Hopp til innhold

Lars Bohinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lars Bohinen
FødtLars Roar Bohinen
8. sep. 1969[1]Rediger på Wikidata (55 år)
Vadsø (Finnmark)
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
BarnEmil Bohinen
NasjonalitetNorge
Høyde185 centimeter
PosisjonMidtbanespiller
Ungdomsklubb
År Klubber
1985–1986 Bærum
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1986​ Bærum 2 (0)
1987​ Lyn 20 (3)
1988–1989​ Vålerenga 33 (5)
1990​ Viking 10 (0)
1990–1993​ Young Boys 58 (6)
1993​ → Lillestrøm (lån) 19 (1)
1993–1995​ Nottingham Forest 64 (7)
1995–1998​ Blackburn 58 (7)
1998–2001​ Derby 56 (1)
2001–2002​ Lyngby 26 (0)
2002​ Farum 2 (0)
2003​ Vålerenga 6 (1)
1986–2003 Totalt 357 (31)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1985 Norge G15 5 (0)
1986 Norge G16 7 (0)
1988 Norge G18 2 (0)
1987 Norge G19 7 (3)
1989 Norge U20 6 (1)
1989–1991 Norge U21 8 (1)
1989–1999 Norge 49 (10)
Trenerkarriere
2012–2013 Asker
2014–2017 Sandefjord
2017–2020 Aalesund
2021 Sarpsborg 08
2022–2023 Stabæk
2023– Jerv


** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 27. mars 1999.

Lars Roar Bohinen (født 8. september 1969) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for Jerv.[2]

Han har tidligere også vært sportsdirektør i Stabæk, ekspertkommentator i TV 2-sporten og vært trener for Sandefjord fra 1. januar 2014.[3] Han var midtbanespiller, og var utenlandsproff i en årrekke, blant annet i klubbene Young Boys, Nottingham Forest og Blackburn. Bohinen fikk også 49 kamper for Norge, der han blant annet huskes for deltagelsen i fotball-VM i 1994 og målene mot Italia i 1991 og England i 1993.

Bohinen var en «klubbnomade». Han spilte seniorfotball for elleve forskjellige klubber. I Norge var han innom Bærum, Lyn, Vålerenga (to perioder), Viking og Lillestrøm. Han spilte også for en rekke klubber i utlandet – først for sveitsiske Young Boys, senere for de engelske klubbene Nottingham Forest, Blackburn og Derby, og til slutt i de danske klubbene Lyngby og Farum. Han avsluttet karrieren i Vålerenga i 2003.

Bohinen fikk 49 A-landskamper for Norge, og skåret ti landslagsmål – deriblant to flotte scoringer i seirene over Italia i 1991 og England i 1993. Han spilte i samtlige av Norges kamper i fotball-VM i 1994.

I 1995 skapte Bohinen avisoverskrifter da han valgte å boikotte privatlandskampen mot Frankrike i protest mot de franske prøvesprengningene i Stillehavet, og fikk både ros og kritikk for sitt engasjement.

Etter endt karriere som aktiv fortsatte Bohinen i Vålerenga, der han arbeidet som sportslig administrativ leder. I januar 2007 ble han fristilt etter eget ønske, og gikk deretter over i stilling som sportsdirektør i Stabæk.[4] Der fratredde han stillingen, også etter eget ønske, i juni 2009 for å spare klubben penger.[5] I januar 2010 fikk han jobb som fotballekspert i TV 2.[6] Han spiller fortsatt fotball for Bærum «old boys».[7]

I 2011 deltok han i sesong 7 av Skal vi danse hvor han endte på en tredjeplass.

Hans sønn Emil Bohinen spiller for Salernitana.

Bohinen er fetter til fotballspilleren Sigurd Rushfeldt.

Den 20. desember 2017 ble han ansatt som hovedtrener for Aalesund, hvor han vant OBOS-ligaen 2019 før han mistet jobben året etter.[8][9]

Den 6. juni 2021 ble han ansatt som hovedtrener for Sarpsborg 08.[10]

Den 19. august 2022 ble han ansatt som hovedtrener for Stabæk.[11] Han fikk sparken den 5. september 2023.[12]

Den 25. oktober 2023 ble han ansatt som hovedtrener for Jerv.[13]

Spillerkarriere

[rediger | rediger kilde]
Klubb Kamper* Mål* Periode
Norges flagg Bærum 2 0 1986
Norges flagg Lyn 20 3 1987
Norges flagg Vålerenga 33 5 1988-1989
Norges flagg Viking 10 0 1990
Sveits’ flagg Young Boys 58 6 1990-1993
Norges flagg Lillestrøm (lån) 19 1 1993
Englands flagg Nottingham Forest 64 7 1993-1995
Englands flagg Blackburn 58 7 1995-1998
Englands flagg Derby 56 1 1998-2001
Danmarks flagg Lyngby 26 0 2001-2002
Danmarks flagg Farum 2 0 2002
Norges flagg Vålerenga 6 1 2003

* Kun seriekamper.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Hovedtrener for Aalesunds Fotballklubb
20182020
Etterfølger