Malá Strana
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Malá Strana | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Status | Bydel | ||
| Ligger ved | Vltava Čertovka | ||
| Areal | 1,37 kvadratkilometer[1] | ||
| Befolkning | 4 584[2] (2021) | ||
| Bef.tetthet | 3 338,67 innb./kvadratkilometer | ||
| Høyde o.h. | 209 meter | ||
 Malá Strana 50°05′17″N 14°24′14″Ø | |||
Malá Strana er en av Prahas eldste bydeler. Navnet betyr «Lillesiden» og ble opprinnelig brukt som kortform for «Menší město pražské», «Prahas lilleby». Navnet er nå kvarterets offisielle navn. Kvarteret ligger på vestsiden av Vltava like nedenfor Prahas borg.
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1257 ble området nedenfor borgen samlet som en administrativ enhet under Ottokar II av Böhmen med privilegier som kongeby. Ottokar innbød en rekke tyskere til byen, og en stor del av dem bosatte seg i Malá Strana. Derfor ble Malá Strana opp gjennom middelalderen det område av byen,hvor flest etniske tyskere bodde. Der fantes også en rekke store palasser tilhørende adelen, mens borgerskapet og de böhmiske tsjekkere primært bodde på østsiden av Vltava.
Den daværende bys sentrum var markedsplassen der nå kjennes som Malostranské náměstí. Karlsbroen ble oppført under Karl IV og forbinder Malá Strana med Staré Město på flodens østside. På 1500-tallet ble bydelen rammet av både storbrann og krigsødeleggelser, men i barokken blomstret den igjen. Blant de bygninger som ble oppført i den perioden kan nevnes Kostel sv. Mikuláš (St. Nikolai-kirken) på Malostranské náměstí samt Valdštejnský palác (Waldstein-palasset) med dens tilhørende park.
Karakteristika
[rediger | rediger kilde]Den østlige del av Malá Strana mot Vltava er Kampa, som er en kunstig øy. Allerede i 1489 ble det gravd kanaler rundt om området som derved ble til en øy. Ideen var å gjøre det mulig å drive en rekke vannmøller. På grunn av disse kanaler og hus bygd helt opp til kanalene kalles denne del også «Prags Venedig».
Området er preget av en rekke kirker hvorav den kanskje mest kjente er Karmelitská (Maria-sejr-kirken), der man finner Jesusbarnet av Prag, en voksdukke som gjennom århundrer har tiltrukket pilegrimer der mente at figuren kunne utvirke mirakler.
Forfatteren Jan Neruda er født i kvarteret, og etter ham er gaten Nerudova oppkalt. Gaten huser en rekke gamle vertshus. Dessuten finnes Petřínská rozhledna (Petřín-tårnet), et tårn hvis likhet med Eiffeltårnet er slående. Tårnet er 60 m høyt og plassert på Petřín-høyden i kvarterets sørvestlige del. Fra tårnet er det på skyfri dager fin utsikt over store deler av Praha. Adgangen til Petřín-høyden kan for eksempel skje med Petřín kabelbane eller opp spaserstien som snor seg opp fjellet.
Den vest-tyske ambassaden i Praha befant seg i kvarteret, og den var i 1989 mål for tusenvis av østtyske flyktninger som håpet på å få adgang til Vest-Tyskland i perioden umiddelbart innen Berlinmurens fall.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jaroslav Schaller: Beschreibung der königl. Haupt und Residenzstadt Prag sammt allen darinn befindlichen sehenswürdigen Merkwürdigkeiten: Die Kleinseite, oder das III. Hauptviertel der Stadt Prag[død lenke]. Prag: Geržabeck, 1795
- J. Čiháková, J. Dobrý: Dendrochronologische Bearbeitung der Hölzer aus den archäologischen Untersuchungen des Prager Suburbiums. In: Poláček, L. / Dvorská, J. (Hrsg.): Probleme der mitteleuropäischen Dendrochronologie und naturwissenschaftliche Beiträge zur Talaue der March. Internationale Tagungen Mikulčice 5. Brno 1999. S. 39–54.
- J. Čiháková, Z. Dragoun: Nástin vývoje podhradí Pražského hradu do poloviny 13. století. (Abriss der Entwicklung des Suburbiums der Prager Burg bis zur Mitte des 13. Jahrhunderts.) Archeologické Rozhledy 49, 1997, S. 56–64.
- J. Čihákova, J. Zavřel: Das Itinerar Ibrahim Ibn Jakubs und die neuen archäologischen Entdeckungen auf der Kleinseite. In: Charvát, P. / Prosecký, J. (Hrsg.): Ibrahim ibn Ya’qub at-Turtushi. Christianaty, Islam and Judaism meet in East-Central Europe c. 800–1300 A.D. Praha 1996. S. 65–71.
- Knaurs Kulturführer Tschechische Republik. München 1993, ISBN 3-426-26609-1
- Umělecké památky Prahy 3. Malá Strana. Praha 1999, ISBN 8020007717.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tab. S.2 Vybrané údaje podle katastrálních území v Hl. m. Praze k 31. 12. 2020». Tsjekkias statistikkbyrå. 7. juli 2021.
- ^ https://www.czso.cz/csu/czso/vysledky-scitani-2021-otevrena-data; Výsledky sčítání 2021 – otevřená data; besøksdato: 1. november 2022; sist oppdatert: 8. september 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Malá Strana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Malá Strana – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
