Kanto-jordskjelvet
| Kanto-jordskjelvet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisinformasjon | |||
| Dato | 1. september 1923 | ||
| Magnitude | 8,3 på Richters skala | ||
| Dybde | 23 kilometer | ||
| Episentrum | Sagamibukta | ||
| Berørte områder |  Japan | ||
| Omkomne | 105 385 bekreftet omkommet (142 000 hvis antatt døde personer blir tatt med) | ||
| Tsunami | En 10 meter høy tsunami rammet Japan få minutter etter skjelvet | ||
| Posisjon | |||
 Kanto-jordskjelvet 35°06′N 139°30′Ø | |||
  Kanto-jordskjelvet (Japan) | |||
Kanto-jordskjelvet i 1923 (japansk: 関東大震災 Kantō daishinsai) rammet Kantoregionen på den japanske øya Honshu kl. 11.58 den 1. september 1923.[1] Skjelvet ble senere vurdert til å ha tilsvart 7,9 på Momentmagnitudeskalaen,[2] med episenteret under Sagamibukta.
Ifølge beretninger hadde skjelvet en varighet på mellom 4 og 10 minutter.[1] Jordskjelvet ødela store deler av Tokyo, havnebyen Yokohama, de omliggende prefekturene Chiba, Kanagawa og Shizuoka, og forårsaket omfattende skader gjennom hele Kantoregionen.[3] Minst 105 385 mennesker døde.[1][4][5] En stor del av dødstallene skyldtes branner som brøt ut etter skjelvet.[6][7][8]
Død og ødeleggelse
[rediger | rediger kilde]Branner og ildstormer
[rediger | rediger kilde]Ettersom jordskjelvet rammet ved middagstid, mens mange mennesker var i gang med tilberedelsen av måltider over ildsteder, så utbrøt det mange branner som kostet mange mennesker livet. Noen branner utviklet seg til ildstormer som bredte sig gjennom byen. Mange mennesker døde mens deres føtter satt fast i smeltet tarmac (et takmateriale).
Det største enkelte tap ble forårsaket av en ildtornado som oppslukte åpne arealer omkring Rikugun Honjo Hifukusho (et tidligere militært tøydepot der mange jordskjelvsofre hadde søkt tilflukt i) i midtbyen i Tokyo, hvor i alt 38.000 mennesker brant ihjel. Jordskjelvet ødela vannforsyningen overalt i byen og slukningsarbeidet tok omkring to hele dager inntil 3. september. Da var ca. 140.000 mennesker døde og 447.000 hus var ødelagte av brannene alene.[9]
Tyfon
[rediger | rediger kilde]En kraftig tyfon rammet Tokyobukten omkring samtidig med jordskjelvet, vindene fra tyfonen fikk brannene til å spre seg raskere.
Jordskred
[rediger | rediger kilde]Mange hjem ble begravd av jordskred i de fjellrike og kuperte kystområder i det vestlige Kanagawa-prefekturet, jordskredene drepte dessuten omkring 800 mennesker. En kollapset fjellskrent i landsbyen Nebukawa vest for Odawara, skubbet hele landsbyen, et passagertog med over 100 passasjerer og en jernbanestasjon i havet.
Tsunami
[rediger | rediger kilde]En tsunami med opptil 10 meter høye bølger rammet kysten ved Sagamibukta, Bosohalvøya, Izuøyene og østkysten av Izuhalvøya i løpet av minutter. Tsunamien drepte mange, blant annet omkring 100 mennesker langs Yuigahamastranden i Kamakura og omkring 50 mennesker på Enoshima-demningsveien. Over 570.000 hjem ble ødelagt, noe som gjorde omkring 1,9 millioner hjemløse. Evakuerte ble transportert med skip så langt vekk som til Kobe i Kansai-regionen.[10] Det ble talt 57 etterskjelv.
Alt i alt med jordskjelv, tyfon og branner var det 99.300 registrerte døde, mens ytterligere 43.500 var rapportert savnede.[11]
Fremmedfiendlige etterspill
[rediger | rediger kilde]Etter skjelvet erklærte innenriksdepartementet unntakstilstand og beordret politiet til å opprettholde offentlig orden. Instruksen advarte eksplisitt mot brannstiftelse og plyndring fra koreanske immigranter, uten noen begrunnelse. Med dette skulle slike rykter om koreanerne spre seg raskt i den engstlige befolkningen og førte til en rekke alvorlige angrep mot koreanere og de japanerne (f.eks. innbyggere i Okinawa) som ble forvekslet med det på grunn av aksenten.
I noen tilfeller ble opptøyene tolerert eller til og med støttet av politiet og militæret. I andre tilfeller ble koreanere beskyttet mot sinte folkemengder av offiserer på politistasjoner, og en overordnet politimann skal offentlig ha drukket vann fra en brønn som angivelig ble forgiftet av koreanere.
Ifølge en undersøkelse fra innenriksdepartementet ble 293 mennesker drept i opptøyene, inkludert 231 koreanere, 3 kinesere og 59 japanere. Imidlertid anslår anslag at antallet ofre er opp til 6.600. Det var senere 362 siktelser for drap, drapsforsøk, drap eller kroppslig skade, hvorav ingen var rettet mot medlemmer av politiet eller hæren, og de fleste resulterte i bare mildere straffer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c The 1923 Tokyo Earthquake and Fire (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 16. mars 2007.
- ^ «Earthquakes with 50,000 or More Deaths». 4. februar 2013. Arkivert fra originalen 4. februar 2013. Besøkt 4. april 2017.
- ^ «Rebuilding Japan». Time. 4. juli 2011. ISSN 0040-781X. Arkivert fra originalen 24. august 2013. Besøkt 4. april 2017.
- ^ «Tokyo Earthquake». webarchive.loc.gov. Arkivert fra originalen 20. februar 1998. Besøkt 4. april 2017.
- ^ «The 1923 Kanto Earthquake». 4. mars 2007. Arkivert fra originalen 4. mars 2007. Besøkt 4. april 2017.
- ^ «The Earthquake and Fires - The Great Kantō Earthquake.com». www.greatkantoearthquake.com. Besøkt 4. april 2017.
- ^ «The Great Kanto Earthquake of 1923». library.brown.edu (på engelsk). Besøkt 4. april 2017.
- ^ Taylor, Alan. «1923 Kanto Earthquake: Echoes From Japan's Past». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 4. april 2017.
- ^ Scawthorn, Eidinger, Schiff, red. (2005). Fire Following Earthquake. Reston, VA: ASCE, NFPA. ISBN 9780784407394. Arkivert fra originalen 28. september 2013. Besøkt 25. juli 2013.
- ^ "All Ships Aiding Relief," New York Times. September 9, 1923; WNET/PBS, Savage Earth: The Restless Planet video/broadcast television program
- ^ Larson, Erik (1999). «The Devil's Voice». Isaac's Storm: A Man, a Time, and the Deadliest Hurricane in History. New York, NY: Crown Publishers. s. 323. ISBN 0-609-60233-0.