MINUSCA
| MINUSCA | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Aktiv | 2014– | ||
| Etablert | 10. april 2014 | ||
| Overordnet enhet | Department of Peacekeeping Operations[1] | ||
| Type | fredsbevarende FN-styrke | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Konflikter | borgerkrigen i Den sentralafrikanske republikk | ||
Mission intégrée multidimensionnelle de stabilisation des Nations Unies en République centrafricaine, MINUSCA, er en fredsbevarende FN-styrke i Den sentralafrikanske republikk opprettet 10. april 2014 ved FNs sikkerhetsråds resolusjon 2149.[2] MINUSCA ble operativ 15. september 2014, da den overtok etter afrikanske fredsbevarende styrker.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Bakgrunnen for operasjonen var at Den sentralafrikanske republikk siden 2013 var preget av en voldelig konflikt der opprørsgruppen Seleka tilkjempet seg makten.[3][4] Mer enn 5 000 mennesker ble drept fra januar til september 2014 og 25 % av befolkningen flyktet fra sine hjem som følge av stridighetene mellom kristne og muslimer.[5] FN anslo at antallet barnesoldater kunne være oppe i 10 000.[6]
Den afrikanske union (AU) og Frankrike sendte i 2013 soldater til landet. MINUSCA overtok 15. september oppgavene til MISCA, AUs fredsbevarende styrke. FNs kontor for fredsbygging, BINUCA, ble samtidig integrert i MINUSCA.[7]
Mandat
[rediger | rediger kilde]Sikkerhetsrådet ga MINUSCA i oppgave å beskytte sivile, støtte overgangsprosessen og de midlertidige myndighetene i landet, sikre leveranser av nødhjelp og FNs arbeid, fremme menneskerettighetene, støtte rettsapparatet og rettsstaten, samt arbeide for avvæpning, demobilisering, reintegrering av soldater i væpnede grupper og repatriering av stridende fra utlandet.[8]
Styrke og ledelse
[rediger | rediger kilde]Sikkerhetsrådet godkjente en uniformert styrke på 11 820 for MINUSCA, størsteparten av dette soldater, men også en komponent av politifolk.[9] Per 28. februar 2017 hadde MINUSCA en styrke på 12 158 mann i uniform, derav 10 044 soldater, 426 militærobservatører og 1 688 politifolk.[10]
Styrkens politiske leder er gaboneren Parfait Onanga-Anyanga, som er spesialrepresentant for FNs generalsekretær. Styrkesjef er generalløytnant Balla Keïta fra Senegal.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.unmissions.org/.
- ^ Resolution 2149 (2014), Sikkerhetsrådet.
- ^ «FN overtar i Den sentralafrikanske republikk», 15. september 2014. Lest 21. desember 2014.
- ^ «FN sender 12.000 nye Afrika-soldater», VG Nett, 10. april 2014. Lest 21. desember 2014.
- ^ «Central African Republic crisis: Minusca new peace mission», BBC News, 15. september 2014. Lest 21. desember 2014.
- ^ «FNs fredsbevarende styrker på plass i Den sentralafrikanske republikk» Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., FN-sambandet, 16. september 2014. Lest 21. desember 2014.
- ^ «Mandated to protect civilians and support transition processes in the Central African Republic», United Nations Peacekeeping. Lest 21. desember 2014.
- ^ «MINUSCA Mandate», United Nations Peacekeeping. Lest 21. desember 2014.
- ^ «MINUSCA Facts and Figures», United Nations Peacekeeping. Lest 7. mai 2016.
- ^ Peacekeeping Fact Sheet, De forente nasjoner. Lest 14. april 2017.
- ^ «MINUSCA Leadership», United Nations Peacekeeping. Lest 7. mai 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- MINUSCAs nettsted
- Om MINUSCA, FNs nettsted
| Pågående operasjoner | UNMOGIP India, Pakistan 1949– · UNTSO Midtøsten 1948– · UNFICYP Kypros 1964– · UNDOF Israel, Syria 1974– · UNIFIL LIbanon 1978– · MINURSO Vest-Sahara 1991– · UNMIK Kosovo 1999– · UNAMID Sudan 2007– · MONUSCO DR Kongo 2010– · UNISFA Sudan 2011– · UNMISS Sør-Sudan 2011– · MINUSMA Mali 2013– · MINUSCA Den sentralafrikanske republikk 2014– |  |
|---|---|---|
| Avsluttede operasjoner | UNEF I Egypt, Israel 1956–67 · UNOGIL Libanon 1958 · ONUC Kongo 1960–64 · UNSF Vest-Ny-Guinea 1963–63 · UNYOM Jemen 1963–64 · DOMREP Den dominikanske republikk 1965–66 · UNIPOM India, Pakistan 1965–66 · UNEF II Egypt, Israel 1973–79 · UNIIMOG Iran, Irak 1988–91 · UNGOMAP Afghanistan, Pakistan 1988–90 · UNAVEM I Angola 1988–91 · UNTAG Namibia 1989–91 · ONUCA Mellom-Amerika 1989–90 · UNIKOM Irak, Kuwait 1991–2003 · UNAVEM II Angola 1991–95 · ONUSAL El Salvador 1991–95 · UNAMIC Kambodsja 1991–92 · UNPROFOR Det tidligere Jugoslavia 1992–95 · UNTAC Kambodsja 1992–93 · UNOSOM I Somalia 1992–93 · ONUMOZ Mosambik 1992–93 · UNOSOM II Somalia 1993–95 · UNOMUR Rwanda, Uganda 1993–94 · UNOMIG Georgia 1993–2009 · UNOMIL Liberia 1993–1997 · UNAMIR Rwanda 1993–96 · UNMIH Haiti 1993–1996 · UNASOG Libya, Tsjad 1994–95 · UNMOT Tadsjikistan 1994–2000 · UNAVEM III Angola 1995–97 · UNPREDEP Makedonia 1995–99 · UNCRO Kroatia 1995–96 · UNMIBH Bosnia og Hercegovina 1995–2002 · UNTAES Kroatia 1996–98 · UNSMIH Haiti 1996–97 · UNMOP Kroatia 1996–2002 · MINUGUA Guatemala 1997 · MONUA Angola 1997–99 · UNTMIH Haiti 1997 · MIPONUH Haiti 1997–2000 · UNPSG Kroatia 1998 · MINURCA Den sentralafrikanske republikk 1998–2000 · UNOMSIL Sierra Leone 1998–1999 · UNAMET Øst-Timor 1999 · UNAMSIL Sierra Leone 1999–2005 · UNTAET Øst-Timor 1999–2002 · MONUC DR Kongo 1999–2010 · UNMEE Etiopia, Eritrea 2000–8 · UNMISET Øst-Timor 2002–5 · UNMIL Liberia 2003–2018 · ONUB Burundi 2004–6 · MINUSTAH Haiti 2004–17 · UNOCI Elfenbenskysten 2004–2017 · UNMIS Sudan 2005–11 · UNMIT Øst-Timor 2006–2012 · MINURCAT Den sentralafrikanske republikk, Tsjad 2007–10 · UNSMIS Syria 2012 | |