Lockheed L-1049 Super Constellation

Super Constellation. Typisk for flytypen var den delfinformede kroppen og de tre siderorene.

Lockheed L-1049 Super Constellaition var et passasjerfly fra Lockheed Corp. i USA. Det tilhørte Lockheed Constellation-serien av firemotors passasjerfly, og også etterfølgeren L-1249 het Super Constellation. Disse flyene kjentes ved sin delfinlignende kropp og sine tre halefinner.

L-1049 var Lockheeds svar på den vellykkede Douglas DC-6, som fløy første gang i 1950. I 1951–58 ble det fremstilt i en rekke varianter. Det kunne ta 45–109 passasjerer, avhengig av konfigurasjon. Flyet ble også produsert for USAs marine og USAs luftforsvar som transportfly, testing av elektronikk og for airborne early warning and control.

Utvikling

Siden 1943 hadde Lockheed planlagt en større variant av Colstellation-familien. Den første var en L-049 med et forlenget skrog på 4 meter. Den neste var L-749 forlenget med 5,5 m. Ingen ble bygget på grunn av mangel på egnede motorer i det sivile markedet.

Ideen ble relansert da Douglas lanserte en forlenget versjon av sitt DC-6 /DC-6A) for både militære og sivile operatører. Douglas var snar til å lansere en passasjerversjon (DC-6B) av dette nye flyet. DC-6B kunne frakte 23 flere passasjerer enn Lockheeds daværende L-749 Constellation.

Spesifikasjoner

- (L-1049G Super Constellation)

Dimensjoner

Besetning = 5 (+ varierende cabinbesetning.
Passasjerer = typisk innredning 62-95 passasjerer (Max 109)
Lengde = 35,42 m
Vingespenn = 38,47 m.
Høyde|height = 7,54 m.
Vingeflate = 153,7 m²
Vekt, tom = - 36 150 kg
Normal last = 29 620 kg.
Max avgangsvekt = 62 370 kg.

Ytelser

Motorer = 4 x Wright R-3350-DA3 Turbo
- hver på 3 250 hk
Max fart = 610 km/t
Marsjfart = 570 km/t.
Marsjhøyde = 6 890 m
Rekkevidde = 8 700 km
Stigningsevne = 8,23 m/s

Tilsvarende fly

Lockheed L-1049 Super Constellation "Breitling"
Lockheed L-1049 Super Constellation "Breitling"
Lockheed L-1049 Super Constellation "Lufthansa"
Lockheed L-1049 Super Constellation
Cockpit
Flykabin