Hopp til innhold

Likekjønnet ekteskap i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Likekjønnet ekteskap i Norge er tillatt siden 1. januar 2009. Med tittelen Felles ekteskapslov fremmet Jens Stoltenbergs andre regjering en rekke endringer i ekteskapsloven[1], barneloven[2], adopsjonsloven og bioteknologiloven med siktemål å gi adgang til likekjønnet ekteskap, hvor likekjønnede par kan få sine samliv regnet som ekteskap. Dernest var meningen å gi likekjønnede par samme rett som ulikekjønnede til å bli regnet som potensielle adopsjonsforeldre. For kvinnepar der den ene eller begge blir befruktet med donorsæd (f.eks. ved hjelp av inseminasjon), ble likestilling med ulikekjønnede par oppnådd ved at begge blir regnet som barnets foreldre. Lovendringene ble vedtatt av Odelstinget 11. juni 2008 med 84 mot 41 stemmer[3], og bifalt av Lagtinget 17. juni 2008 med 23 mot 17 stemmer.[4] Endringene i lov om ekteskap trådte i kraft 1. januar 2009. Endringene i denne sammen med de tilhørende endringene i Barneloven m.fl. ble omtalt som «felles ekteskapslov» fordi det tidligere var en egen lov som regulerte ekteskapslignende forhold for likekjønnede par (partnerskapsloven).

Innhold

[rediger | rediger kilde]

Privatrettslige endringer som følge av innføringen av «felles ekteskapslov»:

  • To personer uavhengig av kjønn kan inngå ekteskap (Ekteskapsloven).
  • Kirken, og andre trossamfunn, har rett, men ikke plikt, til å vie likekjønnede par.
  • Lov om registrert partnerskap oppheves.
  • Registrerte partnere som ønsker det kan få omgjort sitt partnerskap til ekteskap.
  • Likekjønnede ektepar har rett til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med ulikekjønnede ektepar.
  • To kvinner som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold får en rett til å bli vurdert for assistert befruktning på lik linje med ulikekjønnede par.
    • Medmor brukes som betegnelse på den av mødrene som ikke føder barnet.
    • Det er to vilkår for å fastsette medmorskapet: ektefellen/samboeren må ha gitt skriftlig forhåndssamtykke til assistert befruktning, og den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsevesen i Norge eller med åpen sæddonor i utlandet.
    • Medmorskap fastsettes på samme måte som farskap etter barneloven, det vil si automatisk hvis partene er gift, og ved erkjennelse hvis partene er samboere.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Konseptet og retten til likekjønnet ekteskap ble i Norge diskutert i Det norske forbundet av 1948 og Fellesrådet for homofile organisasjoner allerede på begynnelsen av 1980-tallet, men av taktiske årsaker ble det prioritert å først kjempe for en egen partnerskapslov. Det var likevel ikke homoorganisasjonene som tok opp igjen debatten om ekteskap fremfor partnerskap. Da forslaget om full ekteskapelig likestilling ble tatt opp igjen på landsmøtet i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring i 2002 av Dag Øistein Endsjø, ble dette kraftig kritisert av daværende leder Knut Sverre Røang som heteronormativt.

En grunnleggende politisk og juridisk argumentasjonen for likekjønnet ekteskapet ble presentert for offentligheten av Dag Øistein Endsjø i to kronikker i Dagbladet 29. januar 2002 og 7. februar 2004.[5][6] Mye av den samme argumentasjonen lå til grunn i forslag fra de to stortingsrepresentantene for SV, Siri Hall Arnøy og May Hansen, om kjønnsnøytral ekteskapslov 12. mars 2004.[7] Forslaget ble innstilt til Stortinget 18. november 2004 av Siri Hall Arnøy og May Hansen, men ble etter debatten trukket av forslagsstillerne og erstattet av en forespørsel til Regjeringen om å utrede saken nærmere.[8][9] Flere norske politiske partier arbeidet siden for å gjøre ekteskapsloven nøytral med hensyn til seksuell orientering og for samtidig å oppheve partnerskapsloven. Den daværende Regjeringen kom ikke med noen utredning, mens Jens Stoltenbergs andre regjering uttalte i sin regjeringserklæring at de ville arbeide for å innføre likekjønnede ekteskap. I mai 2006 uttalte barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem at regjeringen ved henne, trass i flere avisers spekulasjoner om det motsatte[10] ville legge fram et forslag om felles ekteskapslov.[11]

Den 16. mai 2007 mai sendte regjeringen ut forslaget om felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par ut på høring. Forslaget omfattet også endringer i blant annet adopsjonsloven, bioteknologiloven og barneloven, og at partnerskapsloven skulle bli opphevet.

I forslaget åpnes det også for at kirke- og trossamfunn får rett til å vie lesbiske og homofile, men ikke plikt til dette.[12]

14. mars 2008 ble lovendringsforslaget felles ekteskapslov lagt fram i statsråd. Statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete tok dissens i spørsmålet om lesbiske pars adgang til assistert befruktning. 11. juni 2008 vedtok Odelstinget den nye ekteskapsloven,[13] som trådte i kraft 1. januar 2009. Per 1. april 2009 var det kun tingretten, Human-Etisk Forbund, Sosialhumanistene, Holistisk forbund og Unitarforbundet som valgte å gjennomføre vigsler etter den nye loven,[14] selv om alle norske tros- og livssynssamfunn hadde denne retten.[15]

Folks oppfatning

[rediger | rediger kilde]

En undersøkelse utført av EOS Gallup Europe i 2003 tydet på at 66 % av Norges befolkning var positive mens 31 % var negative til at likekjønnede ekteskap burde innføres over hele Europa.[16] En tilsvarende undersøkelse av Sentio for Klassekampen i 2005 tydet på at 63 % av befolkningen i Norge er positive til likekjønnede ekteskap.[17]. En undersøkelse utført av YouGov viste at støtten for likekjønnede ekteskap hadde økt i 2013; da svarte 70 % at de støttet likekjønnede ekteskap [18].

I 2007 gjorde MMI på oppdrag av LLH en undersøkelse for å kartlegge nordmenns holdninger til homofile. Undersøkelsen viste at 61 % av de spurte mener at homofile skal ha samme rettigheter til å gifte seg og til å adoptere som heterofile, og at 42 % av de spurte personlig kjenner en homofil person. I 1998 var de tilsvarende tallene henholdsvis 25 % og 12 %.[19]

Debatt i media

[rediger | rediger kilde]

Det har versert debatter både i aviser, fjernsyn og andre massemedia rundt saken om en felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par. Argumentasjonen som har vært brukt har variert fra religiøse, lingvistiske, tradisjonsmessige, likestillingsmessige og menneskeverdslige argumenter, via retorikk og synsing, til påstander om at motpartene er syndige eller homofobe.

Den norske kirke

[rediger | rediger kilde]

Før kirkevalget i 2015 var vigsel av likekjønnede par et fokusområde. Åpen Folkekirke stilte til valg med dette som en hovedsak. Det kirkepolitiske partiet fikk stor oppslutning under valget, hvilket førte til et flertall for likekjønnet ekteskap på Kirkemøtet i 2016. Den 11. april 2016 vedtok Kirkemøtet i Den norske kirke at personer av samme kjønn tillates å gifte seg i kirken.[20] Den 30. januar 2017 vedtok Kirkemøtet liturgi for likekjønnede ekteskap, og etter midnatt natt til 1. februar 2017 ble første likekjønnede ektepar viet i Den norske kirke. Det skjedde i Eidskog kirke.[21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget (4. juli 1991). «LOV 1991-07-04 nr 47: Lov om ekteskap.». Besøkt 27. august 2009. 
  2. ^ Stortinget (4. juli 1991). «LOV 1981-04-08 nr 07: Lov om barn og foreldre (barnelova).». Besøkt 27. august 2009. 
  3. ^ Jørgensen, Asbjørn (11. juni 2008). «Endelig!». Besøkt 11. juni 2008. [død lenke]
  4. ^ «Lesbiske får rett til assistert befruktning». 17. juni 2008. Besøkt 17. juni 2008. 
  5. ^ Dag Øistein Endsjø (29. januar 2002). «Definert som mindreverdige». Besøkt 10. juni 2007. 
  6. ^ Dag Øistein Endsjø (7. februar 2004). «Partnerskapsloven, en parentes». Besøkt 10. juni 2007. 
  7. ^ «Forslag fra stortingsrepresentantene Siri Hall Arnøy og May Hansen om lov om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap. (Kjønnsnøytral ekteskapslov)» Dokument nr. 8:52 (2003-2004) 12. mars 2004.
  8. ^ «Forslag fra stortingsrepresentantene Siri Hall Arnøy og May Hansen om lov om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap. (Kjønnsnøytral ekteskapslov)». 12. mars 2004. Besøkt 5. juni 2006. 
  9. ^ «Odelstinget – Møte torsdag den 18. november kl. 13.07 2004». Besøkt 5. juni 2006. 
  10. ^ Ruud, Solveig og Meek, Kristine (31. mai 2006). «Homo-retretten». Besøkt 5. juni 2006. 
  11. ^ «– Full styrke i arbeidet for felles ekteskapslov». 31. mai 2006. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 5. juni 2006. 
  12. ^ «Felles ekteskapslov på høring». Barne- og likestillingsdepartementet. 16. mai 2007. Besøkt 17. mai 2007. 
  13. ^ Dennis Ravndal, Gjermund Glesnes og Øystein Eian (11. juni 2008). «Jubel i Stortinget - ekteskapsloven vedtatt». Besøkt 11. juni 2008. 
  14. ^ Norge.no - Temaside om vielse Arkivert 29. juli 2010 hos Wayback Machine.
  15. ^ Barne- og likestillingsdepartementet (1. januar 2009). «Felleks ekteskapslov». Besøkt 2. april 2009. 
  16. ^ «Homosexual marriage, child adoption by homosexual couples: is the public ready?» (PDF). 2003. Besøkt 19. november 2006. [død lenke]
  17. ^ Løkeland-Stai, Espen (3. september 2005). «Ja til homo-ekteskap». Besøkt 21. januar 2007. [død lenke]
  18. ^ http://d25d2506sfb94s.cloudfront.net/cumulus_uploads/document/ak4r6iaz4u/YG-Archive-results-December-EuroTrack.pdf
  19. ^ Jensen, Lillian (14. mai 2007). «– Dramatisk holdningsendring». Blikk.no. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 14. mai 2007. 
  20. ^ NRK (11. april 2016). «Kirkemøtet sier ja til likekjønnet ekteskap». NRK. Besøkt 30. desember 2016. 
  21. ^ «Første homofile par viet - i samme sekund som loven trådte i kraft». Aftenposten. Besøkt 1. februar 2017. 

Se også

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Likekjønnet_ekteskap_i_Norge&oldid=24684971»