Mabinogion

De to konger (skulptur Ivor Robert-Jones, 1984) i nærheten av Harlech Castle, Wales. Bendigeidfran frakter kroppen til sin nevø Gwern.

Mabinogion er en samling av elleve prosafortellinger samlet fra walisiske manuskripter fra middelalderen. Fortellingene hviler på en førkristen, keltisk mytologi, internasjonale folkeminnemotiver og tidlige middelalderske historietradisjoner. En del detaljer kan gå tilbake til eldre jernaldertradisjoner, men hver av disse fortellingene er produktet av en velutviklet walisisk fortellertradisjon fra middelalderen, både muntlig som skriftlig. Lady Charlotte Guest på midten av 1800-tallet var den første som utga engelske oversettelser av denne samlingen, og populariserte navnet «Mabinogion» på samme tid. Hennes utgave inneholdt både De fire grenene av Mabinogi og 8 andre walsiske middelalderfortellinger, som senere har blitt assosiert med Mabinogi i varierende grad.

Navnet

Navnet på samlingen opptrådte først gang i 1795 i William Owen Pughes Cambrian Register: «Mabinogion, eller Ungdommelige forlystelser, er walisiske oldtidsromanser». Det ble deretter adoptert som tittelen på den første engelske oversettelsen ved Lady Charlotte Guest. Formen mabynnogyon opptrådte faktisk mot slutten av den første av De fire grener av Mabinogi, men det er nå enighet om at dette er skriverfeil som ble antatt å være flertall av det walisiske ordet mabinogi, som opptrer korrekt mot slutten av de gjenværende tre grenene. Ordet mabinogi i seg selv er noe av en gåte, skjønt det er til sist beslektet med walisiske mab som betyr «sønn», «gutt». Professor Eric P. Hamp har imidlertid foreslått at mabinogi er avledet fra navnet på en keltisk guddom kalt Maponos («Den hellige sønn»), og opprinnelig refererte til materialet vedrørende denne guden. I streng forstand er «Mabinogi» gitt til kun De fire grener (se nedenfor), noe som har gitt antagelsen om at de er avledet fra en eldre tradisjon. Hver av disse fire fortellingene avsluttes med kolofon som betyr «således avsluttes denne grenen av Mabinogi» (i ulike stavemåter), derav navnet.

Fortellingenes datering

Ceridwen av den walisiske kunstneren Christopher Williams, (1910)

Spørsmålet om fortellingenes datering er viktig ettersom de kan vise seg å være skrevet før Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae og romansene til Chrétien de Troyes, noe som gjør de fortellingene som handler om kong Arthur av største betydning ved at de viser til Arthurlegendens utvikling. I tillegg har Mabinogion betydning for nedtegnelsen av tidlige myter, legender, folkeminne, kultur og språk i Wales stor betydning.

Fortellingene i Mabinogion opptrer i enten et eller begge av to middelaldermanuskripter i Wales, Den hvite bok fra Rhydderch (Llyfr Gwyn Rhydderch), skrevet ca 1350 og Den røde bok til Hergest (Llyfr Coch Hergest), skrevet mellom 1382–1410, skjønt senere tekster eller tekstfragmenter til en del av fortellingene har blitt bevart fra 1200-tallet og i senere manuskripter. Forskerne er enige om at fortellingene er langt eldre enn de bevarte manuskripter som de er nedskrevet i, men er ikke kommet til enig om den nøyaktige alderen. Det er åpenbart at de forskjellige tekstene har sin opprinnelse fra forskjellige tidsepoker. Diskusjonen har fokusert på dateringen av De fire grener av Mabinogi. Ifor Williams har fremmet en dato fra før 1100 basert på lingvistiske og historiske argumenter, mens Saunders Lewis har senere fremmet en rekke argumenter for en dato mellom 1170 og 1190; Thomas Charles-Edwards har diskutert styrke og svakheter i begge argumenter i en utgivelse fra 1970, og merket seg at språket i fortellingene passer best overens med 1000-tallet, skjønt at ytterligere forskning var påkrevet. I nyere tid har Patrick Sims-Williams argumentert for en mulig tidsrekke fra rundt 1060 og fram til 1200, noe som synes å ha forblitt akseptert blant forskerne.

Fortellingene

Samlingen består av hovedmengden av den bevarte prosa i middelalderens walisisk manuskripter som ikke er oversatt fra andre språk. Unntaket er Areithiau Pros. Ingen av titlene er samtidige med de tidligste bevarte versjonene av fortellingene, men er i sin helhet moderne tilskrivninger.

De fire greiner av Mabinogi

De fire greiner av Mabinogi (Pedair Cainc y Mabinogi) er de mest åpenbart mytologiske fortellingene i samlingen Mabinogion. Pryderi, en framtredende walisisk mytologisk figur, opptrer i alle fire, skjønt ikke alltid som hovedfiguren.

• Pwyll Pendefig Dyfed (Pwyll, prins av Dyfed) forteller Pryderis foreldre og hans fødsel, tap og bedring.
• Branwen Ferch Llŷr (Branwen, datter av Llŷr) er hovedsakelig om Branwens ekteskap til kongen av Irland. Pryderi opptrer, men spiller ikke en betydningsfull rolle.
• Manawydan Fab Llŷr (Manawydan, sønn av Llŷr) har som Pryderi kommer hjem med Manawydan, bror av Branwen, og de ulykker som følger dem der.
• Math Fab Mathonwy (Math, sønn av Mathonwy) er hovedsakelig om Math og Gwydion, som kom i konflikt med Pryderi.

Stedegne fortellinger

Også inkludert i Charlotte Guests samling er fem andre fortellinger fra walisisk tradisjon og legender:

• Macsen Wledigs drøm
• Lludd og Llefelys (Lludd og Llefelys)
• Culhwch og Olwen (Culhwch og Olwen)
• Breuddwyd Rhonabwy (Drømmen til Rhonabwy)
• Hanes Taliesin (Fortellingen til Taliesin)

Fortellingene Culhwch og Olwen og Drømmen om Rhonabwy har interessert forskerne ettersom de har bevart de eldre tradisjonene om kong Arthur. Fortellingen er en drømmevisjon til hovedfiguren Rhonabwy som ble sendt av Madog ap Maredudd, prins av Powys (død 1160), for finne prinsen opprørske bror. I drømmen møter han kong Arthur som beklager at Wales har blitt bosatt av så små menn. Hvordan teksten skal tolkes er omdiskutert. Det kan være en satire av Madogs tid, og samtidig også en satire på kong Arthurs tid, som ble presentert som ulogisk og tåpelig, noe som kan gjøre teksten til kombinert satire av samtiden og av samtidens populærlitteratur, middelalderromansene.

Rhonabwy er den mest litterære av de middelalderske walisiske prosafortellingene. Den kan også ha vært den siste som ble skrevet. En kolofon mot slutten deklamerer at ingen er i stand til å resitere hele verket i sin fulle uten en bok, graden av detaljer er altfor mye for å håndtere i hukommelsen. Kommentaren antyder at ikke lenger var like populært med historiefortellere, skjønt det er antagelig mer grunnet at teksten var en litterær fortelling framfor en tradisjonell.

Fortellingen Drømmen til Macsen Wledig er en romantiserende fortelling om den romerske keiseren Magnus Maximus. Født i Spania ble han militær kommandant i Romersk Britannia, samlet sammen en hær av innfødte britonere og tok tittelen keiser av vestlige Romerriket i år 383. Han ble beseiret i slaget ved Sava i 385 og halshugget på ordre av den østromerske keiseren.

Fortellingen om Taliesin er en senere tekst som ikke er gjengitt i Den røde eller Hvite bok, og er ofte utelatt i nyere oversettelser.

Romanser

De tre fortellingene som kalles De tre romansene (Y Tair Rhamant) er walisiske utgaver av fortellinger om kong Arthur som også finnes i verkene til Chrétien de Troyes. Forskere har diskutert om de walisiske romansene er basert på Chrétiens dikt eller om de er avledet fra en delt original. Selv om det er diskutabelt at de bevarte romansene kan være avledet, direkte eller indirekte, fra Chrétien, er det sannsynlig at han på sin side baserte sine poetiske fortellinger fra en eldre, antagelig keltisk kilde(r). De walisiske fortellingene er ikke direkte oversettelser og inkludere materiale som ikke er funnet i Chrétiens verk.

• Owain, neu Iarlles y Ffynnon (Owain, eller Fruen ved kilden )
• Peredur fab Efrog (Peredur, sønn av Efrawg)
• Geraint ac Enid (Geraint og Enid)

Litteratur

• Bollard, John K. (overs.), & Anthony Griffiths (fotograf): Tales of Arthur: Legend and Landscape of Wales. Gomer Press, Llandysul, 2010. ISBN 978-1-84851-112-5. (Inneholder «The History of Peredur or The Fortress of Wonders», «The Tale of the Countess of the Spring», og «The History of Geraint son of Erbin», med notater.)
• Davies, Sioned: The Mabinogion. Oxford World's Classics, 2007. ISBN 1-406-80509-2. (Utelater «Taliesin». Omfattende noter.)
• Ellis, T. P., & John Lloyd: The Mabinogion: a New Translation. Oxford: Oxford University Press, 1929. (Utelater «Taliesin»; kun engelske oversettelser å liste manuskriptvariantene.)
• Ford, Patrick K.: The Mabinogi and Other Medieval Welsh Tales. Berkeley: University of California Press, 1977. ISBN 0-520-03414-7. (Inkluderer «Taliesin», men utelater «The Dream of Rhonabwy», «The Dream of Macsen Wledig» og de tre arthurianske romansene.)
• Gantz, Jeffrey (overs.): The Mabinogion. London and New York: Penguin Books, 1976. ISBN 0-14-044322-3. (Utelater «Taliesin».)
• Guest, Lady Charlotte: The Mabinogion. Dover Publications, 1997. ISBN 0-486-29541-9. (Guest utelater avsnitt som kun en viktorianer ville betrakte som vågale. Denne utgaven utelater alle notatene til Guest.)
• Jones, Gwyn and Jones, Thomas: The Mabinogion. Everyman's Library, 1949; revidert i 1989, 1991. (Utelater «Taliesin».)
• De fire grenene av Mabinogi og de tre fortellingene Culhwch og Olwen, Lludd og Lleuelys og Macsen Wledigs drøm er utgitt på norsk i antologien Keltiske myter, 2006.

Eksterne lenker

• Wikiquote: Mabinogion – sitater

(en) Mabinogion – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden