grunn av dårlige investeringer ble hun tvunget til å arbeide som lærer.[32] Samtidig var hun aktiv ved det polsk-nasjonalistiske frie universitetet, hvor hun leste høyt for polske arbeiderkvinner.[32] Til slutt kunne hun med økonomisk hjelp av sin eldre søster Bronia flytte til Paris, der hun først gikk på Collège Sévigné og senere studerte matematikk og fysikk på Sorbonne. I attenårsalderen begynte hun å arbeide som guvernante og med inntektene derfra klarte hun å finansiere søsteren Bronias medisinstudier i Paris.
Ved Sorbonne møtte hun Pierre Curie, som hun giftet seg med 25. juli 1895. De forsket sammen, og hun fikk adgang til laboratoriet på faghøyskolen han ledet i Paris. Sammen fant de et nytt grunnstoff, polonium, oppkalt etter Maries hjemland. Pierre, Marie og Henri Becquerel fikk nobelprisen i fysikk for denne oppdagelsen i 1903.
Pierre Curie døde i en trafikkulykke i Paris i 1906. Hans død var et stort slag for henne og innebar også et vendepunkt i hennes karriere idet hun overtok hans professorat ved Sorbonne-universitetet og dermed ble den første kvinnelige professoren i historien. Hun møtte mange fordommer, men hun mottok likevel nobelprisen i kjemi. Hun hadde nemlig klart å fastsette radiums atomvekt.
Den første verdenskrigen avbrøt hennes forsking, og hun satset heller på å utdanne røntgenpersonell, og hun arbeidet aktivt for å stille diagnoser for sårede soldater.
Skłodowska-Curie døde av leukemi den 4. juli 1934, men var også sterkt plaget av andre sykdommer – hun hadde en øyesykdom som gjorde henne nesten blind, og fingertuppene var forbrente – noe som klart kunne tilbakeføres til hennes forskningsarbeid med stråling. Kunnskap om helsemessige virkninger av røntgen- og radioaktiv stråling var ikke tilgjengelig på den tiden.
Hennes datter Irène Joliot-Curie ble født i 1897.
Forskningsinnsats
[rediger | rediger kilde]I 1896 avsluttet Marie sin lærerutdannelse. Henri Becquerel hadde tidligere oppdaget urans radioaktivitet, og Marie begynte nå å forske i radioaktivitet. Hun oppdaget at også thorium er radioaktivt, og at mengden av den radioaktive strålingen fra uran og thorium er uavhengig av hvilke kjemiske forbindelser stoffene inngår i, kun avhengig av mengden av uran og thorium. Fra dette konkluderte hun at radioaktivitet er en egenskap ved selve grunnstoffatomene som er uavhengig av molekylstrukturene som de inngår i. Hun begynte så å undersøke forskjellige radioaktive malmtyper, blant annet uranmalmen bekblende. Det viste seg at bekblende er mer radioaktivt enn den mengden av uran i malmen i seg selv berettiger til. Hun antok at den ekstra strålingen måtte stamme fra et inntil da ukjent grunnstoff.
Nå oppga Pierre sin egen forskning og begynte å samarbeide med Marie om å isolere dette nye grunnstoffet. De fant ut at radioaktiviteten kom fra vismut- og barium-fraksjoner i bekblenden. Marie arbeidet videre med vismut-fraksjonene. Da det lyktes å fjerne vismut fra disse fraksjonene ble restproduktet stadig mer radioaktivt. I 1898 hadde de et materiale som var 300 ganger mer radioaktivt enn uran. I en avhandling fra samme år beskriver de stoffet, som de mente inneholdt et ukjent metall med kjemiske egenskaper som ligner vismuts. De kalte metallet polonium etter Maries hjemland. I avhandlingen introduseres ordet radioaktivitet for første gang. Etter ennå noen måneders arbeide fant de at det også måtte være et nytt metall i barium-fraksjonene. Det kalte de radium. Til støtte for hypotesen om de nye grunnstoffene var også nye, aldri før sette spektrallinjer.
Nå begynte et storstilt, hardt arbeid med å raffinere tonnevis av bekblende for å isolere de nye grunnstoffene og få tilstrekkelig store mengder til at deres atomvekt og andre egenskaper kunne fastslås. I 1902 hadde Marie isolert en mengde radium, og i 1903 kunne hun i en doktoravhandling fastslå dets atomvekt.
I 1906, da Pierre døde i en trafikkulykke, ble Marie enke som 38-åring. Hun fikk tilbudt en pensjon, som hun avslo. I stedet overtok hun Pierres undervisningsforpliktelser ved Sorbonne og ble derved universitetets første kvinnelige foreleser. I 1908 ble hun også Sorbonnes første kvinnelige professor.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Henri Becquerel fikk sammen med Marie og Pierre Curie nobelprisen i fysikk i 1903 for deres forskning på radioaktivitet. Marie ble med det den første kvinnen som mottok en nobelpris. Da hun i 1911 fikk nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av polonium og radium og for sin isolering og analyse av radium ble hun også den første som har fått nobelprisen mer enn én gang.
Hun døde av leukemi og var også sterkt plaget av andre sykdommer som kan spores tilbake til et forskningsarbeid i spartanske omgivelser uten særlig kjennskap til de helseskadelige virkningene av elektromagnetisk (røngten-) og ioniserende stråling. Asken hennes ble den 21. april 1995 flyttet til Panthéon i Paris – en posthum hedersbevisning som tildeles Frankrikes mest fremtredende borgere. Hun ble dermed den første kvinnen som fikk en plass der på grunn av egne gjerninger.
Grunnstoffet curium er oppkalt etter Curie og hennes mann.
Hennes datter Irène Joliot-Curie fikk nobelprisen i kjemi sammen med sin mann Frédéric Joliot-Curie i 1935.
Monumenter
[rediger | rediger kilde]Det er monumenter av Marie Curie i to polske byer:
-
-
Monument Marie Skłodowska-Curie i Police, Polen
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Hun brukte selv begge sine etternavn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Encyclopædia Britannica Online[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001995, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, BIU Santé person ID 5089[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118523023, besøkt 27. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Krugosvet[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 121447141, besøkt 14. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ collection.britishmuseum.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gallica, Gallica ID bpt6k628146v/f2[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.leopoldina.org, besøkt 7. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com, besøkt 7. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physics 1903», verkets språk engelsk, besøkt 3. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ chicagoacs.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.archiwum.uj.edu.pl[Hentet fra Wikidata]
- ^ thejohnscottaward.github.io[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fi.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thersa.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.royalsociety.org.nz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c (på en) Notable Names Database, NNDB 718/000029631, Wikidata Q1373513, http://www.nndb.com
- ^ Curie’s intellectual offspring[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Encyclopædia Britannica, dato=2007-01-09, oppslagsord=Curie, Marie
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Marie Curie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Maria Skłodowska-Curie – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Marie Curie på Internet Movie Database
- (en) Marie Curie hos The Movie Database
- (en) Nobelprisen i fysikk 1903 hos Nobelprize.org
- (en) Marie Curie hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1903
- (en) Nobelprisen i kjemi 1911 hos Nobelprize.org
- (en) Marie Curie hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1911