Hopp til innhold

Léopold Sédar Senghor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Léopold Sédar Senghor
Født9. okt. 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Joal-Fadiouth (French Senegal)[2][5]
Død20. des. 2001[6][1][5][4]Rediger på Wikidata (95 år)
Verson (Calvados, Frankrike)[5]
BeskjeftigelsePolitiker, lyriker, skribent, fransk motstandskjemper, filosof Rediger på Wikidata
Embete
  • Senegals president (1960–1980)
  • parlamentsmedlem i Frankrike
  • Organisasjonen for afrikansk enhets formann (1980–1980)
  • medlem av Det franske fellesskapets senat
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1949–1959)
  • stol nr. 16 i Académie française (1983–2001) Rediger på Wikidata
Akademisk gradAgrégation de grammaire (1935)[7][8]
Utdannet vedFaculté des lettres de Paris
École normale supérieure
Lycée Louis-le-Grand[7]
EktefelleColette Hubert (1957–2001)[7]
Ginette Éboué (1946–1956)[7]
PartiSection française de l'Internationale ouvrière
Senegals sosialistparti
NasjonalitetSenegal[9][2][10][8]
Frankrike
GravlagtBel-Air Cemetery
Medlem av
7 oppføringer
Académie française (1983–)[8]
Academia Latinitati Fovendae (1973–) (æresmedlem)
Europarådets parlamentarikerforsamling[11]
Bayerische Akademie der Schönen Künste (1961)[8]
Kongeriket Marokkos Akademi (assosiert medlem)[12]
Académie des sciences d'outre-mer
Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen
Utmerkelser
34 oppføringer
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Kommandør av Ordre des Palmes académiques
Storkors av Løveordenen[8]
Roger Nimier-prisen
Storkors av Æreslegionen (1961)[13]
Æresdoktor ved Sorbonne (1961)[14]
Piusordenens kjede (1962)[15]
Æresdoktor ved Université de Strasbourg (1964)[16]
Æresdoktor ved université Laval (1966)[17]
De tyske bokhandlernes fredspris (1968) (taler: François Bondy)[18][19]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1973)[20]
Prix Guillaume Apollinaire (1974)[21]
Storkjede av Santiago av sverdets orden (1975)[22][23]
Golden Wreath (1975)
Prix Littéraire Prince Pierre (1977)[24]
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1978)[25]
Prix mondial Cino Del Duca (1978) (neste: Jean Hamburger, forrige: Germaine Tillion)[26]
Æresdoktor ved Universitetet Nancy-II (1979)[27]
Honorary doctorate Paris Descartes University (1980)[28]
Jawaharlal Nehrus pris (1982)[29]
Æresdoktor ved Universitetet Bordeaux-II (1982)[30]
Dr. Leopold Lucas-prisen (1983)[31]
Premio Nonino (1985)[32]
Æresdoktor ved École normale supérieure (1992)[33]
Distinguished Africanist Award (1994)[34]
Grand prix littéraire en poésie d'Afrique noire (1996)[35]
Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Æresdoktor ved universitetet i Salzburg[8]
Æresdoktor ved Universitetet i Wien[8]
Æresdoktor ved Universitetet i Padova
Æresdoktor ved Université Paris-Sorbonne[8]
Honorary doctor of the University of Bordeaux (1966)[36]
Signatur
Léopold Sédar Senghors signatur
Léopold Sédar Senghor på Commons

Léopold Sédar Senghor (født 9. oktober 1906 i Joal sør for Dakar i senegalsk del av Fransk Vest-Afrika, død 20. desember 2001 i Verson i Calvados i Frankrike) var en senegalesisk politiker og forfatter. Han var Senegals første president, og var president i 20 år fra 1960 til 1980. Han var grunnleggeren av partiet Senegals demokratiske blokk. Blant senegaleserne blir han sett på som «nasjonens far».

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Léopold Sédar Senghor var sønn av en velstående kjøpmann og grundeier av sererfolket. Hans katolske mor, som var fulani, sendte ham til en katolsk misjonsskole drevet av misjonskongregasjonen spiritanerne, og så til katolsk presteseminar, der han ble forberedt til å bli katolsk prest.[37] I en alder av 20 år avbrøt han denne utdannelsesveien og tok sin avslutningseksamen på en ikkekonfesjonell skole i Dakar.

I 1928 fortsatte han sein utdannelse i Paris. Han befattet seg inngående med europeisk litteratur og ble i 1935 dem første afrikaner som oppnådde agrégation for klassisk filologi. Da var han imens blitt fransk statsborger. Han ble deretter, fra 1935, professor ved universitetene i Tours og Paris.[38]

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig der han kjempet i de franske kolonialstyrker og havnet i krigsfangeleir i Poitiers, var han 1946–1959 medlem av den franske nasjonalforsamling og innehadde flere offentlige embeter. I 1948 opprettet han et parti som i 1958 ble Union progressiste sénégalaise (UPS) og senere Partie Socialiste som ble Senegals ledende og lenge eneste tillatte parti.

Senghor var det selvstendige Senegals dominerende politiker til han trakk seg tilbake i 1980. Han bevarte de gode relasjonene med Frankrike og var det franskspråklige Afrikas tydeligste talsmann. Som politisk ideolog la han vekt på Afrikas egenart og forsøkte å kombinere sosialismen med négritudebevegelsen.

Politisk tenkning

[rediger | rediger kilde]

Skjønt han var sosialist, holdt Senghor avstand til marxistiske og anti-vestlige ideologier som var blitt populære i det postkoloniale Afrika, og ville heller holde ved lag nære og sterke bånd med Frankrike og den vestlige verden. Om han holder fast på visse element i Marx' tanker, ser Senghor det slik at marxismen i sin helhet er lite tilpasset afrikanske realiteter: han tilbakeviser særlig begrepene ateisme og klassekamp — sistnevnte ses på som det motsatte av afrikansk tradisjon om full enighet og forsoning — og tilegnet seg en spiritualistisk framgangsmåte inspirert av pater Pierre Teilhard de Chardin.

Senghor teoretiserte over en «afrikansk vei i sosialismen» som ville sikre afrikanerne overflod samtidig som den ville utvikle produktivkreftene. Slik sosialismen ble sett av Senghor, som uttrykkelig ikke var kommunistisk, forenes den med begrepet «négritude» og en fundering over essensen ved særtrekkene i afrikansk kultur.

På det økonomiske plan var nøkkelelementet i sosialismen slik Senghor hadde teoretisert landsbykooperativene, som forener afrikanske tradisjoner og demokratiske verdier: på det internasjonale plan skulle målet for den afrikanske sosialismen være, etter å ha lyktes med avkolonisering uten vold, å oppnå en «kulturell og økonomisk avkolonisering» ved å sette seg imot det imperialistiske systemet som ligger over produksjonslandene.

Fransk politiker

[rediger | rediger kilde]

Året 1945 markerte starten på hans politiske karriere. Han blir valgt som deputert fra Senegal og ble etter det stadig gjenvalgt (1946, 1951, 1956). Som medlem av den rådgivende forsamling i Europarådet, ble han dessuten flere ganger delegert fra Frankrike til UNESCO-konferanser og til generalforsamlingen i FN.

Han ble statssekretær for formannskapet i Rådet (regjeringen Edgar Faure: 23. februar 1955 - 24. januar 1956), og bla borgermester i Thiès i Senegal i november 1956.

President i Senegal

[rediger | rediger kilde]

Som minister-rådgiver for regjeringen i den franske republikk i juli 1959 ble han valgt som første president for republikken Senegal den 5. september 1960. Hans kulturelle engasjement var konstant: I 1966 holdes i Dakar den første verdensfestivalen for de svartes kunstarter. Han ble gjenvalgt til president for republikken i 1963, 1968, 1973 og 1978, og fratrådte stillingen sin 31. desember 1980.[39] Hans etterfølger som Senegals president ble Abdou Diouf.

Forfatter

[rediger | rediger kilde]

Han var også en kjent forfatter og mottok Prix mondial Cino Del Duca i 1978 for sitt forfatterskap. I sin poesi forente han sin nedarvede afrikanske kulturarv med impulser fra sin lange tid i Frankrike. To gjennomgående tema i hans diktning er forsoning mellom folkene og et fritt Afrika. I 1983 ble han som første afrikaner medlem av Académie française.[40] Hans dikt er gjendiktet til norsk av Kolbein Falkeid.

Utvalgt bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Diktsamlinger
  • Prière aux masques (1935)
  • Chants d'ombre (1945)
  • Hosties noires (1948)
  • Éthiopiques (1956)
  • Nocturnes (1961)
  • Lettres d'hivernage (1973)
  • Élégies majeures (1979)
Annet
  • Anthologie de la nouvelle poésie nègre et malgache (1948)
  • Nation et voie africaine du socialisme (1961)
  • Pierre Teilhard de Chardin et la politique africaine (1962)
  • La poésie de l'action : conversation avec Mohamed Aziza (1980)
  • Ce que je crois (1988)

Senghor skrev også teksten til Senegals nasjonalsang: Pincez Tous vos Koras, Frappez les Balafons.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 8128, besøkt august 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Africultures, Africultures person-ID 3779[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) ebs_KRXQj1UZ, besøkt 24. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 100192, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) ebs_KRXQj1UZ, besøkt 1. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d www.au-senegal.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h academie-francaise.fr, Académie française member ID leopold-sedar-senghor[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Autorités BnF, BNF-ID 119244261, besøkt 18. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.presenceafricaine.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.presidence.sn[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ alacademia.org.ma, besøkt 3. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.legiondhonneur.fr[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Le Monde, «Incidents à la Sorbonne pendent la séance de rentrée de l'Université», verkets språk fransk, utgitt 17. november 1961, besøkt 7. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.vatican.va[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.cairn.info[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Foreign literary prizes: Romance and Germanic languages, side(r) 43-44[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.fondationprincepierre.mc[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ BOE ID BOE-A-1978-29003[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.fondation-del-duca.fr, besøkt 9. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ www.fnac.com[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ Le Monde, utgitt 29. mars 1982[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ uni-tuebingen.de, besøkt 18. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ premio.grappanonino.it[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  34. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  35. ^ www.adelf.info[Hentet fra Wikidata]
  36. ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  37. ^ Léopold Senghor. I: Encyclopedia Britannica, lest 6. januar 2017.
  38. ^ The World Book Encyclopedia, Vol. 17, World Book, 2000. ISBN 0-7166-0100-1, ISBN 978-0-7166-0100-5.
  39. ^ http://www.academie-francaise.fr/les-immortels/leopold-sedar-senghor
  40. ^ mehrere Fundstellen, 2. juni 2009

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Léopold_Sédar_Senghor&oldid=24576483»