Kortison
Kortison er et steroidhormon (glukokortikoid) som produseres i binyrebarken, men det kan også produseres syntetisk. Kortison er i seg selv inaktivt, og må først omdannes i kroppen til kortisol for å få effekt. Det finnes mange syntetiske glukokortikoider som benyttes som medikamenter.
Begrepet kortison brukes ofte upresist i dagligtalen om glukokortikoider, særlig syntetiske.
De forskjellige glukokortikoidene har et stort antall virkninger i kroppens forskjellige organer og celler. De har derfor også mange bivirkninger når de benyttes i medikamentell behandling.
Som for alle glukokortikoider kan det være farlig å plutselig stoppe å ta kortison hvis det er brukt en lengre periode. Kroppens egen produksjon vil være nedregulert som følge av kunstig tilførsel av hormonet. Plutselig stans vil derfor føre til at kroppen ikke rekker å oppgradere egen produksjon av kortison raskt nok, og kroppen vil oppleve en mangel på kortisol. En gradvis reduksjon i dose når en skal stanse medisineringen er derfor nødvendig.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Kortison». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 6. august 2010. Besøkt 27. august 2007.