Laterna magica
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Laterna magica, i forbedret utgave også kalt skioptikon, er en gammel type projeksjonsapparat. «Magiske lanterner» eller «tryllelykter» var i bruk fra 1630-tallet til rundt 1900 og ble forløperen for lysbildeframviseren og moderne film. Instrumentet består av en optisk linse og en oljelampe som projiserer bilder malt på glassplater som lysbilder på en passende skjerm.
Historie
[rediger | rediger kilde]Den eldste referansen til instrumentet er fra 1671, i boka Ars Magna Lucis et Umbrae av Athanasius Kircher. På 1800-tallet var det vanlig å få besøk av reisende som holdt fremvisninger med et stort utvalg av bilder. Noen av disse hadde spesielle effekter ved at et annet bilde kunne gli eller rotere over hovedplaten. En populær fremvisning var "rotteslukeren", som viste en flokk rotter som hoppa inn i munnen til en sovende mann. Under napoleonskrigene ble briter varta opp med en slagscene mellom et britisk og et fransk skip som endte med at det franske skipet gikk ned i flammer, til jubel fra forsamlingen.
Da fotografiet ble funnet opp på 1840-tallet, kunne man etterhvert lage billigere glassplater med mer naturtro motiver. Slike lysbilder blir også kalt glassdiapositiver eller glassdias. En kunne se berømte bygg og mennesker og bilder fra fremmede land på fremvisningene. Man fikk også serier av bilder som fortalte en historie, gjerne med en lykkelig eller moraliserande slutt. De magiske lanternene og bildene de viste var mye etterspurt på 1800-tallet, men falt i popularitet da man fant opp filmen med levende bilder. Fremvisningformen har likevel overlevd gjennom moderne lysbilder og kikkertforma leketøy, solgt under produktnavnet View-Master, som kan vise fram serier av bilder mot dagslys.