Lars Roede
| Lars Roede | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. apr. 1944 (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | NTNU | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Lars Roede (født 6. april 1944) er en norsk museumsmann og arkitekt, og tidligere leder for Oslo bymuseum. Roede har arbeidet med bygningsarv og -vern i store deler av sitt yrkesliv, både ved Norsk Folkemuseum og som bestyrer ved Oslo bymuseum på Frogner hovedgård.[1][2] Lars Roede er også en mye brukt byhistoriker i Oslo, og guide ved byvandringer gjennom en årrekke.[3]
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Roede gikk ut av Norges tekniske høyskole som arkitekt i 1969, med en eksamensavhandling om Hornemansgården i Trondheim. Deretter var han i to år vitenskapelig assistent samme sted. Han tok doktorgrad med oppgaven Byen bytter byggeskikk – Christiania 1624–1814 i november 2001.
Roede startet som nestleder hos Byantikvaren i Oslo i 1972, og ble daglig leder i Fortidsminneforeningen i 1977. Deretter hadde han stilling som førsteantikvar hos Riksantikvaren fra 1979 og førstekonservator på Norsk Folkemuseum 1983–1995.
Etter en periode som forskningssjef ved NIKU gikk Roede inn i sju års forsknings- og konservatorarbeid ved Norsk Folkemuseum, og hvorpå han i 2002 ble tilsatt som direktør for Oslo Bymusem.
Lars Roede har hatt en rekke verv innen norsk artitektur, bygningsvern og museumsvirksomhet, og har sittet i styrene ved Norsk Folkemuseum, NINA-NIKU, Jødisk Museum, og i Norske arkitekters landsforbund (NAL).
I 2010 utgav Roede heftet To gårder – to brødre, som handler om brødrene Bernt Anker og Peder Anker, som eide henholdsvis Frogner hovedgård og Bogstad gård.
Roede utga i november 2012 en større praktbok om Frogner hovedgård og dens mennesker.[4] Ifølge forlagets omtale er boken «en livfull beretning om gården, bygningene og eierne gjennom 400 år. Vi møter rikfolk som Bernt og Mathia Anker, industripioneren Benjamin Wegner, og de siste private eierne som fikk presidentbesøk fra USA».
I 2016 fikk Lars Roede æresprisen Bypatrioten, som deles ut av Oslo Byes Vel, for sitt formidlingsarbeid.[5] I 2019 ble han tildelt Urnesmedaljen, Fortidsminneforeningens høyeste utmerkelse, for sin innsats innen kulturminnevernet i Norge.[6]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Byen bytter byggeskikk – Christiania 1624–1814, doktorgradsavhandling, AHO, 2001.
- To gårder – to brødre. Mye om Frogner og litt om Bogstad[død lenke], Bogstad Stiftelse, 2010. ISBN 978-82-92865-03-3
- Frogner hovedgård – bondegård, herskapsgård, byens gård, Pax Forlag, 2012. ISBN 8253034962, 400 sider
- Historisk atlas over Oslo – Gamle kart forteller, Pax Forlag, 2016. ISBN 978-82-530-3864-3, 321 sider
- Myten om murbyen – Christiania 1624–1814, Pax Forlag, 2021. ISBN 978-82-530-4221-3, 254 sider
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Absurd av vernemyndighetene[død lenke] – Lokalavisen Frogner, 28. september 2007.
- ^ Kalket grav? – prossesuelt autentisk monumentpleie på Frogner[død lenke] – ArkitekturN, tidsskrift for Norske arkitekters landsforbund (NAL). Nr 6, 2009, side 45.
- ^ Kristiania med K er skivebom – Aftenposten, 13. februar 2009.
- ^ Frogner hovedgård. Oslo Museums nettsted Arkivert 3. juli 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 26. april.
- ^ [«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mai 2016. Besøkt 26. april 2016. Bypatrioten 2016. Oslo Byes Vels nettsted.] Besøkt 26. april 2+016.
- ^ Urnesmedaljen tildelt arkitekt Lars Roede. Fortidsminneforeningens nettsted, uten dato. Arkivert 12. april 2019 hos Wayback Machine. Besøkt 12.4.2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Lars Roede», fra Pax forlag
- «Lars Roede - Wikipedia 15 år», foredrag på Litteraturhuset i Oslo, video på Youtube