Hopp til innhold

Makrofotografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et Pentax smc D-FA 100 mm/2.8 Macro WR objektiv, fokus innstilt på uendelig (∞) (til venstre) og ved forstørrelse 1:1 (til høyre).
Macro symbol som benyttet på kameraer og objektiver

Makrofotografi er et fotografi hvor objektivet har vært plassert svært nær motivet. Objektivet kalles et makroobjektiv, noen ganger forkortet til makro. Dette er et objektiv med en meget liten nærgrense som oppnåes ved at objektivet har uvanlig langt uttrekk (ofte til forstørrelse 1:2 eller 1:1). Det vil si at kameraet med makroobjektivet kan holdes svært nær motivet og likevel klare å fokusere. Dette kan oppnåes på to forskjellige måter:
1. Redusere objektivets brennvidde ved bruk av forskjellige typer optikk (som f.eks. de tre illustrasjonene under til venstre).
2. Gi objektivet et lengre uttrekk enn det som er vanlig (som f.eks. illustrasjonen under til høyre). Mellomringer (engelsk: extension tubes) er korte rør som kan plasseres mellom kameraet og objektivet så objektivet kan fokusere på mindre avstander. De selges ofte som sett med tre ringer. Om mulig velg et sett hvor det innbyrdes forholdet mellom ringenes tykkelse er 1×, 2× og 4× (dette gir de samlede lengdene 1×, 2×, 3×, 4×, 5×, 6× og 7×). Ideelt sett bør tykkelsen på den tynneste ringen være lik med objektivets vanlige uttrekk. En belg kan også brukes for å øke uttrekket. Billedvinkelen reduseres noe når uttrekket øker.
Et objektiv som kan fokusere ned til brennvidden, , har et ekstra uttrekk på . Så et objektiv med brennvidde 50 mm har et ekstra uttrekk på 5,6 mm når det fokuserer på 50 cm. Forstørrelsen Så når det samlede ekstra uttrekket brennvidden, er forstørrelsen . Totalavstanden fra motivet til billedplanet er da på sitt minste, brennvidden (gjelder enkel optikk).

Grovt sett kan man si at makrofotografering omfatter billedgjengivelser fra til . Ved større gjengivelser er det naturlig å plassere kameraet på et mikroskop.

Teknikker for makrofotografering

[rediger | rediger kilde]