Hopp til innhold

Katastrofer og store ulykker i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Katastrofer og store ulykker i Norge er en oversikt over kjente katastrofer og store ulykker som har funnet sted i Norge, på norsk territorium eller på norske skip, samt en del ulykker utenlands der mange nordmenn har omkommet. Vi er klar over at oversiktene og tabellverket inneholder langt mer enn hva som dekkes av begrepet katastrofer, så som pandemier, krigshandlinger og forlis, men velger å lage én oversikt i stedet for å splitte opp i undergrupperinger.

Hva som er inkludert

[rediger | rediger kilde]

I listen under er det tatt med :

  • Ulykker og katastrofer der minst 15 personer har mistet livet.
  • Sykdom og epidemier på det som idag er norsk territorium.
  • Ulykker på norsk territorium, inklusive Svalbard.
  • Ulykker i forbindelse med oljeleting og/eller tilbringertjeneste på norsk sokkel (vesentlig Nordsjøen).
  • Ulykker/forlis skjedd innenfor norsk territorialfarvann, uansett om nordmenn er direkte berørt.
  • Ulykker/forlis på norske skip uavhengig av hvor i verden forlis har skjedd.
  • Flyulykker der et vesentlig antall nordmenn er omkommet (normalt minst 15).

Det er nokså tilfeldig hvilke enkelthendelser fra krigshandlingene 1940–1945 som tatt med i listen. Senkningen av norske handelsskip i Atlanterhavet, i sjøslag eller ved frittstående torpederinger, og diverse konfrontasjoner og aksjoner på norsk jord, kan alle fortjene en plass i listen.

Selv om enkelte katastrofer kan pågå over mange år tar vi i denne oversikten primært med enkelthendelser som er utløst av en særskilt årsak, og som normalt er avgrenset i tid til maksimalt ca. 1-2 år.

Liste over norske katastrofer

[rediger | rediger kilde]
Navn Sted Hendelse .   År / Dato   . Antall omkomne Kommentarer
Storeggaraset xNO Atlanterhavet, Norskehavet utenfor Vestfjorden og Midt-Norge undersjøisk skred og tsunami -6099-01-016100 f.Kr.
  • Største kjente naturkatastrofe i dette område[1][2], ca. 6 100 år f.Kr., ukjent antall omkomne, estimater fra «noen hundre» til «trolig flere tusener».
Gauldalsraset TL Sør-Trøndelag, Gauldalen skred og oversvømmelse 1345-09-01september 1345 500
  • Antatt å være den største naturkatastrofen som har inntruffet i Norge.[3]
Svartedauden 1NO Norge, i alle nåværende fylker pandemi, pest 1349-01-011349–1351 300 000
  • Minst 300 000 døde i Norge, kanskje så mange som 75 millioner døde totalt.
Orkanen på Stadhavet VL Sogn og Fjordane, Stadhavet orkan 1594-01-011594 300
  • Minst 15 fraktefartøyer med full besetning.[4] Tapstallet svært usikkert.
Slaget ved Kringen og Massakren ved Skottelåven IN Oppland, Kvam i Gudbrandsdalen felttog/krigshandling 1612-09-01september 1612 600
  • Sinclairs felttog, og etterfølgende massakre på de tilfangetatte skottene, inntil 600 drepte. Sannsynlig dato: 26. augustjul./ 5. september 1612greg.
Den første gjæslingulykken TL Nord-Trøndelag, Folda forlis 1625-02-2323. februar 1625 210
  • Voldsomt uvær.[5]
Leirraset på Bakklandet TL Sør-Trøndelag, Bakklandet i Trondheim leirskred 1625-07-01juli 1625 20
Pesten på Østlandet VI Østlandet, Christiania og omland pandemi, pest 1654-01-011654 2 000+
  • Antall ofre usikkert, men trolig over 2.000 døde.
  • En NRK Podkast fra 2021 forteller at Christiania den gang hadde mindre enn 4.000 innbyggere, og over 1500 døde bare i byen. Se også lokalhistoriewiki.
Snøskredene på Nordvestlandet 1679 MR Møre og Romsdal, særlig i Ørsta og Norddal, også i Nordfjord snøskred 1679-02-1616. februar 1679 140
  • «Ulykkesnatten» eller «Det store skadeåret». Mange skred, av de største var Valset (27 døde) og Skylstad (28 døde) i Ørsta. 6. februar etter gammel kalender.[6]
Leirraset på Borregaard VI Østfold, Borregaard i Sarpsborg leirskred 1702-02-01februar 1702 15
  • Raset var nær ved å åpne nytt løp for Glomma vest for Sarpefossen.
Angrepet på Fredrikshald VI Østfold, Halden, Fredriksten Krigshandling 1716-07-044. juli 1716 580
  • Karl XII's felttog - Ca. 500 svenske soldater, 84 norske, og noen sivile
Armfeldt-retretten i Tydalsfjella TL Sør-Trøndelag, Tydal, Tydalsfjella snøstorm 1718-12-01desember 1718 3 800
  • Anslagsvis 3800 svenske soldater omkom av frost og utmattelse.
Stormen ved Senja 1726 TF Troms, Torskeråsa i Torskefjorden forlis 1726-03-033. mars 1726 90
Fjellskredet i Skafjellet i Stranda MR Møre og Romsdal, Skafjellet, Stranda fjellskred, tsunami 1731-01-01januar 1731 17
Skredet i Oldedalen 1733 VL Sogn og Fjordane, Olden snøskred og fjellskred 1733-01-011733 30
  • Usikkert anslag, kilder gir forskjellige tall.
Snøraset i Storlidalen i Oppdal TL Sør-Trøndelag, Oppdal snøskred 1737-01-011737 18
Forliset på Træla TV Vestfold, Tønsberg forlis 1750-03-011. mars 1750 15
  • En båt med 15 mennesker forliste i sterk storm på vei hjem fra kirken.[8]
Snøraset i Ørsta MR Møre og Romsdal, Ørsta snøskred 1755-01-011755 17
Tjelle-skredet MR Møre og Romsdal, Langfjorden fjellskred 1756-02-2222. februar 1756 32
Leirras-ulykken i Rissa TL Sør-Trøndelag, Rissa leirskred 1760-03-01mars 1760 17
Stormen på Stadhavet 1763 VL Sogn og Fjordane, Stadhavet forlis 1763 15+
  • I 1763 forteller Alb. Dass at 14 nordlands-jekter forliste, og mellom 15 og 20 mennesker omkom.[9]
Leirraset i Skjea i Sørum VI Akershus, Sørum leirskred 1768-04-1515. april 1768 16
Snøraset i Hjørundfjord MR Møre og Romsdal, Ørsta, Hjørundfjord snøskred 1770-01-011. januar 1770 27
  • 27 døde, medregnet "et brudefølge".
Flodbølgen i Ulvik VL Hordaland, Ulvik fjellskred og flodbølge 1780-01-011780 15
  • Ubekreftet antall omkomne, et helt brudefølge i fem båter
Storofsen IN Hedmark, i Glommas og Gudbrandsdalslågens nedbørfelt leirskred og flom 1789-07-2020. juli 1789 68
Dambruddene i Kobberdammen og Theisendammen TL Trøndelag, Trondheim dambrudd 1791-05-2727. mai 1791 22
  • Kraftig nedbør forårsaket et demningbrudd som også førte til brudd i et lavereliggende magasin.
Storm i Vesterålen NL Troms og Nordland, Vesterålen forlis 1802-03-055. mars 1802 26
  • minst 26 omkomne
Steinraset i Arnafjorden i Sogn VL Sogn og Fjordane,
Arnafjorden i Vik 		fjellskred 1811-12-022. desember 1811 45
  • VG omtalte dette som snøskred med 43 omkomne[11]
Tillerraset TL Sør-Trøndelag, Nidelven, Trondheim leirskred 1816-03-077. mars 1816 15
"Storskaden" på Andenes NL Nordland, Andenes forlis 1821-02-066. februar 1821 30
  • 30 fiskere i flere mindre båter omkom i storm nord av Andenes [12]
Den gale mandagen VL Vestlandet orkan 1822-03-1111. mars 1822 300
  • Rundt 300 anslått døde, minst 150 registrert i kirkebøkene
Brannen i Grue kirke IN Hedmark, Grue i Solør brann 1822-05-2626. mai 1822 116
Kolerautbruddet i Kristiania 1833 VI Østlandet, landet langs Oslofjorden pandemi 1833-01-011833–1834 817
Snøraset på Sæter i Nibbedalen i Sunnylven MR Møre og Romsdal, Sunnylven, Nibbedalen snøskred 1846-01-011846 18
Kolerautbruddet i Bergen 1848 VL Vestlandet pandemi 1848-01-011848–1850 1 350
Lofot-stormen 1849 NL Nordland, Lofoten forlis 1849-02-1111. februar 1849 500
Kolerautbruddet i Kristiania 1853 Oslo, Kristiania pandemi 1853-01-011853–1854 1 421
Kolerautbruddene på Østlandet fra 1853 VI Østlandet, landet langs Oslofjorden pandemi 1853-01-011853–1857 400
Snøskredene i indre Møre og Romsdal[13] MR Møre og Romsdal snøskred 1858-01-011858 20
Snøraset i Luster[11] VL Sogn og Fjordane, Luster snøskred 1860-01-011860 18
Snørasene på Nordvestlandet MR Møre og Romsdal snøskred 1868-01-011868 129
  • Flere skred over fire fylker (Tall bør fordeles på M&R, ST, NT og NL). Skredet på Oppdal er skilt ut under.
Snøskredet på Oppdal[14] TL Sør-Trøndelag snøskred 1868-02-01februar 1868 32
  • 11. og 12. februar på gardene Klethammer, Emang og plassen Emangsmorken.
Lofot-stormen 1868 NL Nordland, Lofoten forlis 1868-03-3131. mars 1868 96
Tragedien i Svenskhuset[15] SV Svalbard, Isfjorden blyforgiftning 1872-01-011872 17
  • 17 overvintrende fangstfolk døde av blyforgiftning vinteren 1872–1873.
Snørasene i indre Sogn 1873 VL Sogn og Fjordane snøskred 1873-12-01desember 1873 21
  • Ekstremvær førte til fem skred over flere kommuner (samlet omkom 21 personer over to døgn)
Storm i Lofoten og Vesterålen NL Nordland, Lofoten og Vesterålen forlis 1893-01-2525. januar 1893 130
  • Ca. 130 omkomne, inkluderer omkomne i Troms. 26 omkomne bare fra Skogsøya i Øksnes.
Leirraset i Verdal TL Nord-Trøndelag, Verdal leirskred 1893-05-1919. mai 1893 116
Røværulykken RO Rogaland, Røvær ved Haugesund forlis 1899-10-1313. oktober 1899 30
Titran-ulykken TL Sør-Trøndelag, Frøya forlis 1899-10-1414. oktober 1899 140
  • Om lag 140 omkomne
Sandsundværulykken NL Nordland, Sandsundvær i Herøy orkan og springflo 1901-01-2222. januar 1901 34
DS «Norge»s forlis ved Rockall xNO Atlanterhavet ved Rockall forlis 1904-06-2828. juni 1904 225
  • Totalt omkom 620, hvorav 225 norske[16]
Rasulykken i Loen 1905 VL Sogn og Fjordane, Loen fjellskred, tsunami 1905-01-1515. januar 1905 61
Den andre gjæslingulykken TL Nord-Trøndelag, Folda forlis 1906-03-022. mars 1906 25
Snøskredet på Steine i Vestvågøy NL Nordland, Vestvågøy nær Stamsund snøskred 1906-03-088. mars 1906 19
  • En annen kilde hevder at 20 omkom
«DS Malmberget» NL Nordland, Norskehavet nord for Myken forlis 1913-11-2828. november 1913 43
  • Malmskip med norsk og svensk mannskap forliste i sterk storm. Vraket først gjenfunnet i 2021.
Spanskesyken 1NO Norge, alle fylker pandemi 1917-01-011917–1920 15 000
  • Usikkert anslag over døde, tallet 7 308 ofte brukt som "dokumentert antall"
Kollisjon DS «Haakon Jarl» og DS «Kong Harald» NL Nordland, Landegode skipskollisjon 1924-06-1717. juni 1924 17
DS «Haakon VII»s forlis VL Sogn og Fjordane, Stavenes i Askvoll forlis 1929-10-066. oktober 1929 18
Tafjord-ulykken MR Møre og Romsdal, Tafjord i Norddal fjellskred, tsunami 1934-04-077. april 1934 40
Rasulykken i Loen i 1936 VL Sogn og Fjordane, Loen fjellskred, tsunami 1936-09-1313. september 1936 74
Brannen i Hegdehaugsveien 32 i Oslo Oslo brann 1938-11-066. november 1938 29
Senkingen av Blücher VI Akershus, Frogn, Drøbaksundet Krigshandling, torpedering
av tysk invasjonsflåte 		1940-04-099. april 1940 830
  • Usikkert anslag over døde
Hommelvik-ulykken TL Sør-Trøndelag, Trondheim, Hommelvik jernbaneulykke 1940-11-1919. november 1940 22
Hurtigruteforliset til DS «Richard With» TF Finnmark, ved Rolvsøya i Måsøy Krigshandling, engelsk torpedering 1941-09-1313. september 1941 99
  • Første anslag over omkomne var høyere pga. manglende passasjerlister.[17][18]
Palatia-katastrofen AG Vest-Agder utenfor Lindesnes, Lindesnes kommune Krigshandling, alliert torpedering 1942-10-2121. oktober 1942 986
  • Tysk fangetransport, torpedert av britiske fly. Av 986 omkomne var 915 russiske krigsfanger.
DS «Sanct Svithun» VL Sogn og Fjordane utenfor Stadtlandet, Selje kommune Krigshandling, alliert feilbombing 1943-09-3030. september 1943 47
  • Bombet av britiske fly etter melding om store tyske troppetransporter, men de fleste av disse hadde gått i land i Ålesund
Filipstad-ulykken Oslo ammunisjonseksplosjon og brann 1943-12-1919. desember 1943 120
  • Tilsammen 45 nordmenn (deriblant fem brannmenn) og omkring 75 tyskere ble drept.
DS «Irma» og DS «Henry» MR Møre og Romsdal utenfor Averøya Krigshandling, alliert torpedering 1944-02-1313. februar 1944 65
  • 61 personer fra DS «Irma» og 4 fra DS «Henry» mistet livet i alliert feiltorpedering
Senkingen av
DF «Hydro» 		TV Telemark, Tinnsjø, Notodden sabotasje 1944-02-2020. februar 1944 18
Breifoss-ulykken VI Buskerud, Hol i Hallingdal jernbaneulykke 1944-02-2828. februar 1944 25
  • Minst 25 omkomne
Eksplosjonen på Vågen VL Bergen (nå Vestland) ammunisjonseksplosjon og bybrann 1944-04-2020. april 1944 162
Bombingen av Laksevåg VL Bergen (nå Vestland) Bombeeksplosjoner, alliert feilbombing 1944-10-044. oktober 1944 193
  • Alliert bombing av tysk militært mål drepte også 193 norske sivile
Bombingen på Nøstet VL Bergen (nå Vestland) Bombeeksplosjon og bybrann 1944-10-2929. oktober 1944 42
Tirpitz TF Troms Håkøya ved Tromsø Krigshandling, bombing, forlis 1944-11-1212. november 1944 916
  • Tysk mannskap
Rigel-katastrofen NL Nordland, Sør for Sandnessjøen Krigshandling, bombing
av tysk konvoi 		1944-11-2727. november 1944 2 578
  • Mest russiske, polske og serbiske krigsfanger, men også sju nordmenn.
Bombingen av Victoria terrasse Oslo Krigshandling, bombing av tysk Gestapohovedkvarter på Victoria terrasse 1944-12-3131. desember 1944 106
  • Totalt 106 mennesker døde i angrepet. 79 sivile nordmenn og 27 tyskere. De fleste døde i en trikk som ble truffet i Drammensveien. Flere bygårder ble rammet, mens målet fikk nesten ikke skader.[19][20]
Jørstad elv-sabotasjen TL Nord-Trøndelag, Jørstad ved Snåsa jernbaneulykke 1945-01-1313. januar 1945 81
  • 78 tyskere og to nordmenn omkom i ulykken. I tillegg døde en person under oppryddingsarbeidet.
Bombingen av Vallø TV Vestfold, Tønsberg Krigshandling, alliert bombing 1945-04-2525. april 1945 53
Voksenkoll-ulykken Oslo, Voksenkollen flyulykke 1945-12-1818. desember 1945 17
«Brattegga»-forliset NL Nordland, utenfor Laukvik i Vågan forlis 1946-03-3030. mars 1946 14
Kvitbjørn-ulykken NL Nordland, Lødingsfjellet flyulykke 1947-08-2828. august 1947 35
Skoghaug-forliset xNO Nordsjøen, utenfor Nederland forlis 1947-12-2424. desember 1947 24
Dunderlandsdal-ulykken NL Nordland, Dunderlandsdalen bussulykke 1948-07-055. juli 1948 16
Kings Bay-ulykken 1948 SV Svalbard, Ny-Ålesund gruveulykke 1948-09-1414. september 1948 15
Bukken Bruse-ulykken TL Sør-Trøndelag, Hommelvika ved Trondheim flyulykke 1948-10-022. oktober 1948 19
Hurum-ulykken VI Buskerud, Hurum flyulykke 1949-11-2020. november 1949 34
MS «Bess»' forlis xNO Nordsjøen vest av Danmark forlis 1951-08-1313. august 1951 30
Ulykkene i Vestisen xNO Atlanterhavet, Vestisen ved Grønland forlis 1952-04-055. april 1952 78
  • 78 druknede fra 5 fangstskuter
Kings Bay-ulykken 1953 SV Svalbard, Ny-Ålesund gruveulykke 1953-03-1919. mars 1953 19
«Laforey»-forliset VL Sogn og Fjordane, Ytterøyane ved Florø forlis 1954-02-088. februar 1954 21
«Brenning»-forliset VL Sogn og Fjordane, Stadhavet forlis 1956-03-011. mars 1956 19
Snøskredulykkene i Lofoten og Vesterålen 1956 NL Nordland, Lofoten, Vesterålen snøskred 1956-03-077. mars 1956 21
  • Flere enkeltskred
«Pelagia»-forliset NL Nordland, sør for Skomvær i Røst forlis 1956-09-1515. september 1956 32
Stalheim-brannen VL Hordaland, Stalheim i Voss nær Gudvangen (SF) Hotellbrann 1959-06-01juni 1959 25
Holtahei-ulykken RO Rogaland, Strand kommune flyulykke 1961-08-099. august 1961 39
  • 34 skolegutter, to lærere og flymannskap på tre, alle engelske.
«Sanct Svithun»-forliset TL Nord-Trøndelag, Folda forlis 1962-10-2121. oktober 1962 42
Kings Bay-ulykken 1962 SV Svalbard, Ny-Ålesund gruveulykke 1962-11-055. november 1962 21
«Høegh Aronde»-forliset xNO Atlanterhavet, ved Nordvest-Afrika forlis 1963-03-2121. mars 1963 15
«Etnefjell»-ulykken xNO Atlanterhavet, Nord-Atlanteren forlis 1968-10-3131. oktober 1968 30
«Silja»-forliset xNO Middelhavet, utenfor Toulon, Frankrike skipskollisjon 1969-07-2525. juli 1969 20
  • Skipskollisjon, 20 av mannskap på 39 omkom
Grytøya-ulykken TF Troms, Grytøya nær Harstad flyulykke 1972-07-1111. juli 1972 17
Asker-ulykken VI Akershus, Asker flyulykke 1972-12-2323. desember 1972 40
MS «Anita»s forlis xNO Atlanterhavet, utenfor
kysten av New Jersey 		forlis 1973-03-2222. mars 1973 32
  • Antatt dato
MS «Norse Variant»s forlis xNO Atlanterhavet, utenfor
kysten av New Jersey 		forlis 1973-03-2222. mars 1973 29
«Gaul»-forliset TF Finnmark, Nordkappbanken forlis 1974-02-088. februar 1974 36
Tretten-ulykken IN Oppland, Tretten ved Lillehammer jernbaneulykke 1975-02-2222. februar 1975 27
MS «Berge Istra»s forlis xNO Stillehavet nær Filippinene forlis 1975-12-3030. desember 1975 30
  • 13 norske skipsoffiserer, ellers hovedsakelig spansk mannskap
Nordsjø-ulykken 1978 xNO Nordsjøen helikopterulykke 1978-06-2626. juni 1978 18
MS «Berge Vanga»s forlis xNO Atlanterhavet, Sør-Atlanteren forlis 1979-10-2828. oktober 1979 40
  • Antatt dato
Alexander L. Kielland-ulykken xNO Nordsjøen, Ekofisk-feltet oljeplattform kantring 1980-03-2727. mars 1980 123
Mehamn-ulykken TF Finnmark, Nordkyn flyulykke 1982-03-1111. mars 1982 15
Vassdal-ulykken NL Nordland, Vassdalen (Narvik) snøskred 1986-03-055. mars 1986 16
  • Soldater under vinterøvelse
Brannen i Hotel Caledonien AG Agder, Kristiansand brann 1986-09-055. september 1986 14
Torghatten-ulykken NL Nordland, Torghatten flyulykke 1988-05-066. mai 1988 36
Måbødal-ulykken VL Hordaland, Måbødalen
i Eidfjord kommune 		bussulykke 1988-08-1515. august 1988 16
  • 12 svenske skolebarn og 4 voksne
Partnair-ulykken xNO Nordsjøen, Skagerrak
utenfor Hirtshals, Danmark 		flyulykke 1989-09-088. september 1989 55
  • 55 omkomne, minst 52 norske statsborgere
«Scandinavian Star»-ulykken xNO Nordsjøen, Skagerrak skipsbrann 1990-04-077. april 1990 136
  • Totalt omkom 158, hvorav 136 norske
Operafjellulykken SV Svalbard, nær Longyearbyen flyulykke 1996-08-2929. august 1996 141
  • Vesentlig russiske og ukrainske, ingen norske
«Leros Strength»s forlis xNO Nordsjøen, nær Stavanger forlis 1997-02-088. februar 1997 20
  • Bulkskip; 20 polske omkomne, ingen norske
Barentsburg-ulykken SV Svalbard, Barentsburg gruveulykke 1997-09-1818. september 1997 23
  • Gruvearbeidere fra Russland, Belarus (Hviterussland), Ukraina m.m.
Sleipner-forliset VL Hordaland, Sveio, nær Ryvarden fyr forlis 1999-11-2626. november 1999 16
Åsta-ulykken IN Hedmark, Åsta ved Rena jernbaneulykke 2000-01-044. januar 2000 19
MS «Rocknes» VL Hordaland, Vatlestraumen nær Bergen forlis 2004-01-1919. januar 2004 18
Terrorangrepet i Norge 2011 Oslo (Regjeringskvartalet) og
Buskerud: Utøya i Hole 		terrorangrep 2011-07-2222. juli 2011 77
Norge under koronapandemien 1NO hele landet pandemi, pågående 2020-01-012020– 3 908
  • Del av koronapandemien i 2019–2022
  • Døde pr. 23/8: 3.908 i Norge, nær 19.700 i Sverige, over 1,041 mill i USA, og over 6,476 mill. internasjonalt.
  • Nyhetsmagasinet The Economist mener det internasjonale dødstallet er betydelig underrapportert, se artikkelen Koronapandemien.
  • I august 2022 er smitten generelt på tilbakegang, men stadig har mer enn 40 land økende smitte, og 10 land har fortsatt økende tendens i dødstallene.

Koleraepidemiene på 1800-tallet

[rediger | rediger kilde]

Denne oppstillingen baserer seg på et sammendrag laget av Bjørn Davidsen[23]:

  • 1833 Kolerautbruddet Kristiania/langs Oslofjorden: 817 døde[23]
  • 1848–1849 Kolerautbruddet i Bergen: 619 døde[23]
  • 1849–1850 Øvrige deler av nåv. Hordaland: «over 600 døde»[23]
  • 1849–1850 Kolerautbruddet i Rogaland: 130 døde[23]
  • 1850 Nytt kolerautbrudd i Kristiania: 87 døde [23]
  • 1853 Enda et utbrudd i Kristiania: (minst) 1421 døde[23]
  • 1853 Spredning på Østlandet: usikkert antall døde[23]
  • 1854–1857 Tallrike lokale utbrudd sørover langs Oslofjorden: usikre tall for døde (bl.a. Drammen 21, Tønsberg 47)[23]
  • 1866 Nye tilfelle langs hele kysten fra svenskegrensen til Mandal: 54 døde[23]
  • 1873 Siste epidemi på Vestlandet: få døde, dog åtte i Bergen[23]

Andre sykdommer og epidemier

[rediger | rediger kilde]

Gjennom årene har tallrike influensaepidemier jevnlig vært hovedårsak eller medvirkende årsak til mange dødsfall, fordi disse rammer nokså hardt blant dem som allerede har et svekket immunforsvar.

Noen av disse epidemiene har rammet hardere enn andre. Asiasyken i 1957/1958 var en av disse. Hverken fugleinfluensaen (H5N1) i 2005 eller svineinfluensaen i 2009/2010 utviklet seg så ille som beskrevet i de verste scenarioene. Disse hyppige influensaepidemiene er derfor heller ikke tatt med i listene over.

Store bybranner

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over norske bybranner

Gjennom tidene har det forekommet store og omfattende bybranner i Norge. Fra middelalderen er tall på omkomne ikke kjent, men vi kan ikke se bort fra at flere av disse bybrannene kan ha tatt mange liv. Også bybrannen i Bergen i 1702 tok flere menneskers liv, men her er dokumentasjonen like mangelfull. Med unntak for to branner i Bergen under annen verdenskrig, er disse store bybrannene ikke med på listen over.

Sjøfolk under verdenskrigene

[rediger | rediger kilde]

Trefninger mellom krigsmaktene tok mange liv både under første og annen verdenskrig. Det gjaldt såvel militære som sivile fartøyer.

For tapene under første verdenskrig finnes en del tall i artikkelen Første verdenskrig til sjøs. Den norske marinen var i svært liten grad påvirket av krigen, tapene gjaldt i langt større grad handelsflåten og kysttrafikken. En del tall finnes hos Statistisk sentralbyrå.[24]

Under annen verdenskrig fant de største militære tapene sted under slaget om Narvik den 9.april 1940, da panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket, noe som sendte over 270 nordmenn i døden. Snart etter ble den norske krigsmarine avvæpnet, eller kom under okkupantenes kontroll. Enkelte fartøyer var likevel operative, og deltok i forsvar av Nortraships konvoifart i Atlanterhavet.

Det var under konvoifarten at de største tapene av sjøfolk fant sted; såvel norske mannskaper som andre allierte. Krigsseilerregisteret har oversikter over omkomne.[25] Mange nordmenn mistet også livet som deltakere i hjemmeflåten.

Andre katastrofer i utlandet der norske liv har gått tapt

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/10/19/411793.html
  2. ^ Biørnstad, Lasse (2. desember 2020). «Doggerland kan ha brukt lang tid på å synke i Nordsjøen. Noen områder kan til og med ha overlevd en enorm tsunami.». forskning.no. Besøkt 7. november 2023. «Men hvordan sank dette området i havet? For rundt 8150 år siden skjedde det en stor naturkatastrofe - som startet utenfor Norges vestkyst. | Dette var Storegga-raset, et digert undersjøisk ras som utløste en tsunami som feide over Nordsjøen og mot Storbritannia.» 
  3. ^ Jon Solem (3. september 2015). «Norgeshistoriens verste naturkatastrofe». Harvest Magazine. Besøkt 7. november 2023. «Det såkalte Gauldalsraset i 1345 antas å være norgeshistoriens største kjente naturkatastrofe. Som navnet tilsier skjedde det i Gauldalen, i dagens Sør-Trøndelag fylke. Ikke bare forårsaket det enorme ødeleggelser, det hadde også et hendelsesforløp, en dramaturgi, som kunne være hvilken katastrofefilm som helst verdig. Dette til tross er det hele lite kjent, en glemt tragedie, praktisk talt ikke omtalt i noe større historieverk.» 
  4. ^ «Ulukker i Selje». NRK.no - Fylkesleksikon. NRK. 6. mars 2001. Besøkt 7. november 2023. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2021. Besøkt 5. august 2017. 
  6. ^ Furseth oppgir 140 omkomne, omkomne også i Nordfjord og på Nordmøre. (Furseth, Astor (2006): Skredulykker i Norge. Tun forlag.)
  7. ^ Arthur Brox: Berg og Torsken bygdebok. Bind 1 - Gardshistoria. Berg og Torsken kommunar, Tromsø 1959 (s. 301, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  8. ^ «Kirkebøker: Tønsberg kirkebøker, SAKO/A-330/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1688–1760, s. 236-237». media.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 7. november 2023. 
  9. ^ «Ulukker i Selje». Allkunne (på norsk). Besøkt 2. november 2018. 
  10. ^ «28 mennesker har mistet livet i ras». Romerikes Blad (på norsk). 17. mars 2009. Besøkt 7. november 2023. 
  11. ^ a b «Norges største ras-ulykker». VG. 6. mars 1986. s. 10. 
  12. ^ heitmoller (5. februar 2021). «Storskaden på Andenes 6. februar 1821 – Dødsliste». Odd sin Blogg. Besøkt 7. november 2023. 
  13. ^ Romsdal Sogelag, Årskrift 1975.
  14. ^ https://www.auraavis.no/nyheter/tragedien-i-kleivgardan/s/1-37-3312079
  15. ^ Arctic mystery resolved after 135 years Aftenposten.no
  16. ^ Bjørn Davidsen (17. april 2001). «De møtte døden på St. Helen - en beretning om dampskipet "Norge"s forlis ved Rockall 28. juni 1904 (arkivert kopi)». Foreningen for Døvblinde. Arkivert fra originalen 22. juli 2005. Besøkt 1. juli 2005. 
  17. ^ DS «Richard With»s forlis 1941 fra Hurtigruta v/arkivverket Arkivert 29. juni 2015 hos Wayback Machine.
  18. ^ DS «Richard With»s forlis 1941, priv. historikkside Arkivert 14. juli 2015 hos Wayback Machine.
  19. ^ http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.8037580
  20. ^ NRK - Et glemt dødsfall
  21. ^ «Bombingen av Vallø». Besøkt 4. april 2022. 
  22. ^ Datoen 1. mars 1956 er bekreftet av Kjell Arvid Stølen, Nettansvarleg for Fylkesleksikonet (NRK Sogn og Fjordane).
  23. ^ a b c d e f g h i j k Bjørn Davidsen (13. februar 2001). «Da koleraen herjet i Norge (arkivert)». web.archive.org. Foreningen Norges døvblinde. Arkivert fra originalen 14. januar 2010. Besøkt 7. november 2023. 
  24. ^ SSB's årbok: Tap under første verdenskrig
  25. ^ Krigsseilerregisterets oversikt over tap av sjøfolk under annen verdenskrig
  26. ^ «Auschwitz II Birkenau». www.aktive-fredsreiser.no. Besøkt 3. desember 2022. 
  27. ^ Bjarte Bruland (30. november 2015). «Deportasjonen av de norske jødene». Universitetet i Oslo. Besøkt 7. november 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Katastrofer_og_store_ulykker_i_Norge&oldid=24712235»